«Spiller så lenge kroppen holder»

Da 32 år gamle Haitam Aleesami returnerte til norsk fotball og KFUM før 2024-sesongen var det nok ingen som så for seg at han skulle stige til værs og utligne til 1-1 for Bodø/Glimt mot Borussia Dortmund i Champions League to år etter foran «Den gule veggen», Europas største ståtribune for fotball med plass til rundt 25 000 supportere.

For det var jo ikke så lenge siden han hadde vært klubbløs det siste halvåret av 2023. Deretter fulgte en god sesong i KFUM, men likevel.

Som forsvarsspiller er Aleesami i utgangspunktet sjelden den som er avbildet på de norske avisforsidene, og hvert fall ikke når klubbene hans før KFUM var to klubber nordmenn ikke har noe særlig forhold til: Russiske Rostov og Apollon Limassol fra Kypros.

Hvordan endte han Hatiam Aleesami opp på den aller største scenen igjen i såpass voksen alder?

Josimar utgave 3/2026 er under arbeid. Nøkkelord: Marseille, Venezia, Liverpool, Bosman, klubbeierskap m.m. Abonnement ordner du HER

«Ville tilstander i Oslo-fotballen»
Haitam Aleesami vokste opp på Holmlia og spilte for klubben med samme navn som drabantbyen da han var ung. Han var mye på fotballbanen, fritiden besto egentlig bare av å spille fotball. Sammen med kompisene utviklet han vinnervilje, ferdigheter og ærgjerrighet i et miljø der «alle» ville opp og frem.

På Bjerke videregående skole var Ronny Holm Haitams trener. Samme Holm var også assistenttrener i Skeid på denne tiden. Han anbefalte Haitam å dra på et prøvespill med juniorlaget. Haitam var ikke akkurat én av få som var gira på å bli Skeid-spiller – 60 stykker møtte nemlig opp i håp om å gjøre Nordre Åsen til deres neste hjemmebane.

– Det var helt ville tilstander i Oslo-fotballen på den tiden. Skeid, Lyn og Vålerenga hadde også opp mot 50 spillere på trening. Det var sjokkerende! På Nordre Åsen skulle vi spille 11 mot 11. Det ble jo fire ellevere totalt, to på banen og to utenfor banen. Jeg måtte bare vise frem det jeg hadde. Det var mange gode spillere som ikke kom med videre i Skeid, hele opplegget var brutalt, sier Haitam.

Han ble en del av juniorlaget i Skeid, den gangen som sentral midtbanespiller. En alvorlig kneskade på A-lagets daværende venstreback gjorde at han måtte vikariere der, og det gikk riktig så bra.

– Klassisk at jeg som den eneste med venstrebein måtte ta den oppgaven, sier Haitam og smiler.

– At jeg ble venstreback var skjebnen min. Jeg var nesten som en ving på A-laget til Skeid, utgangsposisjonen min var høyt og bredt i banen og jeg fikk utfordret mye i én-mot-én-situasjoner.

Haitam gjorde sakene sine såpass godt på venstreback-plass i Skeid at han ble hentet rett fra 2. divisjon til eliteserieklubben Fredrikstad sommeren 2012 for å erstatte Benjamin Dahl Hagen.

Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER

Drømmedebut i plankebyen
FFK-debuten kunne ikke gått særlig mye bedre. Fredrikstad vant 2-0 mot Tromsø, Haitam spilte hele kampen og hadde attpåtil en målgivende pasning til kaptein Tarik Elyounoussi. Den påfølgende høsten endte derimot på verst tenkelige vis for Fredrikstad. De rykket ned til 1. divisjon.

Det var likevel et stort steg opp for Haitam å komme til en klubb der alt var mer tilrettelagt enn i Skeid. Han lærte også mye om hvordan spillet i kulissene foregår på det aller øverste nivået, med økonomiske utfordringer og trenersparkinger som hovedingrediensene. I tillegg var Fredrikstads 4-4-2-formasjon der de forsvarte seg i lav blokk for å overleve i ligaen, noe helt annet enn den langt mer offensive fotballen han hadde vært med på i Skeid.

