Med to lovforslag under helgens Fotballting vil Kringlebotn IL i Bergen gi et spark bak til NFFs internasjonale arbeid. Amnesty og FairSquare gir klubben full støtte.
Fotballfredag 27. februar 2026
Tekst: Lars Johnsen og Andreas Selliaas (Idrettspolitikk.no)
– Vi ønsker først og fremst debatt, sier Kurt Inge Solheim, styreleder i Kringlebotn IL, om hvorfor klubben har fremmet lovforslag til årets Fotballting lørdag 28. januar og søndag 1. mars på Ullevaal Stadion
Klubben fra Bergen har levert totalt tre lovforslag. Ett handler om å få flere klubber til å delta på Tinget. De to andre angår NFFs internasjonale arbeid. (s. 23-27 i Tingheftet).
I det andre forslaget fra breddeklubben i Bergen, skal NFF skal jobbe for å avvikle «FIFA Peace Prize». Det tredje handler om å utestenge Israel fra internasjonal fotball. I begge forslagene er NFF-styret enig i «intensjonen» i Kringlebotns forslag, men stiller seg ikke bak dem.
– Jeg mener at NFFs støtte til disse forslagene både ville være riktig og utrolig betydningsfull, sier Nicholas McGeehan i FairSquare til Josimar og Idrettspolitikk.no om bergensklubben Kringlebotn ILs forslag til årets Fotballting.
Og han mener at fotballpresident Lise Klaveness er den beste kandidaten til å fremme disse synspunktene på Fifa-kongressen i Vancouver 30. april.
– Klaveness er uten tvil den viktigste fotballadministratoren i verdensfotballen, i den forstand at hun har vist vilje til å gi stemme til de demokratiske kravene fra NFFs medlemmer, og gjøre det på en måte som avdekker de råtne styringsstrukturene hun og NFF må operere innenfor.
Springe etter Infantino
I forslag 2 om Fifas «fredspris» skriver Kringlebotn dette:
Oppsummert skal FIFA jobbe med fotball og kun fotball. At organisasjonen skal dele ut en fredspris, og har delt ut første prisen når dette forslaget behandles på forbundstinget, er et brudd på FIFAs egne statutter.
FIFAs fredspris ble offentliggjort 5. november av FIFA, men det ble ikke oppgitt verken hva kriteriene for prisen er eller hvem som skal velge mottakeren av den første prisen. Det hele fremstår forhastet og useriøst, og er på kanten til en moderne form for korrupsjon der FIFA gir seg selv muligheten til å stryke kontroversielle verdensledere medhårs i håp om goodwill. Norsk fotball, som medlem av FIFA, kan ikke la dette stå uimotsagt og må jobbe for at organisasjonen gjenvinner fokus på fotballen og forbedrer sin egen etikk.
I svaret fra NFF skriver styret at de ikke ønsker et vedtak som binder dem til en spesifikk arbeidsform «da dette kan begrense handlingsrommet til å velge de virkemidler som til enhver tid vurderes som mest hensiktsmessige og effektive».
NFF-styret ber om Tingets tillit til å håndtere saken «på en måte som gir størst sannsynlighet for gjennomslag for intensjonen i forslaget, best ivaretar norsk fotballs interesser, og at arbeidet med revisjon av den internasjonale strategien også ivaretar intensjonen bak forslaget».
– Vi ønsker å sette disse to sakene på dagsorden, fordi det er problematisk hvordan Fifa og spesielt Gianni Infantino opererer. Jeg kommer til å si på Tinget at jeg håper NFF vil bli tydeligere. At de kanskje vil ligge litt mer i forkant her, ikke alltid bare springe etter Infantino.
Synes du de gjør det?
– Angående f.eks. Israel-saken, så skulle den opp på Uefa-kongressen. Den ble ikke tatt opp. Vi må finne ut av hvorfor sånt skjer, sier Solheim.
Han påpeker også at Gianni Infantino rett før Uefa-kongressen uttalte at han ville ha Russland tilbake i fotballen.
– Da sa Lise Klaveness til media ingenting er endret i Europas synspunkt. Og den saken ble ikke tatt opp på Uefa-kongressen – av Infantino eller noen andre. Men jeg tenker jo at dette er en såpass viktig sak at her burde de ha kontret mot Infantino.
Motstemmene mot «fredsprisen» dukket opp etter at Donald Trump hadde fått den, sier han.
