Stabilitet på maktens premisser

Det bygges stadioner og investeres tungt i fotballen i Marokko. Men bak fotballens glansbilder undertrykkes et ulmende sinne fra unge demonstranter og jordskjelvofre.

Tekst og foto: Buster Kirchner – i Rabat, Marokko

Omtrent 40 kilometer nordøst for Casablanca, Marokkos største by, er byggingen av det som etter planen i 2028 blir verdens største fotballstadion i full gang.

Hassan II Stadion er i dag en ufremkommelig byggeplass, men når arenaen om få år er ferdigbygget, skal dets tribuner kunne huse astronomiske 115 000 tilskuere.

Det er her Marokko ønsker at VM-finalen 2030 skal spilles, for i det nordafrikanske kongedømmet handler stort sett alt om VM, hvis vertskap Marokko deler med Spania og Portugal etter de innledende kampene i Sør-Amerika.

Det blir andre gang i VM-historien at et afrikansk land er VM-vert, og Marokkos mange fotballglade innbygger håper i skrivende stund på at FIFA kikker i retning Afrika når finalearena skal bestemmes.

VM-sluttspillet blir kulminasjonen av et tiår der Marokko har avholdt stadig flere fotballmesterskap

I november var kongedømmet vert for kvinnenes U17-VM, i desember Afrikamesterskapet for menn (AFCON) og i mars – for tredje gang på rad – også Afrikamesterskapet for kvinner (WAFCON).

Legg til klubb-VM i 2022 samt det faktum at flere afrikanske landslag ofte avvikler sine hjemmekamper i Marokko, siden de ikke evner å møte Det afrikanske fotballforbundets (CAF) strenge stadionkrav. 

I...