Kjetil Siem hevder han i to år har vært lobbyist for Aleksander Čeferin, og det på oppdrag fra daværende NFF-president Yngve Hallén. Det betyr i så fall at begge kan ha brutt NFFs lov.
Kjetil Siem hevder han i to år har vært lobbyist for Aleksander Čeferin, og det på oppdrag fra daværende NFF-president Yngve Hallén. Det betyr i så fall at begge kan ha brutt NFFs lov.
Tekst Lars Johnsen og Andreas Selliaas
I nyeste utgave av Josimar skriver vi over 21 sider om spillet rundt presidentvalgkampen i UEFA. Kjetil Siem, strategisk rådgiver for FIFA-president GIanni Infantino, har arbeidet aktivt for at den relativt ukjente presidenten i det slovenske fotallforbundet, Aleksander Čeferin, skal bli UEFA-president. De fire største nordiske forbundene var først ute med å støtte ham. Motytelsen skal ha vært at Norden skal få EM i 2024 eller 2028 og at den svenske fotballpresidenten skal få en plass i UEFAs eksekutivkomité.
Denne uken har Kjetil Siem svart på anklagene i Josimar-dokumentaren. Han hevder selv at han ikke har drevet med skittent spill, men samtidig innrømmer han at han i to år har vært lobbyist for Čeferin, og at dette arbeidet har vært på oppdrag fra daværende NFF-president Yngve Hallén. På tidspunktet Siem startet lobbyarbeidet var han generalsekretær i NFF.
– Det er i så fall brudd på NFFs egen lov, sier idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner.
Uttalelsene
«Jeg hadde jo over tid på oppdrag fra NFF drevet lobby for Čeferin, det er riktig. Men det begynte altså nærmere to år før», uttalte Kjetil Siem til Fædrelandsvennen.
«Josimar fremstiller det som skittent å fremme en presidentkandidat på vegne av fotballforbundet, men det er jo det man gjør i politisk virksomhet. Det var jo NFFs vedtak», sa han til Dagbladet.
«Det var Yngve Hallén, daværende president, som spurte Alexander Čeferin første gang om han ikke kunne vurdere å komme innom UEFA- eller FIFA-styrene. Han vegret seg for det. Hallén ba meg følge opp dette og prøve å se om vi ikke kunne overbevise han om å stille for å få et godt nok demokratisk valg. Jeg gjorde det ganske ofte», sa han til TV2.
Siem hevder altså at det ligger et NFF-vedtak bak hans lobbyarbeid for Čeferin.
Det stemmer ikke.
– Nei, det foreligger ikke noe styrevedtak bak dette, sier NFFs visepresident Mette Christiansen.
To andre styremedlemmer Josimar har vært i kontakt med forteller at de er helt ukjent med Siems arbeid for sloveneren. Čeferin er et navn de først stiftet bekjentskap med da forbundene i Norge, Sverige, Danmark og Finland 3. juni i år gikk ut med en pressemelding om at de støttet Čeferins presidentkandidatur.
Daværende NFF-president Yngve Hallén bekrefter overfor Josimar at Kjetil Siems Čeferin-jobbing ikke var basert på et styrevedtak.
– Forankret hos meg
Yngve Hallén, som gikk av som president i NFF 29. februar, sier til Josimar at han og Kjetil Siem diskuterte mulighetene for å få fram kandidater til internasjonale verv. Čeferin var en av dem de snakket om.
– Og det orienterte jeg styret muntlig om, sier Hallén.
Men det finnes ikke noe vedtak?
– Nei for vi gjør ikke vedtak i slike saker, det skjer først når vi har bestemt oss for hvem vi skal stemme på.
Vi har kilder som satt i ditt styre som aldri har hørt navnet til Čeferin før.
– Det er ikke riktig. Jeg hadde runde der jeg fortalte om de andre europeiske nasjonene. Det var mange navn som ble nevnt.
Må det ikke foreligge et vedtak?
– Nei, det må være forankret hos meg.
Kan en president instruere generaksekretæren som han vil?
– Så lenge jeg holder styret mitt informert, ja. Når det gjelder valg, derimot, da skal det være en mer formell behandling.
I følge idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner er en slik opptreden ikke innenfor de fullmaktene presidenten og generalsekretæren in NFF har.
Hvilke spillerom har generalsekretæren og presidenten i NFF?
Generalsekretæren
– For å si det veldig enkelt: I et slikt tilfelle skal det helt klart foreligge et vedtak der grunnene til den valgte løsningen framkommer, sier tidligere NFF-president og UEFA-visepresident, Per Ravn Omdal.
