Tysk innovatør

Bayer Leverkusens selvlærte trener, Roger Schmidt, har tatt høyt press til et helt nytt nivå.

Tekst Frode Lia

«Nothing is new in football» pleide den tidligere Lillestrøm-treneren Joe Hooley å si til sine spillere. Spissformulert riktignok. Men han hadde likevel et poeng. Går man igjennom fotballens taktiske historie ser man idéer gjenta seg med jevne mellomrom.
Men av og til ser man lag som tøyer strikken såpass langt i en taktisk retning at det oppfattes som noe helt nytt i sin samtid. Som når Pep Guardiola tok over Barcelona i 2008. Hurtig gjenvinning av ballen og press var ikke noe nytt, men Barcelona under Guardiola tok Marcelo Bielsas idéer om press og utførte det på en slik måte at det fremstod som noe helt nytt. De tok det til et nytt nivå.

Eller som med det norske landslaget under Egil Olsen. Gjennombruddshissighet var ikke noe nytt, men det norske landslaget var så ekstreme at det fremstod, fra et taktisk ståsted, som noe nytt i 1991, selv om dette var idéer Charles Reep skrev om 40 år tidligere.

Begynte på bånn
En som har tatt press og gjennombruddshissighet til et nytt nivå er Roger Schmidt i Bayer Leverkusen. Den selvlærte treneren begynte karrieren i tysk sjettedivisjon med Delbrücker SC ved siden av jobben som prossesingeniør for en bilfabrikant. Etter de rykket opp fikk han jobb som heltidstrener i femtedivisjonsklubben Preußen Münster som han også rykket opp med. Derfra gikk ferden til Paderborn og Bundesliga 2. Etter en fin femteplass ble han rekrutert av Ralf Rangnick som er sportsdirektør i RB Salzburg. Rangnick er på mange måter kjent som trenerenes trener i Tyskland. Både Jürgen Klopp og Thomas Tüchel nevner Rangnick som deres viktigste mentor. Men kanskje viktigere er han regnet for å være en pioner for soneforsvaret og gegenpress i tysk fotball. Roger Schmidt er tydelig inspirert av Rangnick og årene i klubben syntes å ha vært veldig formative.

Etter å ha vunnet The Double i 2013-14-sesongen med RB Salzburg, gikk han videre til Bayer Leverkusen til en viss kritikk. Schmidt ble omtalt som naiv om han trodde pressfotballen han hadde utviklet under vingene til Rangnick ville fungere i Bundesliga.

Konstant høyt press
Det finnes ulike tilnærminger til press i fotballen. Noen ligger lavt med laget og setter press inne på egen banehalvdel. Noen presser rett og slett der ballen er. Noen varierer presset med å for eksempel identifisere motstandernes svakeste ledd og presser høyt der, for ellers å ligge lavt. Så finner du et veldig lite mindretall som presser høyt hele tiden, og det er i denne kategorien Roger Schmidt befinner seg.

I tillegg har du gjenvinningsfasen etter balltap, eller gegenpress som de kaller det i Tyskland som er uavhengig av presshøyde.

Det er to hovedargumenter for å presse høyt. Den første er at det er en effektiv form for forsvarsspill. Jo tidligere du klarer å stanse motstanderens angrep jo bedre. Særlig med fremveksten av flere ballbesittende lag, finnes det flere muligheter for å stanse angrep høyt i banen. Hver pasning er en mulighet, heter det. Kritikerne hevder det motsatte, at du er mer sårbar og lettere å spille rundt. Særlig pasninger direkte i bakrommet er en trussel. Men som med alt er det kvaliteten på forsvar- eller angrepsspillet som er det avgjørende. Det er ingen tvil om at Bayer Leverkusen kan kunsten å presse høyt. Deres motstandere hadde lavest ballbesittelse på egen banehalvdel gjennom fjorårets sesong, og laget slapp inn kun 40 mål.

Dernest er argumentet med høyt press å få flere overganger med kort vei til mål. Fortsatt er det slik at det scores flere spillemål etter få trekk etter gjenvinning enn etter flere trekk. Av Javier Hernández sine 21 scoringer i spill forrige sesong, kom 19 av dem etter maks tre trekk etter gjenvinning.

Det er to grunnsteiner i Roger Scmidt sitt forsvarspill. Den første er avstander mellom ledd for å hindre motstanderene å finne rom mellom leddene. Dette er elementert for alt forsvarspill. Men gjennomføringen er på høyde med og kan sammenlignes med Atlético Madrid. Det som er ulikt er presshøyden. Leverkusen ligger som en murstein høyt i banen omtrent hele tiden, og det er dette som gjør dem unike.

Dernest er det bruken av pressfeller. De presser alltid to eller tre spillere sammen. En presser motstanderen med ballen, mens de to andre stenger ballbanen rundt for å hindre pasninger (se eksempel). Som en knipetangmanøver for å bruke et utrykk fra det militære. Istedenfor at spillerne presser én og én motspiller, fokuserer to til tre medspillere seg om én motspiller.

«The press is a more effective playmaker than any player», pleier Jürgen Klopp å si. Å vinne ballen på motstanderens banehalvdel skaffer flere sjanser enn all verdens playmakere. Spissene Stefan Kießling og Javier Hernández har blitt eksperter på å plukke opp disse sjansene.

Raske avslutninger
Roger Schmidt angrepsfilosofi handler om rask omstilling og tidlig avslutning på mål. Alle pasninger skal fremover og man skal ha minimum tre pasningsalternativer etter gjenvinning. Hvis man ikke har pasningsalternativer skal det skytes så raskt som mulig. Michael Caley i SB Nation fant tall på at Bayer Leverkusen avsluttet 27 ganger i løpet av 2014-15-sesongen som den første handlingen etter gjenvinning. Det er mest i hele Bundesliga. Gjennomsnittet var 13 avslutninger som første handling etter gjenvinning. Men enda viktigere avsluttet de hele 89 ganger før det var gått syv sekunder etter gjenvinning. Også dette er mest i Bundesliga. Gjennomsnittet var på 52 avslutninger på mål innen syv sekunder etter gjenvinning. Nå skal det sies at av de 27 gangene de avsluttet som første trekk etter gjenvinning, resulterte det kun i ett mål. Men kvalitative analyser mener man indirekte får flere fordeler med å avslutte tidlig. Du skaper usikkerhet i motstanderens forsvar, flere dødballer og ikke minst så hindrer du å miste ballen selv og dermed får færre kontringer i mot.

Ser man på tallene er måten Bayer Leverkusen spiller på ekstremt i Europa. Kritikerne hevder denne stilen er for energikrevende å gjennomføre igjennom en hel sesong. Godt mulig de har rett. Men det er ingen tvil at det foregår en liten taktisk fotballrevolusjon i Leverkusen som resulterte i en tredjeplass i Bundesliga i fjor.

Støtt uavhengig og kritisk fotballjournalistikk. Bli Josimar-abonnent i dag: