Skyggen

Nesten ingen utenfor Barcelona hadde hørt om Tito Vilanova for et år siden. Nå får «den usynlige mannen» ansvaret for å følge opp suksessen til Pep Guardiola.

Tekst Stian Skaar

Da Barça-spillerne satt i garderoben på Camp Nou i november i fjor, klare til å dra til Milano for å møte AC Milan i Champions League, fikk de sjokkbeskjeden.
–Tito blir ikke med. Han skal straks opereres for å fjerne en svulst i spyttkjertelen, informerte en av lagets leger.
Samtidig som flyet til Milano letter fra El Prat ikke lenge etter, blir Vilanova trillet inn i operasjonssalen på Vall d’Hebron-sykehuset i Barcelona. Assistenten til Guardiola hadde et par uker tidligere fått beskjed av legen om at klumpen han kjente i halsen var en kreftsvulst. Den måtte opereres ut så fort som mulig. Likevel – dagen før avgangen til Milano hadde Vilanova vært med på treningen på klubbens treningsanlegg Ciudad Deportiva Joan Gamper som vanlig. Guardiola var én av få som visste om kreftsvulsten – han hadde fått vite om det ti dager tidligere, sammen med den nærmeste familien til Tito. Det var holdt hemmelig innad i klubben. Heller ikke klubbens fotballdirektør, Andoni Zubizarreta, visste om svulsten. Meldingen om Vilanovas operasjon ble sendt ut mer eller mindre samtidig som legene startet inngrepet. Operasjonen ville avdekke hvor alvorlig svulsten var. Etter en lang operasjon ble det endelig sendt ut en kort melding om at operasjonen var avsluttet – og vellykket.

– Tito ønsket ikke at dette skulle bli kjent før i dag. Han ville komme på treningene og være med på det daglige livet til laget, selv mens han gjennomgikk mange undersøkelser. Tito vil klare dette, akkurat som Abidal. Dette var den verste dagen – en operasjon er alvorlig – men legene har gjort en god jobb og vi vet at alt gikk bra. Tito er en utrolig person. Han er veldig sterk. Nå håper vi bare at alt går bra etter operasjonen, slik at han kan leve et normalt liv igjen, sa Guardiola på pressekonferansen før kampen i Milano.

Guardiolas tvillingbror
Veien videre for Vilanova var svært usikker. Klubben ba om ro rundt treneren, som var forventet å være sykemeldt i minst tre-fire uker. I hjemmekampen mot Real Zaragoza uka etter hasteoperasjonen kom alle spillerne ut på Camp Nou med T-skjorter med teksten «Tito, vi skal beseire denne også». Måten spillergruppa hyllet Vilanova i intervjuer i denne perioden viste ekte følelser og omtanke for assistenten, som Thierry Henry i sin tid døpte «Guardiolas tvillingbror».

Da Vilanova kom tilbake på treningsfeltet – bare 15 dager etter operasjonen – kom det også plutselig og uventet. Éric Abidal, den franske backen som selv kjemper med kreft i leveren, kom bort og ga Tito en god klem, og smilene og applausen satt løst blant spillerne.
– Det er helt utrolig. Han er nesten den samme som før operasjonen. Dette er sesongens beste nyhet og en utrolig motivasjon for oss videre, sa Xavi Hernández.
Comebacket på treningen kom bare fire dager før sesongens første El Clásico, så her må vi kunne snakke om både sagmugg og sirkushester. Og ganske riktig: Selv om det bare ble sagt at Tito Vilanova og hans kone Montse Enchaure «kanskje» ville bli med laget til Madrid, endte det med at Vilanova ikke bare ble med laget, men faktisk kom og satte seg på trenerbenken på Santiago Bernabéu noen minutter ut i kampen. På den ledige stolen ved siden av Pep Guardiola.

Vilanova måtte likevel ha en lengre rehabiliteringsperiode, og ble ikke med til VM for klubblag i Japan. Han måtte nøye seg med å ringe Guardiola for å diskutere taktikk og analyse før kampene. Da Barcelona slo brasilianske Santos i finalen, dedikerte spillerne og trenerne seieren til sin gode venn og kollega. Senere var det Vilanova som Guardiola trakk fram da han vant prisen som årets trener på en grandios FIFA-galla i Zürich i januar.

– Med hele mitt hjerte dedikerer jeg denne prisen til Tito Vilanova, min venn, kollega og assistent. Du stolte på meg. Du viste lojalitet og troskap. Selv om du ikke alltid er i nærheten i disse dager, er du alltid der. Denne er for deg!

I slutten av april ga Pep Guardiola beskjed om at han ikke ønsket å forlenge kontrakten med Barcelona. Nesten øyeblikkelig annonserte klubben at Tito Vilanova skulle bli hans etterfølger.

