Ved sterke protester mot dommeravgjørelser blir det ti minutter på sidelinja i et pilotprosjekt i Sogn og Fjordane. Men er dette egentlig nødvendig innen kvinnefotballen?
Ved sterke protester mot dommeravgjørelser blir det ti minutter på sidelinja i et pilotprosjekt i Sogn og Fjordane. Men er dette egentlig nødvendig innen kvinnefotballen?
Tekst: Herman Berg
I 2019 startet England med et tiltak for å beskytte dommerne. I grasrotfotballen, som hadde et spesielt problem med dommerhets fra spillerne, er det de siste fem sesongene blitt benyttet gult kort til ti minutters utvisninger i 31 ligaer over hele England og Wales. Det skal ha gitt gode resultater: En nedgang på 38 prosent i antall advarsler for protester. Samtidig har 72 prosent av spillerne, 77 prosent av trenerne, og 84 prosent av dommerne som var med på prosjektet ønsker å beholde ordningen.
Norges Fotballforbund (NFF) legger ikke skjul på at de bekymret for dommersituasjonen her hjemme og har skjelt til hva engelskmennene driver med. De estimerer at de mangler omtrent 1200 dommere og håper tiltaket kan bidra til å løse den store utfordringen.
– Vi har en jobb å gjøre for å redusere unødvendig press på dommerrollen, og på den måten øke rekrutteringen og minimere frafallet blant dommere. I tillegg ønsker vi å skape så gode fotballopplevelser som mulig for dommerne våre, samtidig som vi også prøver å øke graden av fair play til det beste for spillere, trenere, dommere og publikum, sier Trond Ivar Døvle, fagansvarlig dommerutvikling i NFF.
HØR: Fotballbiblioteket – Episode 3 – VM-bøker
Pilot i Sogn og Fjordane
Fra og med denne sesongen har NFF Sogn og Fjordane sagt ja til å teste ut ordningen.
– Vi har hatt fokus på den vanskelige dommersituasjonen og dommerhets siden i fjor høst. Vi hadde en grundig prosess i både kretsstyret og administrasjonen, der også klubbene blei invitert til å komme med innspill. Dommerne våre var overveiende positive, men vi måtte ha et Teams-møte hvor noen veldig negative aktører lurte på hvordan dette skulle praktiseres. Andre hadde ingen klare meninger, samtidig som flere klubber var positive. Til slutt bestemte vi oss i kretsstyret for å forsøke, sier Jarle Christensen, daglig leder i NFF Sogn og Fjordane.
Jarle Christensen
Det de sier ja til, er gult kort for tre forseelser fra spillerne:
1. Ved ord eller handling viser seg uenig i dommerens avgjørelser
2. Ved ord eller handling forsøker å påvirke dommer til å gi gult eller rødt kort til en motstander (usportslig opptreden)
3. Viser manglende respekt for spillet gjennom opptreden som er provoserende eller fornærmende mot dommere, spillere, lagledere eller tilskuere
For Sogn of Fjordane innebærer det nye regler for 3. divisjon for kvinner og 4. divisjon for menn. Samtidig gjelder reglene på alle ungdomsnivå for jenter og gutter ned til 13. For kamper med 80 minutter eller mindre soner spillerne i 5 minutter. Får du to turer i fryseboksen i løpet av samme kamp, kommer du ikke ut på banen igjen. Og det er ikke lov å ha flere enn to spillere midlertidig utvist samtidig.
Forskjell på jenter og gutter?
– Min erfaring, og den er ikke forskningsbasert, men basert på egen erfaring som trener på aldersbestemt nivå, er at jenter og kvinner har mer respekt for dommeren. I ungdomsfotball har jeg veldig sjelden opplevd spillere på jentesiden som diskuterer mye med dommeren. Jenter er nok generelt mer disiplinerte i forbindelse med dommeravgjørelser og klarer å regulere seg selv bedre enn gutter. Jeg har i alle fall sjelden sett jenter i alvorlige konfrontasjoner med dommere, de greier seg ofte med en kort spontan reaksjon hvis de er uenige, sier Jarle Christensen.
Akkurat umiddelbar kjeft er innenfor regelverket. Det kommer bare an på styrke, form og lengde.
– Det er mye følelser og temperatur i fotball. De fleste spontane reaksjoner vil fortsatt være lov. Skillet går når dommeren blir utlevert, eller protesten blir for kraftig eller langvarig. Ofte vil kraftig ordbruk, aggressivt og tydelig kroppsspråk, samt protester som varer mer enn 2-3 sekunder, øke risikoen for gult kort. Slik har det alltid vært, og derfor vil det være like konsekvent som før. I pilotkretsen vil det trolig bli mer konsekvent, for vi har jobbet med hvor grensene går både med dommere og klubber. Dette arbeidet kommer vi til å fortsette med gjennom jevnlige samlinger med dommerne gjennom sesongen. Hvis det går som vi tror og håper får vi mindre dommerhets og bedre dommere, til det beste for spillere, trenere, dommere og publikum, sier Døvle i NFF sentralt.
Er ikke dette egentlig kun et problem innen herrefotballen, eller ser dere at det også kan løse noe i damefotballen, Døvle?