– Selv om det hadde vært en Nelson Mandela-figur som hadde fått prisen, ville det fortsatt vært et brudd på at Fifa skal være upolitisk.
Utestengelse av Israel
I Kringebotns tredje forslag poengterer de at seks medlemsklubber i det israelske forbundet er lokalisert på Vestbredden – på territoriet til det palestinske fotballforbundet. Det er et soleklart brudd på Fifas eget regelverk. Det irske fotballforbundet (FAI) vedtok i november å be Uefa-styret om å utestenge Israel. Kringebotn ønsker at NFF støtter forslaget, eller er forslagsstiller sammen med FAI.
«NFF har så langt vært tydelig kritisk til Israels deltakelse i Uefa-turneringer og dette forslaget formaliserer norsk fotballs syn. Israel kan ikke tillates bedrive aktivitet på et annet fotballforbunds område og må følgelig utestenges.»
Igjen svarer NFF-styret at de deler intensjonen, men ønsker ikke noe vedtak som binder NFF til én arbeidsform. Og ber om Tingets tillit til å vurdere de beste virkemidlene.
NFF-president Lise Klaveness roser Kringeborn for å løfte sakene til tingsalen.
– NFF er det mest offensive fotballforbundet i Europa når det kommer til disse spørsmålene, både innad i Uefa og Fifa, og utad i den offentlige debatten. Det er veldig bra at Kringlebotn spiller opp dette til debatt på Fotballtinget – slik at medlemsklubbene, som er eierne våre, kan gi oss signaler på hvordan de ønsker at vi innretter det internasjonale arbeidet til det beste for norsk fotball, skriver hun i en SMS til Josimar og Idrettspolitikk.no.
Utgave 1/2026 er nå på vei til abonnentene. Vi sender utgaven til alle nye abonnenter. Ballkontroll får du HER.
Internasjonal støtte til Kringebotn
Uten at det kommer til noe vedtak her, er Kringlebotn redd for at dette havner i den «stille diplomat»- skuffen?
– Ja og nei. Det er det absolutt en fare for om det ikke blir gjort et vedtak. Så har jeg samtidig fått signal fra NFF at dette blir et spark bak til å gjøre noe med egen internasjonal strategi.
– Så må vi følge opp om de faktisk gjør noe med dem, da. Hvis det ikke kommer et vedtak, så har de samtidig lovet å jobbe med den internasjonale strategien, sier Kurt Inge Solheim.
Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, sier til Josimar og Idrettspoltikk.no at Amnesty har bedt Fifa og Uefa om å suspendere det israelske fotballforbundet så lenge de har klubber basert på okkupert territorium i sitt ligasystem.
– Fotball skal ikke spilles på stjålet land. Det er en skandale at det israelske forbundet fortsetter å tillate bosetterklubber å delta i deres ligasystem, og det er uakseptabelt at Fifa og Uefa har fortsatt å finansiere og/eller opprettholde økonomiske relasjoner med forbundet uten å ta bestemte grep i denne situasjonen.
Han påpeker at det er over 10 år siden Fifa først ble gjort oppmerksom på at fotballen bidrar til denne ulovlige okkupasjonen, men de har unngått å handle, til tross for at Fifas egne vedtekter stadfester at forbund ikke skal tillate deres klubber å spille på andre forbunds territorier uten godkjennelse.
– NFF har, enn så lenge, ikke tatt stilling til substansen i spørsmålet, tross gjentatte oppfordringer fra Amnesty International og andre. De burde formalisere et standpunkt som tydeliggjør at de ønsker at det israelske forbundet suspenderes fra både Fifa og Uefa inntil de ekskluderer bosetterklubbene, sier han.
Nicholas McGeehan i menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare har lenge vært sterkt kritisk til både Fifas håndtering av det israelske fotballforbundet (IFA) og tok et hardt oppgjør mot Infantinos «fredspris» til Donald Trump. I juli 2024 leverte FairSquare en rapport til Fifa der de ramser opp alle grunnene til at Fifa bør suspendere eller ekskludere IFA. Og i desember 2025, rett etter at Trump fikk Fifas første «fredspris», sendte McGeehan på vegne av FairSquare inn en klage til Fifas etiske komité for FIFAs stadige brudd på reglene om politisk nøytralitet.
Han mener NFF burde støtte Kringenbotns forslag. Nasjonale fotballforbund burde ha som mål om at regelverk skal følges, selv om Fifa og Infantino ikke bryr seg.
