Skremsler og press
Saudi-Arabia bruker taktikkboka til Qatar for å stilne kritiske stemmer i menneskerettighetsspørsmål.
– De prøver å skremme oss.
Det sier Joel Odigie til Josimar. Han er generalsekretær i Afrika-avdelingen til den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen (ITUC) og går ikke av veien for å bruke harde ord mot Saudi-Arabia og måten landet behandler den mektige fagforeningen på. Den representerer 191 millioner arbeidere over hele verden. I en fersk rapport fra Saudi-Arabia omtales Odigie ved navn, noe han hevder er en del av et større mønster av skremsler.
I slike offentlige rapporter er det helt uvanlig å navngi enkeltpersoner. Når det gjøres, er det ofte for å statuere et eksempel – «vi veit hvor du bor», sagt med autokratiets språk.
Hvorfor skremmer Saudi-Arabia angivelig en fagforeningsleder åtte år før de skal arrangere VM? I et komplekst nett av byråkratiske prosedyrer og juridiske argumenter finmaler det arabiske kongeriket allerede fortellingen om migrantarbeidere og arbeidsreformer i forkant av 2034-turneringen. Det vil bli et VM som vil kreve bygging av infrastruktur i en skala vi aldri har sett før. Og de bruker taktikkboka til Qatar.
– Saudi-Arabia prøver å få oss til å bevege oss mot der Qatar til slutt havnet, der de hevder, med støtte fra ILO, at kafalasystemet er skrotet, sier Mustafa Qadri fra arbeidstaker- og menneskerettighetsorganisasjonen Equidem.
– Kjenner du til filmen Groundhog Day, der en mann gjentar det samme om og om igjen? Dette ligner på forrige VM og oppladningen til det.
Qatars «småpenger»
For å være vertskap for VM i 2034 gjennomfører Saudi-Arabia en rekke
megaprosjekter: 15 splitter nye eller ombygde stadioner, en ørkenby, en megaflyplass og en generell overhaling av infrastrukturen. Under økonomisk press vil kanskje ikke kongeriket fullføre alle disse prosjektene. Jobben med å komme dit faller på migrantarbeidere fra Sørøst-Asia og Afrika.
De kommer til å slite i varmen for å bygge hotellene, flyplassene og de skinnende fotballtemplene. I fjor beskrev Josimar skjebnen til arbeidere fra Bangladesh som streiket i sci-fi-byen Neom etter at lønnen deres ikke ble utbetalt. De ble oppsagt der og da. En pakistansk ingeniør døde på stedet, og familien hans måtte kjempe for å motta noen form for kompensasjon.
Qatars omveltning fra ørkenstat til VM-vert kostet 220 milliarder dollar. Det er småpenger sammenlignet med regningen for VM i Saudi-Arabia i 2013.
Press fra alle kanter
I Saudi-Arabia utgjør migrantarbeidere en tredjedel av befolkningen. De kommer gjerne fra ressurssvak bakgrunn og har ofte begrenset forståelse av de få rettighetene de har i Saudi-Arabia. Mange behersker ikke arabisk, mange er ikke digitalt kyndige.
Saudi-Arabia ønsker ikke en gjentakelse av det globale fokuset Qatar fikk fra media og menneskerettighetsorganisasjoner for sine overgrep mot migrantarbeidere, men Saudi-Arabia er allerede under granskning. I to separate klager levert til ILO har fagforeninger anklaget Saudi-Arabia for utbredte overgrep mot fremmedarbeidere, inkludert tvangsarbeid, diskriminering og lønnstyveri.
I juni 2024 sendte Builders and Wood Workers International (BWI) inn en klage om brudd på ILO-loven. Et år senere slo BWI og ITUC seg sammen for å sende inn en ny klage, som beskrev systematiske overgrep, inkludert passinndragelse, gjeldsslaveri og 18–20 timers arbeidsdager. Klagene gjaldt hovedsakelig afrikanske ansatte i bygg- og husholdningssektoren.
ITUCs generalsekretær Luc Triangle sa: «Fagforeningene ber ILOs styrende organ om å opprette en undersøkelseskommisjon, ILOs mest alvorlige og vidtrekkende ansvarlighetsmekanisme. Omfanget og alvorlighetsgraden av bruddene krever dette. Vi kan ikke tolerere at enda en migrantarbeider dør i Saudi-Arabia.»
– Da klagen ble sendt inn, utøvde Saudi-Arabia alle slags diplomatisk, politisk og administrativt press på alle landene fra det globale sør som signerte, forteller Odigie.