Å gå rett fra 2. divisjon til det som da het Tippeligaen var tøft, men Haitam følte han klarte seg bra fysisk, samtidig som han merket at kynismen og aggressiviteten var noe helt annet enn på nivå tre. Alt gikk liksom så mye fortere, spillerne var smartere og forflyttet beina hurtigere, og kvaliteten generelt på spillet var noe helt annet.

Etter to år i 1. divisjon med Fredrikstad ble IFK Göteborg neste stopp. Her opplevde Haitam «et vanvittig trøkk på tribunen, «jeg kunne knapt prate med nestemann ved siden av meg på banen», han var med å kjempe i toppen av Allsvenskan, han var fast på laget og ble også svensk cupmester. I tillegg ble han tatt ut på landslaget.

«Nå ødela jeg»
For Haitam ble det noen helt spesielle kamper med flagget på brystet. I likhet med for eksempel Torbjørn Heggem og Sondre Langås i dagens landslag, hadde han aldri vært innom noe ungdomslandslag før han debuterte på A-landslaget som 24-åring i Norges 2-0-seier over Malta.

Malta-kampen har ikke gått inn i noen historiebøker, det gjorde derimot Haitams to kommende landskamper mot Italia og Ungarn.

Norge måtte vinne kvalifiseringskampen mot Italia i Roma for å komme seg til EM, Italia var allerede kvalifisert til det kommende europamesterskapet i Frankrike.

Alexander Tettey ga Norge ledelsen halvveis inn i første omgang. Med 17 minutter igjen ledet Norge fortsatt 1-0, men så skjedde det som ikke skulle skje og som mange fortsatt husker godt.

Et innlegg fra Sebastian Giovinco endte opp hos Haitam, som bare skulle bryste ballen ned til keeper Ørjan Nyland. Haitam beskriver det som skjedde videre selv:

– Ørjan nølte med å komme ut og plukke ballen, Alessandro Florenzi leste hva som skjedde, kom mellom oss og scoret. Da ble det 1-1. Det gikk kjapt, men det første jeg rakk å tenke var «fy f…, nå ødela jeg», dette var muligheten for å komme til mesterskap. Vi endte med å tape 1-2, men min involvering ble hovedfokuset etter kampen.

– Føltes det urettferdig at du ble hovedfokuset?
– Jeg er mann nok til å stå i stormen og media skal få lov til å synse og mene. Det er en del av gamet. Jeg analyserte situasjonen i ettertid og så hva jeg kunne gjort annerledes, men generelt slet vi veldig i den kampen. Jeg synes jeg gjorde en veldig god kamp frem til akkurat den situasjonen da Italia scoret. Vi ble overkjørt og de drepte oss med innlegg i Antonio Contes klassiske 3-5-2-formasjon med voldsomt trykk fra sidene mot vår bakre firer. Vi kunne lagt om til 3-5-2 vi også da vi ledet sånn at vi kunne hatt vingbacker med kortere vei opp til deres vingbacker som kunne hindret innlegg. Vi lå jo bare og forsvarte oss og rensket unna, og hadde knapt spill på deres banehalvdel.

I intervjusonen etter kampen sa Haitam at det er «Bare å beklage overfor lagkamerater og hele Norge».

– Jeg har sett større stjerner gjøre minst like store tabber som det jeg gjorde. Man må bare stå i det. Den situasjonen kommer aldri til å definere meg som spiller, selv om noen eksperter kanskje vil mene det.

I etterkant fikk Haitam noen meldinger der folk sa at han var «ræva», samtidig var det mange som skrev at de syntes han var Norges beste venstreback.

De påfølgende playoff-kampene mot Ungarn er også noe mange husker. Haitam satt på benken i 0-1-tapet mot ungarerne på Ullevaal Stadion, men var tilbake i startelleveren i bortekampen.

Norge tapte som kjent 1-2 i en kamp som blant annet huskes for at midtbanespiller Markus Henriksen spilte i en ny og ukjent rolle som spiss, mens Ungarns keeper Gábor Király sto i mål med joggebukse.

