Var et større talent enn Nusa

18. april i år: Antonio Nusa drar seg inn i banen, titter opp og banker ballen i det nærmeste hjørnet for RB Leipzig på klassisk Nusa-vis og sender dem opp i 2-1-ledelse mot Eintracht Frankfurt. Scoringen minner om ett av hans mange mål på Ullevaal med det norske flagget på brystet.

Ikke abonnent – ballkontroll HER

Men Nusa er ikke ferdig for dagen. Ti minutter før slutt drar han seg igjen innover i banen, før han slipper ballen perfekt gjennom til Conrad Harder. Sistnevnte setter inn 3-1 fra kort hold. Foran 58 500 mennesker tar Leipzig en viktig seier i jakten på 3. plassen som de til slutt ender opp på i Bundesliga.

Samme uke i april, noen dager tidligere på Konnerud i Drammen: Konnerud og Vålerenga 2 møtes i 3. divisjon avdeling 1. Amir Jama spiller hele kampen på midtbanen til Vålerengas rekrutter, som tar ledelsen 1-0 tidlig, før de til slutt taper 1-4.

Til Norge som flyktning
Én gang i tiden var Amir Jama regnet som et større talent enn sin gode kompis Antonio Nusa. Vennskapet mellom de to startet da Nusa kom til Stabæk fra Langhus som 13-åring.

Ett år yngre Amir hadde kommet til Norge fra Etiopia som flyktning da han var 10 år. I oppveksten hadde ikke Amir fått lov til å spille så mye fotball, da det rett og slett ikke føltes helt trygt i omgivelsene han vokste opp i. Han spilte aldri på noe lag mens han bodde med bestefaren i Etiopia.

Foreldrene skilte seg da han var tre år. Moren bodde i Norge og søkte om å få Amir hit. Etter en lang prosess som pågikk i to og et halvt år, ble mor og sønn Jama gjenforent i Bærum.

Amir Jama følte han ble godt ivaretatt i Norge. Han fikk gode kompiser, lærte språket fort og begynte å spille fotball. Først i gymtimene, deretter begynte han å spille for Stabæk.

Amir, som er født i 2006, ble raskt god i fotball. Han ble flyttet opp tidlig for å spille med ett år eldre gutter i Stabæk, altså med G2005-laget som Antonio Nusa var en del av. Fysisk var Amir tidlig utviklet for alderen og større enn de andre. Han var lagspilleren som elsket å ha ballen i beina, uten å være en driblefant. Han var en glad gutt som alltid gikk rundt med et smil om munnen. Flere av vennene hans beskriver ham som en «ganske rett frem type som ikke tenker på hva andre mener om ham.»

Det føltes spesielt for Amir å komme til Norge og være med på et ordentlig fotball-lag for første gang.

«Hvem er han, hvem er han?»
Også utenfor Norge begynte folk å få øynene opp for Amir. Da Stabæk møtte Inter i en utenlandsk turnering spilte han såpass bra at flere av lagkameratene hans i Stabæk mente at Inter-spillerne prøvde å skade Amir med vilje.

Etter kampen gikk speidere rundt og spurte «hvem er han, hvem er han?» mens de svermet rundt Amir. Verken moren eller faren til Amir er fotballinteresserte. De var ikke med for å se ham spille i denne cupen, derfor var det trenerne Bjørn Helge Riise og Gaute Larsen som tok seg av praten med speiderne som hadde fått øynene opp for den tekniske krigeren på Stabæks midtbane. Amir fikk beskjed om å gå i garderoben, og stolte på at Stabæk gjorde det de mente var riktig for ham.

Amirs utvikling fortsatte i riktig tempo. Dagen etter 15-årsdagen skrev han under på sin første proffkontrakt med Stabæk. Kontrakten var på tre år. Samme dag skrev også ett år eldre Antonio Nusa proffkontrakt med samme klubb.

Ikke abonnent – ballkontroll HER

Forventningene til Amir ble ikke akkurat mindre etter at toppspillerutvikler Gaute Larsen, mannen som kanskje er mest kjent for å ha gitt Erling Braut Haaland debuten på Brynes A-lag da han var 15 år, uttalte dette om Amir til Stabæks hjemmeside:

– Han er en av de mest spennende spillerne vi har hatt på akademiet. Jama er en igangsetter. Én som får ting til å skje.

Vant mot Lamine Yamal
Ikke lenge etter spilte Amir fra start på midtbanen til Norge G15 sammen med blant andre Sverre Nypan da G15-landslaget slo Tsjekkia 4-2 i 2006-kullets første landskamp. Også Sindre Walle Egeli, nå i Ipswich, og Celta Vigo-spiller Jones El-Abdellaoui var en del av det sterke landslagskullet Amir var en del av.

Senere i 2021 var han med på å slå Spania med Lamine Yamal på laget 2-0.

– Det var en fin opplevelse den gangen. Jeg visste ikke hvem Yamal var. Det er fett å skryte av å ha slått han, men jeg kan jo egentlig ikke gjøre det. For hva skjedde? Jeg var der og spilte mot de gutta, men hvor er han nå og hvor er jeg? Jeg synes det er vanskelig å se tilbake på det.

Tidlig proffkontrakt, fast plass på landslaget og speidere som fulgte med. Det hadde blitt snakket om at Amir var et større talent enn Antonio Nusa blant flere som var tett på de to stortalentene i Stabæk.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si til det. Jeg var god, men personlig synes jeg Antonio var bedre, sier Amir.

Han begynte uansett for alvor å kjenne på omgivelsenes forventninger etter Gaute Larsens utspill om at han var «én av de mest spennende spillerne vi har på akademiet»:

– Jeg følte et ekstra press da Gaute sa det han sa. Da jeg skrev under på den kontrakten med Stabæk synes jeg det begynte å handle mer om politikk. Jeg fikk ikke bestemme hvilket lag jeg skulle spille for, for når du signerer proffkontrakt er det andre plikter du må forholde deg til.

Når en trener i Stabæk-systemet sa at Amir burde trene med A-laget istedenfor å spille NM-kamp med kullet sitt, hadde han ikke noe annet valg enn å si ja til det. Han begynte å kjenne på at han ikke hadde den samme kontrollen som før.

Og det var heller ikke sånn at han bare kunne spasere inn på Stabæks A-lag heller. Året Amir skrev proffkontrakt rykket de ned fra Eliteserien. Året etter rykket de opp igjen, før det endte med nytt nedrykk i 2023.

– Tok knekken på meg
I løpet av disse årene var det hyppige trenerskifter i Stabæk. I perioden da Amir hadde proffkontrakt mellom 2021 og 2024 var Jan Jönsson, Eirik Kjønø, Lars Bohinen og Bob Bradley alle hovedtrenere på Nadderud.

Kjønø ga Amir muligheten til å spille og vise seg frem på treningsleir i Marbella. Han begynte å føle på trygghet og selvtillit og klarte seg blant annet bra mot Lillestrøm i en treningskamp, men det tok ikke lang tid før det unge trenertalentet fikk sparken i Stabæk da resultatene gikk feil vei.

Lars Bohinen kom inn som trener og førte Stabæk tilbake til Eliteserien, uten at Amir var i hans planer.

Ifølge Amir snakket han aldri med Bohinen, annet enn at de sa «hei» til hverandre på trening.

– Den perioden der tok knekken på meg, sier Amir og stopper opp litt, før han fortsetter:

– Jeg kom rett fra EM-kvalifisering med Norge og hadde blant annet to målgivende pasninger i en kamp mot Polen. Så kom jeg ned til Spania med Stabæk og måtte stå på sidelinjen og skyte alene på en keeper mens de andre spilte 11 mot 11. Det var tungt å oppleve.

Amir fikk beskjed om å være tålmodig og ta det med ro, han var jo fortsatt ung. Samtidig var det interesse fra store klubber i utlandet.

– Club Brugge ville ha meg over dit i en uke. Men jeg fikk ikke lov av Stabæk å dra. De mente det var bedre utvikling å være hjemme og trene. Kontakten skjedde mellom klubbene, jeg kunne ikke kontrollere noe som helst.

Amir så at lagkameratene fra landslaget fikk muligheten til å spille på A-lagene i sine klubber. Kompisen Antonio Nusa var i ferd med å få gjennombruddet i Club Brugge. Selv måtte han være på sidelinjen da Stabæks A-lag trente.

Snek seg ut midt på natten
Amir følte at landslaget var et slags fristed fra den utfordrende perioden i Stabæk der det føltes som om veien til spilletid på A-laget var lang. Dagen før en kamp med G16-landslaget valgte han og to lagkamerater å snike seg ut fra hotellet de bodde på i Romania – midt på natten. De tre landslagsspillerne var blant annet innom en nattklubb, og kom tilbake til hotellet sent.

Dagen etter at de kom hjem fra Romania fikk Amir beskjed om å møte opp på Nadderud for å forklare seg. Han ene av de tre som hadde sneket seg ut fra hotellet hadde filmet og sendt videoen til flere forskjellige, og en av videoens mottakere hadde sagt fra om hendelsen videre.

Amir la seg flat og beklaget i møtet på Nadderud, men ble utestengt fra landslaget i en periode. I Portugal ble Antonio Nusa på samme tid tidenes nest yngste målscorer i Champions League da han scoret for Club Brugge borte mot Porto.

I Stabæk begynte det å gå mot slutten for Amir. Han fikk ikke mulighetene han mente han fortjente. Våren 2023 satt han riktig nok på benken i en eliteseriekamp mot Haugesund, men innhoppet og den offisielle A-lagsdebuten lot vente på seg.

Han ble brukt i uvante posisjoner på trening med Stabæks A-lag, det var snakk om at han skulle lånes ut, han trente med Lyn, men endte opp med å bli flyttet ned igjen til Stabæks juniorlag.

Amir beskriver det som en periode der han begynte å bli «sutrete». Han begynte å forsove seg til trening og ble heller ikke tatt med på landslaget mer, og spurte om en forklaring. «Stabæk har sagt at hodet ditt ikke er på riktig plass nå. De mener at du ikke er mentalt klar til å være med på samling», var svaret han fikk fra landslagsledelsen.

Droppet ut av skolen
Amir droppet også ut fra Norges Toppidrettsgymnas (NTG) for å «finne seg selv og hva han skulle med fotballen». Han signerte for Ullern og var der i en periode, uten at det gikk som forventet.

Deretter ga han Stabæk en siste sjanse, han hadde jo fortsatt proffkontrakt der. I kampene for juniorlaget gikk det bra, men Amir så at han ikke kom til å bli satset på og at de jevnaldrende talentene Sebastian Olderheim, Oskar Spiten-Nysæter, Karsten Ekorness og Joakim Nysveen nå var foran ham i køen. Amir var glad på deres vegne, samtidig som det føltes rart at disse gutta som han følte han hadde vært langt foran tidligere, plutselig hadde tatt ham igjen.

KFUM ble neste stopp. Her endte Amir opp med å være ubenyttet reserve i to kamper i 3. divisjon avdeling 3, før han gikk en lang periode som klubbløs. I samme periode signerte Antonio Nusa en femårsavtale med RB Leipzig.

Ny giv
Amir følte han trengte en mulighet og noen som så han for den han var. På Vålerengas U21-lag fikk han komme på trening og vise seg frem. Han opplevde et profesjonelt og godt opplegg, men fra Vålerengas trenere fikk Amir beskjed om at de var usikre på om han var motivert og klar. Amir måtte vise seg frem i flere måneder før Vålerenga til slutt ønsket å signere ham.

Endelig fikk han en følelse av at det var en trener som hadde troen på ham. Amir fikk være ballfordeler sånn som han liker, og endte opp med 11 kamper fra start og 9 innhopp for Vålerenga 2 i fjorårets 3. divisjon. I år har han vært så godt som fast for Vålerenga-rekruttene, fortsatt på nivå fire i norsk fotball.

Til tross for at han er langt unna nivået kompisene spiller på, føles det som han har fått en ny giv og en frisk start i Vålerenga etter å ha gått seg litt fast i Stabæk.

Men det er ikke prestasjonene for Vålerenga 2 han har fått mest oppmerksomhet for de siste årene. Etter flere landskamper de siste årene der Antonio Nusa har herjet for Norge, har han tuslet opp til kompisgjengen på tribunen som har heiet på ham. Amir er én av gutta i kompisgjengen, og flere sperret opp både øyne og øre da han var kritisk til Ståle Solbakkens valg om å bytte ut Nusa i et intervju på TV 2.

– Nå lever vi i Antonios kompisgjeng fotballdrømmen gjennom ham. I forbindelse med den siste landslagssamlingen i fjor var han hjemme noen ekstra dager og da bare hang vi hele dagen og koste oss sammen, blant annet med å spille padel. Når han er hjemme på vinteren pleier vi å spille mye cageball.

Amir mener han kunne se tidlig at Nusa kom til å bli noe helt spesielt.

– Han var på et annet nivå enn andre. Han har alltid vært ett hakk bedre når det kommer til fart, finter og å passere motstandere i én mot én-situasjoner. Det var aldri noen tvil om ferdighetene. Han kunne skape noe ut av ingenting.

De to utviklet tidlig et nært vennskap og har holdt kontakten selv om de bor i forskjellige land og ikke får sett hverandre så ofte. De gamer blant annet online sammen «hver kveld».

– Antonio er en fin fyr som ikke har endret seg noe særlig etter at han ble så kjent. All ære til ham. Jeg er glad for at han er venn med meg og håper han er glad for at jeg er vennen hans også.

– For utålmodig
Amir følger kompisens karriere i Tyskland tett og følger også med på hans tidligere motstandere fra tiden på landslaget. Én av dem, Lucas Bergvall, ble nylig Sveriges yngste VM-spiller gjennom tidene da han kom inn mot Tunisia. En annen, Myles Lewis-Skelly var med på å vinne Premier League med Arsenal og spilte fra start i Champions League-finalen mot Paris Saint-Germain.

Hva så med Amir og hans fotballkarriere? Hva tror han selv er grunnen til at han ikke har levd opp til forventningene og aldri har spilt høyere enn 3. divisjon, mens Antonio Nusa og de andre tidligere lagkameratene spiller for storklubber og har fått helt andre karrierer enn ham selv?

– Jeg har vært for utålmodig. Noen ganger er det lurt å holde munn og bare la ting skje. Jeg er et menneske og det er jo lov å gjøre feil, men det handler om å lære av feilene. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mennesker rundt meg som hjalp meg bedre i den perioden når jeg hadde det tungt. Nå føler jeg meg mer voksen og som en ny person. Jeg tror jeg kommer til å spille fotball så lenge jeg kan. Så får vi se hva som skjer videre. Jeg er optimist med tanke på fremtiden, men skulle ønske at veien min hadde blitt annerledes enn det den ble.

Saken er basert på et intervju Amir Jama gjorde i podcasten «Bærumsball».

Ikke abonnent – ballkontroll HER