Men med liten åpenhet rundt overganger, har presse og publikum ingen mulighet til ettergå den informasjonen man får servert.
Leder 3/2019: Med liten åpenhet rundt overganger, har presse og publikum ingen mulighet til ettergå den informasjonen man får servert av aktørene.
«Han er verdt et tresifret antall millioner», sa Stabæks sportssjef Inge André Olsen etter at fjorårets toppscorer Franck Boli brassesparket inn sitt første eliteseriemål i 2019. Litt ekstra stolte er «De blaa» av at spissen som opplever så stor suksess «har vært i Stabæk siden han var 16».
Ivorianeren kom fra et norskeid akademi i hjemlandet og flyttet til Norge som 17-åring for å spille fotball på heltid i Stabæk. Hvordan var det egentlig mulig å flytte ham permanent til Norge når Fifa har forbud mot internasjonale overganger for mindreårige?
Akademiet Boli kom fra eies av selskapet Sport-Consultant AS, der Harald Grape er hovedaksjonær. Han er advokatpartner til fotballagenten Ole Petter Drevland. Drevland var initiativtakeren bak akademiet i Elfenbenskysten, og forsvarer for Inge André Olsen under rettssaken i Asker og Bærum tingrett, der Olsen sammen med tre andre fotballedere sto tiltalt for grovt bedrageri i «overgangssaken». Drevland er, sammen med sin agentpartner Jack Karadas, agent for den ivorianske Stabæk-spissen.
Men Karadas representerte Stabæk da Franck Boli i 2015 ble solgt til en klubb i Kina for «et tosifret antall millioner». Deler av overgangssummen skal ifølge medieoppslag ha tilfalt selskapet som eier akademiet i Elfenbenskysten.
Det gir grunn til å stille spørsmålet: Sitter trioen Grape/Drevland/Karadas på alle sider av bordet og kontrollerer hele næringskjeden, inkludert pengestrømmen?
Da ivorianeren returnerte til Norge og skrev under for Aalesund i 2016, ble overgangen i norsk presse omtalt som «en låneavtale mellom klubben i Kina og Aalesund». Men det stemmer ikke. Franck Boli ble på ferden mellom Kina og Sunnmøre registrert som amatørspiller for en klubb i hjemlandet. Overgangen til Aalesund var altså en permanent overgang, ikke et lån – en permanent overgang uten overgangssum, ikke fra klubben i Kina, men klubben i Elfenbenskysten.
Klubben i Elfenbenskysten der Franck Boli ble registrert som amatørspiller heter Williamsville AC. Den eies også av Sport-Consultant AS.
Men i denne overgangen representerte Jack Karadas spilleren.
Franck Boli forteller til Josimar at han ikke skrev under for Williamsville da han var hjemom etter oppholdet i Kina – han var bare i Elfenbenskysten på ferie. Han spilte heller ikke et eneste minutt fotball der.
Var overgangen fra Kina via amatørstatus i hjemlandet til Aalesund i realiteten det som internasjonalt omtales som en «bridge transfer»? En «bridge transfer» er en betegnelse brukt når man ruter en overgang via en klubb som agenter eller investorer eier eller på annet vis kontrollerer – slik at de selv sitter igjen med pengene som er i omløp.
Etter én sesong i Aalesund var Franck Boli plutselig tilbake i Stabæk – som bosmanspiller. Hva var grunnen til at Aalesund bare skrev en ettårskontrakt med en spiller de visste var kanongod, som hadde hatt en markedsverdi på minst ti millioner kroner ett år tidligere – en spiller de attpåtil ikke hadde betalt overgangssum for? Ville det ikke ha vært en god investering å skrive en femårskontrakt med målgarantisten fra Elfenbenskysten som da var 22 år? Ble noe avtalt på bakrommet?
Og hvordan kan Franck Boli ha gått fra å være verdt «et tosifret antall millioner» i 2015 til null kroner i 2016 og 2017 for så å ha en verdi på «et tresifret antall millioner» i dag?
Dersom all relevant informasjon rundt overganger – summer, videresalgsklausuler, kontraktslengder, agentenes roller og så videre – hadde vært offentlig, kunne man i mye større grad ha fått svar på disse spørsmålene. I stedet fikk historien om at Franck Boli kom til Aalesund på lån spre seg, både i riks- og lokalpressen, fordi en aktør i overgangen fôret media med akkurat denne usannheten.
Men med liten åpenhet rundt overganger, har presse og publikum ingen mulighet til ettergå den informasjonen man får servert.
Dersom NFF og øvrige fotballorganisasjoner ønsker en ryddig bransje, er det på høy tid å innføre nådeløs åpenhet, som Terje Svendsen lovte da han ble president i NFF, rundt overganger. Informasjon om kontrakter, summer og roller burde offentliggjøres umiddelbart etter at en transaksjon er gjennomført.
Men man må ønske å rydde opp. Og viljen synes å være fraværende. Taperen er fotballen.