Det er på Vestlandet det skjer for tiden. Brann skal ut i kvartfinale i Champions League mot Barcelona og forbereder seg som om de skulle møte Røa i Toppserien. Supernaivt eller klokkertro på egne ferdigheter? I mellomtiden har FK Haugesund reddet profilerte Avaldsnes fra konkurs.
Tekst: Herman Berg
Josimar er i gang med et ukentlig nyhetsbrev om kvinnefotball, og dette blir det første med fokus på det som skjer her hjemme på berget. Vi har kalt det opp etter Sif Kalvø fra Hatlane i Ålesund, Norges første fotballproff på kvinnesiden. Den utrolige historien om Sif, som var fotballproff i Italia i tre år på 70-tallet, har selvsagt vært omtalt i Josimar.
Hun spilte blant tre kamper på det europeiske kvinnelaget, samt landskamper for Italia sommeren 1975 under pseudonymet Silvana Kalvoa.
Dette er snart 50 år siden. Norge har i årene som er gått, etablert seg som en toppnasjon innen kvinnefotball. Men etter hvert som andre fotballnasjoner har våknet er vi ubønnhørlig blitt presset nedover på FIFA-rankingen. I den siste oversikten er vi på 16. plass, den laveste rangeringen gjennom tidene for et norsk kvinnelandslag på seniorsiden i fotball. (herrelandslaget er på 44. plass…)
Alt er likevel ikke bare mørkt. Renommeet som en nasjon i verdenstoppen har Norge til en viss grad beholdt, og har noen av de fremste stjernene som fortsatt befinner seg i toppklubber i Europa, og Toppserien har lenge har scoret høyt omdømmemessig. Sportslig leder for Brann Kvinner, Aleksander Olsen, forteller at i England ble Toppserien rangert som en av de fem fremste europeiske ligaene frem til i fjor sommer.
Dette har blant annet betydning for attraktiviteten til toppseriespillere fra WSL-toppklubbene. I dag er vår nasjonale liga ansett å være på nivå to sett med engelske øyne.
– Toppserien har et relativt godt befestet rykte i internasjonal kvinnefotball. Når vi nå har reist litt i Europa, har vi merket at den norske ligaen fortsatt oppfattes som ganske kompetitiv, sier Olsen.
Han kan si det med litt tyngde nå som Brann har spilt i Champions League-pulje med Lyon og avansert til en kvartfinale der de møter Barcelona i mars. Både Kolbotn, Røa og LSK Kvinner har nådd kvartfinaler i CL tidligere (Kolbotn semifinale i 2006/07), men ikke etter at den nye modellen med puljespill ble etablert i 2021.
Brann ble nummer to i årets puljespill og tapte kun én kamp (borte mot Lyon)
Scouseren Martin Peter Ho (33) har da også virkelig gjort furore som hovedtrener i Brann. Med bakgrunn fra kvinnelag i Everton, Liverpool og Manchester United har han satt seg i respekt og inngitt tillit etter at han erstattet Olli Harder fra New Zealand et stykke ut i 2023-sesongen. Ho har fått spillergruppen til å prestere 100 prosent, og vel så det. Det har vært mye terping på intensitet og tempo, spesielt uten ball.
– Vi har vel ikke 18 spillere på et så høyt nivå at vi kan spille jevnt med Lyon og Barca hele tiden, men i perioder viser vi at vi greier å takle dem. Det er viktig for oss å ikke endre hvordan vi spiller, selv om vi møter internasjonale topplag. Hadde vi flyttet presshøyden lavere eller drastisk endret vår taktikk for å spille en jevnest mulig kamp, hadde vi jo aldri fått et svar på hvor vi står i forhold til de beste i verden. Vi forbereder oss mot Barcelona som vi skulle gjort mot Røa i Toppserien, hevder han.
Aleksander Olsen tror dessuten på en annen betydelig endring fremover. Det blir ikke kun et fåtall toppklubber, som Barcelona, Lyon, Chelsea og Wolfsburg, som kommer til å rekruttere alle de største talentene.
– Det har til nå vært en litt for stor nivåforskjell til den gruppa med klubblag som ligger rett bak de aller beste. Utviklingen i kvinnefotballen tror jeg blir slik at det blir flere og bedre spillere som kommer til å gjødsles utover flere klubber, sier han.
Hvis Brann fortsetter fremgangen og overgår alle forventninger kan det bli finalespill på hjemmebane i 2026 eller 2027. Ifølge TV 2 ønsker NFF å arrangere Champions League-finalen for kvinner på Ullevaal stadion i løpet av to til tre år. Fotballforbundet har søkt tidligere uten å lykkes, men UEFA skal nå være svært positive, hevder den norske TV-kanalen.