Ligger helst lavt
Francesc «Tito» Vilanova i Bayó har alltid likt seg best i en mer tilbaketrukket rolle. Han beskrives som stille og avbalansert, høflig, diskret og hardtarbeidende. Noen kaller han sjenert – selv om han alltid sier det han mener. Han liker seg definitivt ikke i søkelyset til mediene. Han er heller ikke den som fremhever seg selv. Det er svært sjelden han har gitt intervjuer i sin rolle som assistent – et unntak var da Guardiola var suspendert fra benken i Champions League-kvartfinalen mot Bayern München i 2009. Pep fikk ikke lov til å komme i garderoben før kampen og kunne ikke gi instrukser til benken.
– Laget forberedte seg godt til denne kampen sammen med Pep Guardiola, så det var ikke vanskelig for meg å ha denne oppgaven, sa Tito etter 1-1-kampen som brakte Barcelona til semifinalen. Stille og forsiktig. Lojal. Ydmyk.

Faktisk takket Tito Vilanova i fjor nei til å bli hyllet av ordføreren i den lille fødebyen hans. Ønsket var å markere Vilanovas rolle i som sikret Barcelona ligagull og Champions League-suksess – men Tito ønsket ikke oppmerksomheten.

– Han sa at han ikke hadde gjort noe viktig, og at det var mennesker som bønder og eldre, mennesker som har jobbet og stått på hele livet, som fortjente det mer enn han, fortalte ordfører David Font.

Fortellingene fra barndommen lyder velkjente for mange av de som har nådd langt i fotballen. Ballen var alltid i nærheten.

– Han sparket ballen i timesvis. Og de stakkars naboene klaget aldri. Noen ganger sa han at han skulle sparke litt – og så holdt han på i to timer. Han var besatt av fotball, fortalte en stolt far i et intervju med El Periódico. Og denne gleden og besettelsen vedvarer:

– Når jeg leverer Adrià (sønnen) på skolen og drar til Ciudad Esportiva, sier han alltid det samme til meg: «Pappa, du drar ikke på jobb, du skal spille, du skal ha det gøy, og du gjør det du elsker å gjøre i livet.» Og han har helt rett, har Vilanova sagt.

Firerbanden
Tito møtte to år yngre Pep i La Masia, huset bak det nordre målet på Camp Nou der unge talenter fra landsbygda utenfor Barcelona tidligere bodde og trente. Året var 1984. Begge kom fra små landsbyer, Guardiola fra Santpedor og Vilanova fra Bellcaire d’Empordà. Det er verdt å nevne at Jordi Roura, som nå har rykket opp til å bli Vilanovas assistent, og Aureli Altimira, som også er en del av trenerteamet i klubben, også bodde i La Masia i denne perioden. Sammen med Pep og Tito var de en gjeng som ble beryktet for å sette pris på gastronomiske nytelser.

Snart beveget Guardiola og Vilanova seg i ulike retninger. Riktignok lot Johan Cruyff begge få spille i en treningskamp i 1989 – Pep med nummer 4 på ryggen i første omgang, Tito med nummer 4 på ryggen i andre omgang. Men mens Guardiola var på vei mot en fremtid som en stjernespiller i hele Katalonias klubb, fikk aldri den offensive midtbanespilleren Vilanova noen offisielle kamper for A-laget. I stedet for å være tålmodig og vente på muligheten, dro han videre til en karriere i Figueres (der Roura og Altimira også spilte), Celta Vigo, Badajoz, Mallorca, Lleida, Elche og Gramenet. Han fikk et titalls kamper i La Liga, men totalt sett må spillerkarrieren kunne karakteriseres som middelmådig – i hvert fall sammenlignet med karrieren til vennen fra Santpedor.

En kneskade gjorde at Tito la opp i 2002. Vilanova dro tilbake til «blaugrana», og trente klubbens Cadete B-lag (U15), der han instruerte og veiledet spillere som Pique, Fabregas og Messi. Så fulgte noen år i lavere divisjoner. I 2007 ble han med Guardiola til Barça B. Det endte med opprykk til 3. divisjon i 2008, og da Pep ble valgt som etterfølgeren til Frank Rijkaard, ringte han sin gamle venn og ba han om å bli med på utfordringen som hans assistent også på A-laget.

Moden for oppgaven?
Ikke engang foreldrene til Tito Vilanova visste at det var sønnen som skulle etterfølge Guardiola på Camp Nou.
– Vi skulle akkurat dekke på bordet og husket på at det skulle være en pressekonferanse med Pep. Vi satte på tven og hørte Sandro Rosell si at Tito ville bli den nye hovedtreneren. Vi sa begge «Hva?!» og ble sittende lenge med munnen åpen, fortalte far Joaquim til El Periódico.
Deretter gikk Joaquim og kona på jobb som vanlig.

