Straffekonken er i gang

I april fylte Josimar 16 år. Siden 2009 har vi utgitt et uavhengig tidsskrift med høye journalistiske ambisjoner. Etter flere år lange ekstraomganger, der vi har stått helt på kanten av stupet økonomisk, skal det avgjøres. Det er tid for straffekonk.

Alle som er glad i fotball vet at det er lite som slår fotball på sitt beste.

Seiersmålet på overtid. Klemmene man har fått og gitt på tribuner i pur lykke til folk du aldri hadde sett før eller skulle se igjen siden. Eller når man som barn fikk sitte oppe ekstra lenge på en hverdag fordi det var landskamp på TV.

Kamper i norsk toppfotball har utviklet seg til å bli en spektakulær affære – takket være de norske supportermiljøene. Over hele landet, i runde etter runde, er vi vitne til stemningsfulle opptog mot stadion, tifo-kunstverk i toppklassen og fulle supportertribuner, inkludert borteseksjoner, som gjør kampene til store opplevelser.

Vi trenger 1000 nye abonnenter. Ballkontroll får du HER.

Toppledere i fotballen kaller Eliteserien «et produkt». De som har gjort «produktet» til noe mer enn to ganger 45 minutter fotball og kamp om tre poeng, de som gjør en fotballkamp til en opplevelse, er de norske supportermiljøene.

Likevel, når de protesterer mot den mest gjennomgripende endringen i fotballen slik vi kjenner den, et upålitelig verktøy som ble innført på et styremøte ingen husker noe fra, på et styremøte der protokollen mangler, blir de demonisert. Når de tar tribuneengasjementet inn i medlemsdemokratiets rammer blir de kalt ensaksaksjonister.

Årets fotballting ble en seier for NFF-ledelsen, men et tap for fotballen.
Det føyer seg inn i en lang rekke med selvmål fra fotballedere med tvilsomme hensikter og manglende ryggrad.

Fotballen har lenge vært til salgs til høystbydende. Men det er først de siste årene vi virkelig har sett rekkevidden av konsekvensene. I år vant Qatar Champions League-finalen, for et par år siden var det De forente arabiske emirater som stakk av med pokalen.

Vi har hatt verdensmesterskap som er blitt bygget av moderne slaver, uten at det har stoppet NRK og TV 2 fra å vise turneringen. I 2034 er det Saudi-Arabias tur. Det blir som Qatar på anabole steroider, eller som The Guardian skrev etter tildelingen, det å gi Saudi-Arabia VM kan minne om «corporate manslaughter». Les det en gang til. Et av livets store høydepunkter, VM i fotball, er blitt en drapsmaskin fordi Fifa ønsker å blidgjøre en sjeik i Gulfen. Det er der vi er i dag. Men er det problematisk? Ikke hvis du spør de toneangivende mediene, og kampene fra Saudi-Arabia kan du sikkert se på NRK.

Det er supportermiljøene som har opptrådt mest redelig i debattene som har preget fotballen. Norske klubbsupportere har vist hvordan fotballen kan representere den kulturelle bevegelsen fotball faktisk er. Norske klubbsupportere representerer en av de viktigste grasrotbevegelsene i samfunnet. Og nå er medlemsdemokratiet i fare. Sterke krefter i maktens korridorer leter etter måter å begrense vanlige klubbmedlemmers mulighet til innflytelse.

Vi sitter med en følelse av at spillet ikke lenger er allemanseie, at krefter som er mindre opptatt av fotballens idé, og mer opptatt av dens kommersielle kraft, har kuppet sporten vi elsker.

Kanskje dette er slutten på veien for fotballen slik vi kjenner den og Josimar.

Straffekonken er i gang. Nå er det opp til deg.

Vi trenger 1000 nye abonnenter. Ballkontroll får du

For verktøykassen vår er tom. Vi har snakket med politikere fra fløy til fløy som alle har sagt det samme; Josimar fortjener pressestøtte. Ingenting har skjedd.

Vi har ringt milliardærer og forsøkt å overbevise dem om at Josimar er verdt å satse på, uten å komme noen vei.

Josimar har i dag nesten 4000 norske og internasjonale abonnenter. Det er ikke nok til en stabil drift slik at vi kan benytte arbeidstiden vår på journalistikk. I perioder har vi nesten brukt like mye tid på å ringe tidligere abonnenter, som vi har gjort på journalistikk. Norske fotballelskere fortjener et presseorgan som både tar fotballen – og dem – på alvor.

Vi kunne ha lagt ned Josimar i stillhet. Spleis og lignende tiltak har vi egentlig aldri vurdert seriøst. Men vi tenkte at vi skylder publikum å gjøre dem oppmerksomme på at nå kan det være over. Vi er like motiverte i dag som for 10 år siden, men isflaket vi har stått på de siste årene, er i ferd med å forsvinne.

Dette er sannhetens øyeblikk og den er ikke til å misforstå:

Vi er nødt til å ha et mer solid fundament for å fortsette.

Vår journalistikk er ressurskrevende, og for oss er det ikke et alternativ å legge lista lavere.

Denne kampanjen starter i dag og varer ut juni. Vi trenger 1000 nye abonnenter for å fortsette. Klokka tikker, straffekonken er i gang.

det rimeligste koster 499 kroner i året.

I 16 år som uavhengig tidsskrift har vi dekket norsk og internasjonal fotball som fagfelt, kulturfenomen, samfunnsaktør og forretningsområde. Nå kan det være over.

Takk for at du tok deg tid til å lese. Nå håper vi at du vil bidra til mer kritisk, undersøkende og uavhengig journalistikk i en tid der det aldri har vært viktigere.