– Det er en alarmerende aksept for regelbrudd og altfor få i fotballen tar standpunkt. «Fredsprisen» til Trump er et åpenbart regelbrudd som skitner til hele fotballen. Og det israelske forbundet bryter helt åpent Uefa- og Fifa-regelverkene, og det har de gjort i lang tid. Spørsmålet er ikke om NFF burde støtte disse forslagene, men hvorfor ikke flere forbund er villige til å gjøre det samme, sier McGeehan,
På tide å ta ordet igjen?
Da Lise Klaveness gikk på talerstolen under Fifa-kongressen i Doha i 2022, var det etter instruks fra Fotballtinget. Og det fikk stor oppmerksomhet. De siste 10 årene har Josimar og Idrettspolitikk.no, sammen eller hver for oss, deltatt på ni Uefa- og sju Fifa-kongresser. Klaveness’ tale er eneste gangen noen har tatt ordet for å rette kritikk mot «fotballfamilien».
Er det noe sånt som må til for å skape oppmerksomhet for de sakene?
– Det er i den gata jeg vil at NFF skal agere. De må bli tøffere, ta en lederrolle, for det er mye stikke-hodet–sanden-oppførsel fra hele Fotball-Europa, sier Solheim i Kringlebotn.
Frank Conde Tangberg i Amnesty mener talen var historisk.
– Det er modig å stå opp når ingen andre tør eller vil. Det koster å stå opp for menneskerettighetene. Samtidig er det viktig at man ikke har en selektiv, men en prinsipiell tilnærming til menneskerettighetene. Menneskerettighetene er universelle. Klaveness unngår ikke de vanskelige spørsmålene – hun svarer oppriktig når hun blir spurt. Det er prisverdig. Så er det viktig at dette omsettes i politiske beslutninger og handlinger, slik vi etterlyser i spørsmålet om det israelske fotballforbundets bidrag til Israels ulovlige okkupasjon. Forhåpentligvis vil NFF og flere forbund ta ansvar for å presse Fifa og Uefa til riktig beslutning.
Nick McGeehan i FairSquare mener Klaveness’ tale i Doha avslørte Fifas råtne kultur.
– Selv om talen i Doha ikke fikk Fifa til å endre kurs, kuttet den gjennom den tomme og selvforherligende retorikken som preger disse arrangementene. Det var en påminnelse om at nasjonale fotballforbund ikke trenger å sitte stille og applaudere Fifas skjødesløshet og inkompetanse.
Ny NTF-leder
Mens NFF arrangerer breddesamling dagen før Fotballtinget, avholder Norsk Toppfotball i dag sitt årsmøte. Cato Haug meddelte i høst at han ikke tok gjenvalg som leder. Inge Henning Andersen fra Bodø/Glimt er innstilt av valgkomiteen som ny styreleder. Lillestrøm Sportsklubb vedtok på sitt årsmøte i 2025 å fremme mistillit mot både Cato Haug og Inge Henning Andersen.
«LSK har ikke tillit til Cato Haug og Inge Henning Andersen og skal jobbe aktivt for å finne andre kandidater til styret i NTF», het det i vedtaket.
Allerede før han formelt er valgt foreligger det altså mistillit mot Andersen.
Ny VAR-debatt?
I en pressemelding denne uka fortalte NFF at salgsprosessen for medierettighetene for neste rettighetsperiode er i gang. Rettighetsperioden starter i 2029.
I den gjeldende avtalen med TV 2 er VAR innbakt i rettighetene, og rettighetshaver tar 50 prosent av kostnadene for VAR.
Etter det Josimar er kjent med ønsker flere toppklubber å ta VAR ut av rettighetspakken. Om det skulle skje, vil det bety at Fotball-Norge må ta hele VAR-regningen. Og det vil føre til et helt annet kostnadsnivå for fotballen enn i dag, og sannsynligvis en helt ny VAR-debatt.
Infantino på Instagram
Hele verdens fotballpresident feiret 10-årsjubileum som akkurat det i går. I tiårsgave ga han seg selv sin egen signatur, som står oppe til venstre på alle bildene han legger ut. Han har globetrottet den siste uka, og har selvsagt vært på nyåpning av Fifa-museet i Freedom Tower i Miami. Josimar besøkte museet i oktober. Donald Trump har planer om sitt nye presidentbibliotek på den samme tomta.