– Vi er veldig glade, men vi er også spente siden det er en viktig jobb. Uansett er den viktigste nyheten for oss at dette betyr at kreften er borte, sa Titos far, tidligere ordfører i den lille byen Bellcaire d’Empordà, med bare 660 innbyggere.

Guardiola spurte Vilanova samme kveld som Chelsea slo Barcelona ut av Champions League: – Jeg ba Tito komme inn på kontoret mitt, og så spurte jeg hva han tenkte om å bli manager i FC Barcelona. (…) Han er den som har hjulpet meg til å bli manageren jeg er i dag. Folk har ikke sett hva han har kommet igjennom – livet har utfordret han, men han følte seg sterk nok og han ville framover, sa Guardiola på pressekonferansen før finalen i Copa del Rey.

Bare tre dager etter at Pep stilte spørsmålet til sin venn og assistent, annonserte president Sandro Rosell at Tito Vilanova ville få ansvaret for å fortsette den utrolige suksessen som han selv har vært med på å skape.

– Hvorfor Tito? Fordi han er modig. Dette er en stor, krevende utfordring på grunn av det vi har oppnådd og det vi skal oppnå. Han kan dette, han kjenner til vår idé og han har opplevd klubben fra innsiden. Som Pep har sagt – vår suksess fram til nå er delvis på grunn av ham, sa Barças fotballdirektør Andoni Zubizarreta da Vilanova signerte toårskontrakten med klubben i sommer.

– Vi nølte ikke da Andoni foreslo Tito. Det er mange grunner til det: Fordi han representerer den fotballideologien vi ønsker; for hans kvaliteter som medmenneske; fordi han er en veldig kompetent person, med klare ideer om fotball som han klarer å formidle; og fordi han har vært en Barca-mann hele sitt liv og har klubben i blodet, sa president Rosell, og la til:
– Spørsmålene var bare om helsa var god nok, og om han virkelig ønsket å gjøre dette. Tito Vilanova er sterk som en okse, og da jeg spurte direkte om han gledet seg til dette, kunne du se det i blikket hans – han gleder seg, sa Barça-presidenten.

Mourinho slenger med leppa
17. juli 2012 – samme dag som FC Barcelona startet sesongoppkjøringen – holdt klubben en direkteoverført pressekonferanse med klubbens nye hovedtrener. Knapt én måned etter at Vilanova signerte kontrakten med Barça, kastet lokale, nasjonale og internasjonale journalister seg over ham etter at fotografene hadde latt biltz-lampene lyne og fått sine bilder. I løpet av det første kvarteret kom det tre spørsmål om forholdet til José Mourinho. Og det problematiske forholdet mellom Barcelona og Real Madrid. Vilanova svarte, men ga klart uttrykk for at det er på tide å komme seg videre – snart ett år etter Mourinhos finger i øyet i den spanske supercupen. Hendelsen som gjorde Pep Guardiolas assistenttrener kjent for hele verden.

Forholdet til Real Madrid er og vil alltid være blant de første spørsmålene manageren til FC Barcelona vil måtte svare på. Men situasjonen er om mulig enda mer spesiell for Tito Vilanova. Jose Mourinho kalte ham med forakt for «Pito» Vilanova i etterkant av skandalen på Camp Nou. «Pito» er slang for penis. «Pito Vilanova? Tito Vilanova, ja? Jeg vet ikke hvem denne personen er,» sa Mourinho. Det førte til et stort problem mellom klubbene, innad i det spanske landslaget, og mellom tilhengerne. Da nyheten om at Vilanova hadde kreft kom i november i fjor, måtte den Real Madrid-vennlige sportsavisen Marca stenge kommentarfeltet på avisens nettsider.

Ironisk nok kunne nettopp José Mourinho faktisk hindret at Tito Vilanova fikk sjansen som trener i Barcelona. Da klubben jaktet på etterfølgeren til Frank Rijkaard i 2008, var portugiseren én av flere som ble vurdert som mulige. Mourinho jobbet som kjent på 90-tallet som tolk og assistenttrener i Barcelona under Bobby Robson og Louis Van Gaal. Men etter at Barças sportsdirektør Txiki Begiristain i all hemmelighet reiste for å snakke med Mourinho og finne ut om han var den rette for klubben, forsvant brått sjansen for at «The Special One» skulle komme tilbake til Katalonia. Begiristain oppfattet Mourinho som arrogant og uten ønske om å endre sin provoserende framtoning, verken på eller utenfor banen. Det stemte ikke med Barças verdier. I stedet valgte klubben å ansette Pep Guardiola, eks-stjernespiller, men uten vesentlig trenererfaring. Senere har det kommet fram at Mourinho ville hente inn Guardiola som assistenttrener om han hadde fått jobben. Hadde det skjedd, hadde ikke Tito Vilanova vært sjef i dag.

