Ecuador trenger et solid resultat mot Frankrike om de skal gå videre fra gruppe E. Det vil stå elleve menn oppført på dommerkortet, men Ecuador stiller med tolv. Tekst Jonas Giæver For mange av oss så er fotballen en måte å koble ut livet. I 90 minutter kan vi sette oss ned og glemme alle problemer og sorger. Superhelter på TV-skjermene og på stadion gir oss en slags alternativ virkelighet. For Ecuador var kanskje den største superhelten av alle en […]
Ecuador trenger et solid resultat mot Frankrike om de skal gå videre fra gruppe E. Det vil stå elleve menn oppført på dommerkortet, men Ecuador stiller med tolv.
Tekst Jonas Giæver
For mange av oss så er fotballen en måte å koble ut livet. I 90 minutter kan vi sette oss ned og glemme alle problemer og sorger. Superhelter på TV-skjermene og på stadion gir oss en slags alternativ virkelighet. For Ecuador var kanskje den største superhelten av alle en lynkjapp spiss fra hovedstaden Quito. 29.juli 2013 døde Christian Benítez brått av hjertefeil. Siden har absolutt alt endret seg for det ecuadorianske landslaget.
«I dag har du forlatt oss fysisk, men du vil for alltid leve i folkets hjerte. Du er blitt en legende”, uttalte Ecuadors president Rafael Correa. Da Benítez’ kiste ble kjørt igjennom byen Quito til begravelsen tok massene til gatene for å hedre en av landets aller største helter. Flere tusen stilte seg i køer for å delta i minnesmarkering og for å kunne ta et siste farvel med «Chucho”.
Jeg er veldig glad i Twitter. Det gir meg en mulighet til å kommunisere med både fotballfans og inni mellom får man også muligheten til å snakke med disse heltene vi kun opplever på langt hold. Ukene etter at Benítez døde var Antonio Valencia veldig aktiv. De ble kjent som guttunger da de spilte på akademiet til El Nacional. Av landslagstrener Reynaldo Rueda ble de to beskrevet som tvillinger grunnet deres nære forhold. Når klokka begynte å nærme seg de stille timer så tikket det plutselig inn tweets fra Valencia på løpende bånd. Bilder av han selv og sin beste venn. Erklæringer som ”jeg savner deg” og ”du forlot oss for tidlig”. Akkurat da var det ganske vondt å være på Twitter. Og om det var vondt for meg så tør jeg ikke engang forestille meg hvordan det må ha vært for Valencia. Man spøker ofte om at fotball er en sak om liv og død. Denne gangen var det ingen spøk.
Ecuadorianerne bestemte seg for å pensjonere drakt nummer 11 på landslaget. Fordi det fantes ingen erstatter for Chucho. Ikke bare i form av en utpreget målscorer (han ledet den mexicanske ligaen i antall mål tre år på rad), men også som et samlingspunkt. Etter diskusjoner med FIFA fikk ikke Ecuador lov til å spille uten en nr.11 i VM og etter diskusjon tatt innad landslaget ble æren gitt videre til Felipe Caicedo. Noen andre kan ikle seg Chuchos nummer, men ingen kan gi Ecuador det Chucho gav dem.
Uten Chucho kom Ecuador seg til VM. Og de har kanskje funnet en slags erstatter i spissen Enner Valencia. I tillegg føres de fremover av ”tvillingbroren” Antonio Valencia som fikk kapteinsbindet etter at Benítez døde. For å skape et bindeledd mellom Ecuador og Benítez så gav Rueda ansvaret til hans beste venn. Og det hjalp. Ecuador kvalifiserte seg til VM etter hjemmeseieren mot Uruguay. En gråtende Valencia dro av seg landslagsdrakta og under var han iført en El Nacional-drakt med ”CHUCHO 11” på ryggen.
Så når Ecuadors utvalgte hører sin nasjonalsang før kampen mot Frankrike på Maracanã så vil kameramannen fange opp alle elleve. Den tolvte vil ingen se. Han skulle stått der med dem. Han skulle vært med å delta i Ecuadors tredje VM. Men på en måte så gjør han det. For i hjertene til både spillerne og det ecuadorianske folket så lever fortsatt Christian «Chucho” Benítez.