Han påpeker at han ikke snakker saksspesifikt om Čeferin-saken. Han reagerer imidlertid på den økendende tendensen der administrativt ansatte tar eller tildeles innflytelse i fotballpolitiske beslutninger.
– Generelt er det en økning i at ansatte i fotballen er innblandet i det som har med valg og valgkamper å gjøre – både i Norge, UEFA og FIFA. At ansatte involverer seg og skaper andre agendaer, det er uheldig for den demokratiske prosessen. Ansatte skal ikke ha noen roller i forbindelse med valg eller valgkamper. Det er et veldig viktig skille, sier Ravn Omdal.
Tidligere NFF-president Sondre Kåfjord ønsker ikke å kommentere denne saken, men sier dette på generelt grunnlag om generalsekretærstillingen:
– Generalsekretæren skal fremme organisasjonens syn. Generalsekretæren har ikke noe mandat til å gjøre noe på vegne av NFF utover det som står i stillingsinstruksen eller er vedtatt på Tinget eller i styret. Det er ikke en politisk stilling, sier han.
Karen Espelund, som har ti år bak seg som generalsekretær i NFF, bekrefter Kåfjords beskrivelse av rollen.
– En generalsekretær kan ikke gjøre noe på eget initiativ utad. Personen skal gjennomføre det styret har vedtatt, men kan selvsagt ta initiativ overfor styret. Som generalsekretær opererer du innenfor de rammene til politikken som styret har lagt, sier hun.
I følge Kjetil Siem i intervjuet i Fædrelandsvennen, var hans lobbyvirksomhet for Čeferin «politisk virksomhet».
– Generalsekretæren skal ikke drive idrettspolitikk, han skal stå for den daglige administrative driften av forbundet og iverksette styrets vedtak, sier Gunnar-Martin Kjenner og henviser til NFFs lov § 4-4, spesielt (1) og (2).
Presidenten
Yngve Hallén mener at hans instruks overfor Kjetil Siem om å forsøke å få Aleksander Čeferin inn i et verv i internasjonal fotball, ikke trengte noen styrebehandling. Ifølge ham var det tilstrekkelig at han som president orienterte styret om arbeidet – en orientering flere i styret ikke husker har skjedd.
– Presidenten i Norges Fotballforbund har ingen mulighet til å fatte beslutninger på selvstendig grunnlagt. Han er styreleder. Han har ekstra tyngde i kraft av rollen som president, men skal ikke ta avgjørelser på egen hånd, sier Gunnar-Martin Kjenner.
Presidentrollen har noen særrettigheter – han har rett til å innkalle til styremøter og etter sedvane er det presidenten som representerer forbundet internasjonalt.
– Alle andre særrettigheter for presidenten, i likhet med de andre styremedlemmene, skal forankres i styrevedtak, eventuelt vedtak i arbeidsutvalget, sier Kjenner.
– Presidentrollen i Norges Fotballforbund er ingen operativ, utøvende rolle. Han er styreleder. Han har ingen egen beslutningsmyndighet, sier Karen Espelund.
Yngve Halléns forgjenger i presidentstolen har lik forstålse av presidentrollen som Espelund.
– Etter min forståelse av lovverket har presidenten ikke noen selvstendig fullmakt, verken overfor generalsekretæren eller andre. Hans fullmaktsutøvelse må basere seg på styrevedtak eller tingvedtak, sier Sondre Kåfjord.
NFF-presidenten kan dermed ikke instruere generalsekretæren som han vil «så lenge styret er orientert», slik Yngve Hallén hevder,
– Å arbeide internasjonalt for å fremme kandidaturet til en bestemt kandidat til UEFAs styre ligger langt utenfor NFFs daglige administrative arbeid og følgelig langt utenfor generalsekretærens arbeidsoppgaver. Skal generalsekretæren utføre en slik oppgave krever det et klart og entydig styrevedtak, og ikke bare behandling i form av en orienteringssak. Du kan si det slik: Jo lenger utenfor generalsekretærens kjerneområde oppgaven ligger, jo strengere krav stilles det til styrets delegasjonsvedtak, sier Kjenner.
– Arbeidsdelingen mellom styre og administrasjon er helt avgjørende. En generalsekretær skal ikke ta eller få en politisk rolle. Og, like viktig er det at politikerne holder seg til politikken og overlater driften til administrasjonen, sier Ravn Omdal.
Oppdatering:
Kjetil Siem sier følgende:
– Jeg har operert på instruks fra fotballpresident Yngve Hallén og lobby har kun handlet om å be Čeferin stille som kandidat. Ikke noe annet enn det. Du kan snakke med Yngve Hallén om dette. Yngve var opptatt av å skape rom for demokrati og flere kandidater. Når kandidatene foreligger avgjør styret og presidenten hvem det skal stemmes på.