På lånt tid?
Nå er det Tito Vilanova som skal spille hovedrollen. 42-åringen har allerede endret stil i sin nye rolle. På utsiden. I fire år som assistenten til velkledde Guardiola satt Tito med treningsklær på benken, ved siden av en hovedtrener med Armani-dress med perfekt snitt, lekre skjorter og stilrene slips, kanskje en elegant grå ullgenser på en kald kveld. Kontrasten var stor til mannen ved siden av – Vilanova med vide treningsbukser, pique-skjorte med klubblogo, hvite joggesko og kanskje en boblejakke. Men da kontrakten som gir Vilanova rollen som hovedtrener ble underskrevet, stilte Tito opp i dress, skjorte og slips. Han så kanskje litt ukomfortabel ut, slik han også til tider virket i møtet med mediene i starten. Den katalanske avisen El Periódico brukte tittelen “Tito kler seg som Pep”. I sommerens treningskamper har en svart pique-skjorte uten klubblogo vært Vilanovas faste antrekk, som oftest kombinert med mørke bukser og svarte, skinnende sko.

Klubben vil helst vinkle på kontinuiteten Vilanova betyr – det snakkes om Barcelonas versjon av «boot room» – og at det fortsatt vil snakkes katalansk på benken til Barcelona. Det siste handler vel så mye om politikk som om sport – som det ofte gjør i Barcelona. Klubben ble i 1925 utestengt i seks måneder etter at publikum buet den spanske nasjonalsangen i protest mot diktatoren Primo de Rivera, som akkurat hadde forbudt bruken av det katalanske språket. Undertrykkingen av regionens kultur og språk fortsatte etter at Franco gikk seirende ut av den spanske borgerkrigen, og varte i stor grad helt til generalens død i 1975. Det ga regionalismen og separatismen god grobunn – selv om Barça i mange år ble styrt av Madrid-vennlige administratorer.

Likevel har aldri katalanske trenere vært en viktig del av Barcelonas historie før Guardiola. Klubben har tvert imot helt siden starten vært dominert av utenlandske trenere. Tito Vilanova er bare den 14. katalanske treneren til Barça – dessuten har de fleste av de katalanske vært i sjefsstolen i ganske kort tid, gjerne bare noen måneder. Gjerne i påvente av en annen, ikke-katalansk trener. Enkelte spekulerer i at dette vil bli skjebnen også til Tito Vilanova.

Vil kopien kopiere originalens suksess?
– Etter fem år er det rart at ikke Pep er der når jeg kommer på jobb. Slik vil det nok føles i hele år, sa Tito Vilanova i juli.

– Jeg og Pep var enige om fotball 99,9 prosent av tiden. Jeg følte meg aldri som en assistent, for jeg deltok i alt, sa Vilanova.
Tito ledet treningene. Han hadde en styrende hånd over videoanalysene av kommende motstandere og deres ulike trekk, spillestil, styrker og svakheter. Minimum de to siste kampene til motstanderne analyseres grundig, gjerne av flere trenere. Noen mapper inneholder over 100 eksempler på hvordan motstanderne spiller – så velges det ut noen klipp til spillerne.
– Vi prøver å forberede oss på samme måte til hver eneste kamp. Det spiller ingen rolle om vi møter Hospitalet eller spiller en finale på Wembley. Vi jobber med taktikk og strategi på samme måte og gir spillerne den samme mengden informasjon, fortalte Vilanova i Graham Hunters bok om Barcelona.
Tito ser mye fotball og henter gode eksempler fra en rekke ligaer.
– Vi ser et trekk vi liker, og så tar vi det med til treningsfeltet, har han sagt.
Med Vilanova er Barcelona også sikre på en fortsettelse av filosofien med en forholdsvis liten spillerstall, der unge spillere helst skal komme opp fra la cantera – klubbens ungdomsavdeling. Det er en filosofi katalaneren Vilanova er stolt over.
– Mange lag vinner kamper, men ikke med 70 prosent spillere fra egen ungdomsavdeling, og ikke med å spille som vi spiller, mener han.

Tito Vilanova er forhåpentligvis gjennom den tøffeste perioden i livet sitt. Kreften. Det er også modig, mange vil kalle det dumdristig, å ta over Barcelona etter Guardiola, klubbens mest suksessrike hovedtrener gjennom tidene.

– Det vil bli vanskelig å gjenta de siste fire årene, sa en ærlig Vilanova da han ble introdusert som Barcelonas nye trener. Men han vil helt sikkert gjøre et ærlig og ydmykt forsøk.

Kilder: El Periódico, La Vanguardia, fcbarcelona.com, guardian.com, Wikipedia, Graham Hunter: «The Making of the Greatest Team in the World», Jimmy Burns: «Barça – A People’s Passion»