Vinnerblikket
Tekst Frode da Costa-Lia Josimar møtte Geir Jordet og så på store mengder av fotballopptak sammen med ham. Jordet er forsker ved Toppfotballsenteret og Norges Idrettshøyskole, assisterende professor i idrettspsykologi ved Universitet i Groningen, Nederland og skrev en doktoravhandling om persepsjon hos fotballspillere med tittelen “Perceptual expertise in dynamic and complex competitive team contexts: An investigation of elite football midfield players”. Altså en av Europas definitive autoriteter på temaet. Hva er egentlig persepsjon? – Det er det du oppfatter av […]


Tekst Frode da Costa-Lia
Josimar møtte Geir Jordet og så på store mengder av fotballopptak sammen med ham. Jordet er forsker ved Toppfotballsenteret og Norges Idrettshøyskole, assisterende professor i idrettspsykologi ved Universitet i Groningen, Nederland og skrev en doktoravhandling om persepsjon hos fotballspillere med tittelen “Perceptual expertise in dynamic and complex competitive team contexts: An investigation of elite football midfield players”. Altså en av Europas definitive autoriteter på temaet.
Hva er egentlig persepsjon?
– Det er det du oppfatter av hensiktsmessig informasjon. Det er måten du holder kontakt med omgivelsene på.
Hva er utfordringene til en midtbanespiller i forhold til persepsjon?
– Midtbanespillerens rolle er en rolle hvor ting skjer i 360 grader, ofte i høyt tempo. Det er mye lettere for en back som bare må forholde seg til det som skjer foran seg. I tillegg må midtbanespilleren forholde seg til både det nære, og til det som skjer på lang avstand. Vi har sett at en spiller som Frank Lampard er utrolig god til å orientere seg i det nære, men kanskje ikke like flink til å få med seg det som skjer langt unna. Mens en spiller som Juan Sebastian Veron er veldig flink til å få med seg det som skjer langt unna. Han tar blikket vekk fra ballen i 1,5 til 2 sekunder og ser langt. Derfor slår han flere av disse dype, lange pasningene. Vi kan dermed se en sammenheng mellom en spillers persepsjon og vellykkete pasninger.
Hvis det er en såpass direkte sammenheng, hva er så forholdet mellom tid og vellykkete pasninger?
– Vi har sett at de spillerne som i snitt søker i omgivelsene fra 0 til 0,25 ganger per sekund før de mottar en pasning, treffer med 39% av sine framoverpasninger i etterkant. De som søker 0,26 til 0,50 ganger treffer med 56% , og de som søker 0,51 til 1.25 med hele 77%.
Er denne måten å søke i omgivelsene på et medfødt talent, eller er det noe som kan trenes opp?
– Som alltid er det begge deler. Noe er du utstyrt med, og noe kan det gjøre noe med. Jeg er mest opptatt av det man kan gjøre noe med. Jeg vet at dette kan trenes opp, for dette har jeg gjort mange treningsstudier på.
Hvordan trener man det?
– Gjennom praktiske øvelser på treningsfeltet (så viser han meg en rekke øvelser på film, journ.anm.). Men også gjennom bevisstgjøring. AIK sin assistenttrener Andreas Alm har vært veldig opptatt av dette. I forelesningssalen med AIK-spillerne pleide han ofte å kaste en ball til en spiller med spørsmålet ”hvem sitter bak deg”? De første gangene kunne ingen svare, men etter en stund var alle oppmerksomme på hvem som satt bak en.
Er dette noe norske klubber trener på?– Noen har begynt nå. Alle vet jo at det å orientere seg er utrolig viktig. Men mange får litt av en wow-opplevelse når vi presenterer forskningen. Etter et slikt foredrag tidligere i år kom for eksempel en topptrener bort til meg og fortalte at det var første gang på mange år han virkelig hadde oppdaget, og lært, noe nytt.