Gro Tvedt Anderssen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i NFF, opplyser til Josimar at de fortsatt har litt tid på seg.
– Søknadsfristen er 21. februar, søknaden er ikke sendt, skriver Anderssen i en e-post.
Reddet av FKH
For Avaldsnes, som har vært en viktig del av norsk toppfotball siden 2011, vil det imidlertid være en god stund før de igjen kan drømme om Mesterliga-spill. De deltok i Champions League tre ganger og møtte da både Barcelona og Lyon. I tillegg ble klubben fra Karmøy norgesmester mot Vålerenga i 2017, var i to cupfinaler som tapende finalist og klarte tre ganger sølv (2015-2017) og bronse i Toppserien i 2020.
I 2022 og 2023 var John Arne Riise trener, noe som ga over snittet mye medieoppmerksomhet både for den tidligere stjernespilleren, vestlendingene og norsk kvinnefotball generelt.
Nå er Avaldsnes flyttet ned til 1. divisjon på grunn av økonomiske problemer. Klubben er imidlertid reddet fra konkurs med en gjeld på 3,5 millioner kroner. Regningen har FK Haugesund plukket opp. Den 13. desember 2023 ble Avaldsnes Toppfotballs klubblisens trukket tilbake som følge av brudd på NFFs krav om positiv egenkapital.
– Vi har lenge jobbet med å få til et samarbeid i 2024, neste år blir vi formelt én klubb hvor vi overtar Avaldsnes helt og holdent. Inntil videre er vi to juridiske enheter, som har ett lag i 1. divisjon og ett i 2. divisjon, sier FK Haugesunds daglige leder Martin Fauskanger.
– Vi har inngått avtale alle kreditorer og fått på plass en nedbetalingsplan. Avaldsnes har lenge blitt holdt kunstig i live, sier Fauskanger.
Tidligere investor Arne Utvik sier til Josimar at han synes reisen med Avaldsnes har vært helt fantastisk.
– Vi traff hoppkanten med relativt få midler. Det eneste er at det skulle ha vært dratt litt lenger, samarbeidet med FK Haugesund burde vært inngått for 5-6 år siden, mener han. Arne Utvik estimerer at han har svidd av mellom 30 og 40 millioner kroner på fotballeventyret på Karmøy.
– Det har vært gøy, og bedriften vår har hatt råd til det. Det jeg har vært mest stolt over, er de tre årene vi deltok i Champions League på rappen. Det var målet jeg satte meg og langt viktigere enn å vinne Toppserien, sier han. Dessverre tapte de hver utslagsrunde i CL med store sifre i perioden 2016-2019.
Han mener de kunne ha spist kirsebær med RBK, Brann og VIF, men i dag tror han løpet muligens er kjørt. De etablerte klubbene er for alvor er kommet på banen og har langt større ressurser til disposisjon.
Til tross for gjeld og nedbetalingsplaner, har Avaldsnes likevel et budsjett på 11-12 millioner kroner i 2024-sesongen.
– Det ligger nok ganske høyt der oppe når det gjelder lagene i 1. divisjon. Vi tar et betydelig økonomisk ansvar i forbindelse med denne satsingen. Det koster å henge med på damesiden i norsk toppfotball, og vi håper regionen og næringslivet støtter opp. Det er viktig for oss å ikke bloddope dette prosjektet, eksempelvis gjennom subsidier fra herresatsingen. Midlene som kommer inn skal øremerkes, sier han.
På herresiden spiller FK Haugesund i Eliteserien. Martin Fauskanger medgir at det har vært viktig for klubben å etablere et topplag på kvinnesiden og at de derfor har måttet ta et utfordrende strategisk veivalg.
– Det er jo noen av de mest kjente klubbene i Norge som fortsatt sliter med å etablere seg helt i toppen. Det er jo et nåløye. Han tenker da eksempelvis på Molde, som fortsatt har seniorlag i 2. divisjon kvinner, i likhet med FK Haugesund.
– Vi kunne ha valgt en strategi hvor vi satset de nærmeste fire årene på opprykk selv, med tap på et par millioner hvert år. Vi har til nå vært gjeldfrie, men synes likevel det er en bedre løsning å innfri gjelden til Avaldsnes på 3,5 millioner kroner og etablere oss i 1. divisjon. Det er uansett ikke realistisk med opprykk de første årene, spår Martin Fauskanger i FK Haugesund.