Tidligere denne måneden avfeide Saudi-Arabia anklagene og benektet at de brøt ILO-konvensjonene. Det arabiske kongeriket argumenterte – nesten over 64 sider – at de deltar i sosial dialog og har rullet ut et robust lovverk. Saudi-Arabia så ut til å antyde at selve eksistensen av lovgivning var nok til å frikjenne landet fra brudd på arbeidstakernes rettigheter.
– Hvis Saudi-Arabia hadde innført reformer, ville de med stolthet ha bedt folk komme og se. De er redde for at folk skal stille spørsmål om hva de har gjort. Hvordan er dere i dialog når dere utfører represalier mot de menneskene dere skal snakke med? Hva slags dialog er det? De har tidligere også lagt press på afrikanske regjeringer, sier Odigie.
Kanonføde for Russland
Samtidig sa Saudi-Arabia at utvalget av brudd fagforeningene påpekterett og slett var for lite. De hevdet også at kafala – det beryktede arbeidssystemet som er utbredt i Gulfen, og som gir arbeidsgivere nesten ukontrollert makt over arbeidsinnvandrere – er erstattet av «et moderne mobilitetsrammeverk» – og det ni år før VM sparkes i gang.
Saudi-Arabia sier de bare har mottatt 88 klager lokale myndigheter om tvangsarbeid i 2024 og 2025. Og de vil heller fokusere på «tonen i debatten».
De anklaget ITUC for en «konfronterende tilnærming» og siktet til Odigies språkbruk. «Arbeidere blir behandlet som om de er bruk-og-kast-varer i Saudi-Arabia. De drar derfra levende og kommer tilbake i kister.»
Det er svært uvanlig at en stat går etter et fagforeningsmedlem, men også en del av et større mønster av skremsler mot ITUCs Afrika-avdeling, argumenterer fagforeningen. Odigie kommer ikke til å gi seg uten skikkelig kamp. Han kaller Saudi-Arabias målrettiede skremesler «en politisk og administrativ fatwa». «Hvor som helst du ser denne fyren, ta ham.»
– Jeg kommer ikke til å gi meg. La folk si at livene til Afrikas svarte befolkning ikke betyr noe, at de er ofrede mennesker som kan takle det, at vi er slaver, vi vil fortelle dem at vi ikke er det. Vi vil fortelle dem at våre brødre og søstre som har dødd, vil få rettferdighet, og de som fortsatt lever og arbeider, må holde seg i live.»
Klagen under artikkel 24, som dreide seg om manglende betaling av 20 000 migrantarbeidere, jobber seg gjennom ILO-mekanismene, men den andre klagen – under artikkel 26 – kan føre til opprettelsen av en undersøkelseskommisjon, den høyeste instansen i ILO-universet. Den kommer med en kostnad på 500 000 dollar, en betydelig sum for en pengeknapp organisasjon.
Likevel trenger Saudi-Arabia bare å se over grensen for å forstå hvordan man skal håndtere trepartssystemet med fagforeninger, medlemsstater og ILO.
I 2014 begynte søkelyset på Qatar-VM å skifte fra bekymringer om påstått korrupsjon, klima og fotballkultur til migrantarbeidernes situasjon. Enda verre var det at to mektige fagforeninger, BWI og ITUC, klaget til ILO og anklaget gulfstaten for «omfattende og systematiske brudd» på arbeidernes rettigheter.
Tre år senere lovet Qatar reformer, og klagen ble henlagt.
Kafala-systemet ble avskaffet på papiret, og ILO fortalte verden om Qatars arbeidsreformer. Josimar har vært i Qatar en rekke ganger før, under og etter VM, og dokumentert at arbeidsreformene var papirreformer – de hadde ikke blitt implementert.
Den dag i dag er rekrutteringsgebyrer, passbeslag, mangel på helseforsikring, lange arbeidsdager, uhygieniske forhold, lønnstyveri og mangel på juridisk representasjon fortsatt utbredt i Qatar. Fagforeninger er ennå forbudt, og streikeretten eksisterer ikke.
To år etter VM-finalen befant Shahin, en migrantarbeider fra Bangladesh, seg i den qatarske ørkenen der han solgte brukt elektronikk. Han ventet fortsatt på å motta utestående lønn for å ha hjulpet med å bygge finalestadionet i Lusail . I fjor avdekket Josimar at fremmedarbeidere, som var arbeidsledige etter nedgangen i byggebransjen etter VM, ble rekruttert av den russiske hæren som kanonføde i Russlands krig mot Ukraina.
Saudi-Arabias departement for arbeid og utvikling har ikke besvart Josimars henvendelser.