Loading
Støtt Josimar med valgfritt beløp! Vipps: 84433
De første årene av 1900-tallet kom over 90% av all verdens gummi fra regnskogen i Sør-Amerika. For Manaus betydde dette en storhetstid med dekadanse og enorme utskeielser.
Tekst Lars Sivertsen
De første årene av 1900-tallet kom over 90% av all verdens gummi fra regnskogen i Sør-Amerika. For Manaus betydde dette en storhetstid med dekadanse og enorme utskeielser. Den tyske gummibaronen Waldemar Scholz bygget et palass som til den dag i dag er en av Manaus’ fremste turistattraksjoner, sendte regelmessig skittentøyet sitt til Europa for vask og hadde en løve i hagen. Kommandant Frotta bygget et herskapshus til travhestene sine. Overklassen fikk mat transportert til Manaus fra alle verdenshjørner. Historikeren og antropologen Victor von Hagen beskriver galskapen: «Manaus hadde faktisk blitt El Dorado. Gull flommet som vann gjennom gatene. Man kunne sette seg ned til middag og få smør fra Cork, kjeks fra Boston, skinke fra Oporto og poteter fra Liverpool».
Rosinen i Manaus’ gummipølse var Teatro Amazonas, et fullverdig operahus designet av italienske Celestial Sacardim og bygget over 12 år fra 1884 til 1896. Operahuset ble bygget av stål fra England, 36 000 fliser til taket fra Alsace, marmortrapper og marmorsøyler fra Italia, lysekroner i Murano-glass fra Venezia og møbler fra Frankrike. Den 6. januar 1897 fremførte Grand Italian Opera Company Ponchiellis Gioconda, det var operahusets åpningskveld og det var etter alt å dømme den eneste fullverdige operaen som ble fremført i det overdådige bygget. Gummibaronene drømte om Enrico Caruso og Sarah Bernhardt, men Europas stjerner fryktet gulfeber og andre sykdommer og holdt seg unna. Gummiboblen i Amazonas sprakk, slik alle bobler gjør, og i 1925 ble Teatro Amazonas stengt. Det praktfulle bygget ble stående ubrukt i mange tiår.
Når et land skal arrangere VM krever FIFA at kampene skal deles på minimum åtte, maks ti stadioner. Brasil insisterte på å bygge 12. Dette er i seg selv ikke helt ulogisk, siden Brasil er et gigantisk land, men mange har stilt spørsmål ved hvordan vertskapsbyene ble valgt. Den brasilianske avisen Folha de São Paulo påpeker at det er en mystisk sammenheng mellom byer som fikk VM og politikere tidligere president Lula hadde behov for å ha på sin side:
«Hvem er de mektigste guvernørene og borgermesterne i Brasil? I 2008 var dette et merkelig spørsmål å stille til en person som var involvert i å velge vertskapsbyer til 2014-VM. Men jeg gjorde det. Så en av disse folkene gikk, off the record, over kartet for presidentvalget, venner som tidligere president Lula måtte blidgjøre og opposisjonsmedlemmer han ikke kunne ignorere. Han sa ingenting om prosjekter, sunn fornuft eller gjenbruk. Jeg tenkte at han bare var en taktløs politisk analytiker, men i 2009 da vertskapsbyene ble annonsert viste det seg at han traff på alle 12».
Cuiabá, med dårlig infrastruktur, lite fotballtradisjoner og lite potensiale for turisme, fikk kamper. Folha de S.P. forklarer det med at Blairo Maggi, soyamagnat og tidligere guvernør i Cuiabás delstat Mato Grosso, var en viktig alliert for Presient Lulas parti. Fortaleza fikk seks VM-kamper «hovedsakelig fordi guvernør Cid Gomes er en nær alliert av både Lula og President Dilma Rousseff», skriver avisen. I Manaus’ tilfelle var det enkelt: Eduardo Braga, som var guvernør i delstaten Amazonas da vertskapsbyene ble bestemt, var «en potensiell leder i senatet» og en mann som «kontrollerte mange stemmer i Nord».
Så 125 år etter at konstruksjonen av det overdådige, storslåtte og litt latterlige Teatro Amazonas gikk i gang, ble det bestemt at Manaus skulle få et nytt landemerke. 6 700 tonn stål ble sendt over Atlanterhavet fra Portugal, og gigantiske kraner ble transportert til Manaus fra USA og Kina for å løfte alt på plass. Arkitektene sparte seg for fliser fra Alsace og italiensk marmor, men prislappen for Arena da Amazônia havnet likevel på solide 1,8 milliarder kroner, rundt 560 millioner over budsjettet. 75% av finansieringen kom fra staten. Manus huser halvparten av innbyggerne i delstaten Amazonas. Verdensbanken anslår at 41,7% av befolkingen i delstaten lever under fattigdomsgrensen, og 24,5% i ekstrem fattigdom.
Teatro Amazonas lå lenge brakk, men ble totalrenovert og gjenåpnet i 1990. I dag brukes bygget til alt fra teater og opera til jazz og dans. Det er vanskeligere å se hva man skal gjøre med Arena da Amazônia og dens 40 549 seter etter VM. Den største fotballklubben i Manaus, Nacional, spiller til daglig i Serie D – Brasils fjerdedivisjon – og har ikke vært nær toppserien siden 1985. Nacionals beste tilskuertall de siste årene var i 2013 da de møtte – og slo ut – elitelaget Curitiba i cupen. Den kampen ble sett av 3215 tilskuer. Publikumssnittet for Amazonas-avdelingen av Serie D ligger på 588 mann. Det anslås at det vil koste rundt 1,5 millioner kroner per måned å vedlikeholde Arena da Amazônia etter VM. Med svært få åpenbare muligheter for lønnsom gjenbruk kan det se veldig ut som om de fire VM-kampene som ble spilt på Arena da Amazônia hver hadde en prislapp på 450 millioner kroner. Det er lett å tilgi lokalbefolkningen for å føle at det er penger staten kunne brukt på noe annet.