– De tallene vi har, skiller ikke på kjønn i stor nok grad til at vi kan si med sikkerhet om det er forskjell i utgangspunktet. Men basert på erfaring tror og håper vi på at det kan bli bedre både i kvinne- og herrefotballen. Vi har hatt diskusjoner knytta til hvilke klasser og grupper som skulle inkluderes i piloten, og konklusjonen var at alle klasser og divisjoner på kretsnivå burde være med. Det er enklere å forholde seg til for klubber, krets og dommere, samtidig som ingen nivåer er fri for utfordringen. Noen klasser/nivåer har kanskje færre, men da vil jo heller ikke piloten berøre dem i så stor grad, ettersom man faktisk må oppfylle ett av de tre kriteriene for gult kort for at umiddelbar soning skal bli aktuelt.
Allerede hatt en hendelse
Det som skjer i praksis ved overtredelse er at dommeren viser det gule kortet og peker mot innbytterbenken/teknisk område. Spilleren går da ut til øvrige reserver, uten å bli erstattet. Hvis det er dommertrio, tar assistentdommeren tiden. Med kun én kampdommer må laglederen holde rede på soningstiden fra spillet settes i gang etter det gule kortet. Har det aktuelle laget rødt kort fra før, skal det også tas hensyn til.
– Frykten fra dem som er negative til ordningen er hvilken linje dommerne vil legge seg på, om det vil variere fra dommer til dommer. Men etter å ha fått presentert fine illustrasjoner og eksempler på hendelser fra NFF sentralt, har stemningen snudd. Vi har allerede hatt en serierunde i 3. divisjon damer og 4. divisjon hvor vi har testet ut dette. Det kom en ti-minutter på herresiden, forteller Christensen.
– Den aktuelle spilleren hadde utøvd unødvendig press på dommeren for å få ham til å dele ut gult kort til motspiller. Da ble han sendt på sidelinja. Tanken og intensjonen er jo at det blir en indre justis på lagene som gjør at man i større grad greier å roe ned situasjonen internt, før den utvikler seg. Akkurat det har jeg tro på vil skje, sier han.
Foreløpig ikke aktuelt i norsk og internasjonal toppfotball
I noen måneder så det ut til at man også skulle innføre noe liknende i internasjonal toppfotball, inkludert Premier League.Men i løpet av våren har både Uefa og Fifa sagt blankt nei til innføring av såkalte blå kort. Man hadde planer om å innføre en annen farge for at det skulle bli tydelig for blant annet publikum hva som faktisk ble dømt. I England og Norge brukes det gule til den midlertidige utvisningen.
Det var International Football Association Board (IFAB), ansvarlig for reglene i fotballen, som opprinnelig frontet det nedstemte forslaget. Ideen om «sin bins» er hentet fra rugby, de har drevet med tidsbestemte utvisninger siden 2001. Innen ungdomsfotballen i Norge praktiseres det fortsatt femminuttere og gult kort for generelle forseelser, mens det benyttes tominuttere i håndball og to-, fem- eller timinuttere i ishockey.
Signalene fra Uefa og Fifa er at de ikke ønsker å teste ut timinutters soning gjennom blå kort på toppnivå i overskuelig fremtid. Her hjemme tester vi det nå altså på grasrotnivå. Kan dette være en forløper til innføring i Eliteserien og Toppserien?
– Blå kort har vi heller ikke i Norge. Det har vi foreløpig ingen planer om å innføre heller. Om piloten kan være aktuell på toppnivå må Dommerseksjonen uttale seg om. Både for oss på breddenivå, og Dommerseksjonen som har ansvaret på toppnivå, vil det være naturlig å se hvordan det fungerer før vi bestemmer veien videre. For bredden sin del blir det grundige prosesser framover når vi får erfaringer og resultater fra piloten, sier Døvle.
Men kan man egentlig koble frafallet og utfordringene med å utdanne dommere kun til dommerhets? Har ikke pandemien også bidratt negativt og finnes det ikke andre faktorer?
– Manglende rekruttering henger veldig sannsynlig sammen med hvordan dommerrollen i for mange tilfeller behandles, men det er minst like sannsynlig at det er sammensatte årsaker. Begge deler har vi sett eksempler på gjennom erfaring, men vi ønsker mer vitenskapelig innsikt på det. Derfor har vi startet jobben med å innhente den informasjonen. Samtidig er det noen utfordringer med det, for vi kan ikke spørre alle i fotballverden om hvorfor de ikke ble fotballdommere. Det skal også legges til at vi jobber hardt med det vi tror er de andre betydelige utfordringene med tanke på å rekruttere og beholde dommere. Det viktigste er kanskje oppfølgingen, og derfor har vi veldig fokus på å rekruttere og utdanne flere faddere og veiledere. Akkurat som spillerne trenger dommerne coaching jevnlig, og her har vi mye å gå på, sier han.
Jarle Christensen i NFF Sogn og Fjordane oppsummerer:
– Dette er egentlig en sak som burde interessere alle som er til stede på kamp, også trenere og tilskuere i barne- og ungdomsfotballen. Det dreier seg om en sunn kampgjennomføring. Vi vil vel alle streve for fair play i fotballen, og det blir vanskelig når det nesten blir en kunst å jukse seg til dommeravgjørelser, ikke minst på toppnivå. Jeg håper jo dette med tid og stunder kan bli standard på alle nivåer, sier lederen for NFF i Sogn og Fjordane.