– Det var mye som skjedde i kulissene som jeg ikke vil gå inn på i detaljer siden det omhandler folk jeg er glad i. Inngangen til kampen var absolutt ikke korrekt og måten alt var lagt opp på. Ingen er feilfrie i fotballen eller som mennesker, men jeg kan se for meg at mange har tatt lærdom av det som skjedde. Det var en tøff bortekamp der vi ikke fikk til spillet vårt og det vi ville få til.

Kaos i Italia
Haitams gode prestasjoner i Sverige og for landslaget ble uansett lagt merke til utenfor Skandinavia. Sommeren 2016 signerte han for Palermo i Serie A. For alle norske calcio-elskere var det etterlengtet med en nordmann i Italias øverste divisjon igjen, fem år etter Erik Huseklepps opphold i Bari.

Og det er noe ekstra spesielt med Italia for Haitam. Han hadde fulgt Serie A siden han var liten, med Juventus som favorittlag. Å ha sagnomsuste Stadio Renzo Barbera som hjemmebane med fjellene i bakgrunnen var «helt magisk».

Det første møtet med italiensk fotball som fersk Palermo-spiller kommer Haitam aldri til å glemme. Han hadde stått opp grytidlig for å fly til Italia og landet klokka syv på morgenen. Sammen med agentene hans dro de til hotellet like ved stranda og la fra seg all bagasjen. Han rakk å tenke «Wow, dette skal bli bra», før han møtte lagkameratene og støtteapparatet. De forberedte seg til siste treningskamp før sesongens første offisielle kamp i Coppa Italia.

Haitam skulle ikke spille, men spiste lunsj med Palermo-gjengen. Han kom raskt i snakk med den svenske midtbanespilleren Oscar Hiljemark. Sammen så de at en stor gjeng gikk ut av lunsjsalen sammen med trenerteamet. Gjengen satte seg ned og dro frem både lighter og en pakke med Marlboro.

Haitam så på Oscar Hiljemark og spurte:

– De der må være fysioterapeuter, eller?

Hiljemark svarte raskt:

– Nei, det der er spillere. Velkommen til Italia!

En forfjamset Aleesami spurte tilbake:

– Så de sitter der og røyker foran trenerne?

Hiljemark nikket og bekreftet og svarte: «Sånn er det bare».

– Jeg var i sjokk, sier Haitam når han nå forteller om hendelsen.

– Du hadde ikke blitt sett på som en fotballspiller i Norge hvis du hadde blitt tatt for å røyke sigaretter. Men de gjorde det samme i Frankrike og på Kypros, det var en del av kulturen.

Ved de mest ekstreme tilfellene så Haitam spillere som løp inn i dusjen for å røyke.

– De hadde røyket siden de var 13-14 år og var avhengige. Det er jo idrettsutøvere som trener bra, de er atleter som gjør det bra på løpe- og styrketester, men de kommer fra en kultur som sier at det er helt vanlig å røyke.

Utenfor banen fikk Haitam sjeldent gå i ro. Han tok ofte på seg caps, hettegenser og solbriller for ikke å bli gjenkjent. De gangene noen likevel dro kjensel på ham, ble han stående i godt over en halvtime for å ta bilder og prate med fotballgale italienere.

Han mener de tøffeste kampene var mot et Juventus-lag med Gianluigi Buffon i mål, Paulo Dybala i mellomrommet, samt Leonardo Bonucci som midtstopper – og Napoli med Jorginho, Marek Hamsik og Lorenzo Ingsigne på laget. Inter var derimot ikke i nærheten av å være like gode som de er nå.
– Det første året i Palermo var fantastisk for meg personlig, selv om vi rykket ned. Det kom bud på meg fra andre Serie A-klubber, men presidenten Maurizio Zamparini ville ikke selge.

Haitam forteller at Zamparini var en veldig bra mann som tok godt vare på ham. Samtidig husker han at det var kaotiske tilstander med fem forskjellige trenere i hans første år i Palermo.

– Alle som jobbet med Zamparini eller for Palermo har nok bare gode ord å si om ham som person, men så har vi jo galskapen i fotballen… De vurderte ikke utvikling, det var kun snakk om resultater og å overleve i Serie A. Så han at det var en trener som ikke vil få laget til å overleve, så var det bare rett inn med nestemann.

I løpet av Haitams tre år i Palermo var det ti forskjellige trenere. Hvordan opplevdes det som spiller?

– Jeg har alltid vært opptatt av utvikling. Av de ti trenerne jeg hadde var to eller tre opptatt av det. Han ene var Roberto De Zerbi. Han er den jeg har lært desidert mest fotball av. Den andre var Roberto Stellone. Disse to var kanskje de to eneste med personlighet og karakter. De turte å stå imot presidenten og si at det ikke bare handler om resultater, du må bygge et lag og prøve å vinne kamper ved å utvikle spillere.

Haitam opplevde at de andre trenerne han hadde i Palermo snakket mest om kontringer, dødballer, forsvare seg i lav blokk, klarere unna og å spille på lav risiko.

– Det var ikke noe mer plan enn det. Struktur og avstander var veldig viktig. Det var som å spille sjakk der man skulle spille seg helt frem til mål. Mistet du ballen 3-4 ganger som kantspiller ble trenerne helt gale. Vi lå med elleve mann bak og kontrollerte alt av prioriterte rom. Alt handlet om å overleve i Serie A – og det gikk utover spillergruppa.

Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER

En kynisk fotballverden
Etter «tre fine år i et ferieparadis» ventet nok en topp 5-liga for Haitam. Også i Amiens var han fast på laget. Det var mer fart og fysikk i Ligue 1 enn i Serie A, eller «kaosfotball», som Haitam omtaler det som.

I Frankrike ønsket angrepsspillerne å gjøre alt selv, det var mange én-mot-én-situasjoner og de snakket ofte om å «faire la difference» – altså utgjøre en forskjell.

Frankrike opplevdes mer stabilt enn Italia, men Haitam opplevde en «splittet spillergruppe» i Nord-Frankrike.

– Når ting ikke gikk bra kom alle karakterene frem, når vi vant var alt greit. Det var flere egoister der, jeg fikk for alvor smake på en kynisk fotballverden, det var ikke akkurat det samholdet som vi har i Skandinavia.

I kampene mot Paris Saint-Germain møtte Haitam blant andre Neymar og Kylian Mbappé. Etter et 1-4-tap mot PSG i Paris tenkte han bare «Wow!». Han ble blåst av banen da han fikk oppleve farten til Mbappé og drivet til Neymar på såpass nært hold.

– Jeg tenkte at de gutta der fortjener alt av penger de tjener. De to og Eden Hazard er de tre jeg har spilt mot som virkelig har skilt seg ut.

Amiens rykket til slutt ned til Ligue 2 den sesongen. Haitam trivdes ikke med fotballen i Frankrike og terminerte kontrakten i Amiens etter ett år.

Deretter dro han til Rostov i Russland. Haitam dro alene i starten av korona-pandemien da samfunnet var stengt ned. Han husker det som et «fint og lærerikt år i en godt organisert klubb».

Siste stoppested før returen til Norge ble Apollon Limassol på Kypros. Det føltes trygt, godt og varmt med over 300 soldager i året. Haitam og familien koste seg i shorts og t-skjorte i desember og hadde «to fantastiske år».

Retur til Norge
Etter at han gikk klubbløs siste halvår i 2023 ble altså KFUM neste stopp. Haitam hadde spilt litt midtstopper før, men det var på Ekeberg han ble rendyrket i rollen. Solide leveranser i deres midtforsvar i 2024 førte til at Bodø/Glimt hentet ham.

35 år gamle Haitam var på banen i 9 av 12 kamper i Glimts Champions League-eventyr forrige sesong. Han fikk spille mot favorittklubben Juventus igjen, før han altså scoret mot Borussia Dortmund foran 81 365 tilskuere.

Kontrakten til eldstemann i Glimt-troppen varer ut 2027. Hva tenker han om livet etter karrieren?

– Jeg vil spille så lenge kroppen holder, så vil jeg jobbe på feltet etter at jeg har lagt opp – enten som hovedtrener eller assistenttrener, sier Haitam, som allerede har fått smake litt på treneryrket gjennom å ha vært trener for Holmlias A-lag i 4. divisjon i flere år.

– Jeg vil bidra til utvikling og hjelpe spillere med å få en god karriere.

Saken er basert på et intervju Haitam Aleesami gjorde i podkasten Bærumsball.

Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER