Holmlia i Oslo er blant de stedene som har produsert flest eliteseriespillere per innbygger. Men mange av de beste derfra passet ikke inn i norsk fotball. Haitam Aleesami mener det har kostet Norge en generasjon landslagsspillere.
Tekst: Martin Sjøblom Roppestad
Holmlia har nærmere 12 000 innbyggere. Likevel har Holmlia Sportsklubb i rødt levert mer til norsk toppfotball enn de fleste.
Per i dag spiller hele ti Holmlia-gutter i Eliteserien, blant andre Glimt-spiller Haitam Aleesami og broren Ayoub, som spiller i KFUM. De har hentet mange talenter fra delbydelen.
I tillegg spiller flere tidligere Holmlia-spillere i utlandet, blant dem Ohi Omoijuanfo, Chuma Anene og Mathis Bolly. Adama Diomande og Jonathan Parr kom seg helt til Premier League. Alle har hatt Holmlia som ungdomsklubb.
Hva er det med Holmlia? Hva er det som gjør at en drabantby med én klubb, én bane og ett skolegårdsmiljø helt i utkanten av Oslo øst stadig produserer spillere til toppnivå?
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.
– Hater å tape
– Vi er litt spesielle, vi fra Holmlia. Litt tøffe i trynet. Vi hater å tape, sier Haitam Aleesami.
Han sitter i klubbhuset til Holmlia Sportsklubb. På brystet bærer han de røde klubbfargene til løvene. Løvelogoen, som egentlig skulle moderniseres, men som etter stor oppstandelse og lokalt engasjement, nå blir værende som den alltid har vært.
A-laget har trening senere samme dag. Selv om han nå spiller Champions League med Bodø/Glimt, bruker han friperioder i Oslo til å følge opp laget han har vært trener for siden pandemien. I tillegg ser han kamper på video og har hyppige videomøter med laget.
Han har selv gått hele veien fra ballbingen ved Lusetjern skole til landslaget. Nå er det nye talenter han prøver å holde fast i. Og han vet hvorfor så mange har glippet.
– Jeg kjenner mange som kunne nådd utlandet og landslaget. Men de sluttet før de rakk å fylle 20. Ikke fordi de manglet ferdigheter, men fordi de ikke passet inn, sier han.
-Kunne gjøre ting du ikke kan lære bort
Aleesami peker på en kombinasjon av faktorer. For det første: kulturen.
– Vi kom med instinkt og X-faktor. Vi spilte på følelse. Vi hadde ikke lært alt om system og struktur. Men vi kunne vinne kamper alene. Vi kunne gjøre ting du ikke kan lære bort, sier han.
Men det ble ofte tolket som noe annet.
– Vi har kroppsspråk. Når vi er frustrerte, viser vi det. Når vi føler vi burde fått ballen, viser vi det. Da får du lett stempelet som vanskelig. Folk tror det er ego[isme]. Men det er bare vilje til å vinne, sier Aleesami.
Det handler også om møter med trenere som ikke alltid forstår koden.
– Noen ganger hadde vi trengt litt kjærlighet, ikke bare krav. Det er forskjell på å bli korrigert og avvist. Hvis du føler at du ikke får sjansen, mister du trua. Og da slutter du, sier han.
Etterlyser taktisk trening
Han mener mange av de beste fra Holmlia aldri ble ordentlig sett for kvalitetene sine. Og da forsvant de.
– Jeg tror ikke folk forstår hvor mange det faktisk var. Det er ikke én eller to. Det er mange. Spillere som kunne gått hele veien. Som bare ble misforstått, sier Aleesami.
For Aleesami var det også sånn i starten.
– Jeg lærte ikke det taktiske før jeg var 15. Det var bare fotball hele dagen. Friminutt, etter skolen, på sommeren. Ikke akademi, ikke øvelser. Bare lek. Og det funka. Jeg fikk det inn etter hvert. Men det burde vært rom for det, sier han.
I dag er det motsatt, mener han.
– Nå er det akademi fra de er åtte. Men det betyr også at de må passe inn. Og hvis du er en annen type, så er det ikke plass. Det er systemet som bestemmer, ikke talentet, sier han.
Han etterlyser en bredere forståelse for hva som skaper spillere. Og hva som får dem til å bli.
– Det handler ikke bare om ferdigheter. Det handler om trygghet. Om å få lov til å gjøre feil uten å bli stemplet. Om å føle at noen vil ha deg der, sier han.
-All in»-mentalitet
KFUM-trener Johannes Moesgaard har hentet flere spillere fra området. Han har identifisert en sterk mentalitet, som han har fått sansen for.
– De er «all in». De har en «all in»-mentalitet. Og det er det som driver dem i motgang og virkelig dytter dem de siste meterne. Det blir spennende å se de neste årene, da. Nå har det endret seg, for nå er det blitt fotballakademier og de som kan betale, som får være med på de ekstra tiltakene. Nå er jeg spent på hva som skjer, for det er ikke det samme som skjer i Groruddalen og på Holmlia lenger akkurat nå, sier Moesgaard.
-Her skal du bli sett
For Holmlias A-lagstrener Haitam Aleesami er det en av de viktigste grunnene til at han legger ned tid i hjemklubben. Han ser på sitt A-laget som noe mer enn et konkurranselag.
– Vi skal være et sted hvor folk føler seg sett. Hvor du kan være deg selv og fortsatt utvikle deg. Da holder vi spillerne i fotballen enda lengre, sier han.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.
