VM-blogg: Livet uten Ribéry

De må klare seg uten sin største stjerne i Brasil. Kan Frankrike utrette noe stort allikevel?

Tekst Arilas Berg Ould-Saada

Han satset på å skinne i Brasil for å overskygge det patetiske mesterskapet i Sør-Afrika fire år tidligere. Han håpet på å bygge videre på sitt enorme 2013, hvor han ledet Bayern München til liga- cup- og Champions League-triumf. ”Dette blir mitt siste VM”, sa Franck Ribéry, i håp om å gjøre Brasil-VM til sitt mesterverk for å ta plass blant Frankrikes største gjennom tidene sammen med Zinédine, Zidane, Michel Platini og Just Fontaine. I finalen i 1998 så Brasil ut som miniputter ved siden av Frankrike. I kvartfinalen i 2006 var Zidane den eneste som så ut som en brasilianer på banen. I 2014 skulle Franck Ribéry gjøre Rio til sin lekegrind. Slik blir det ikke.

Fredag 6. juni, ni dager før Frankrikes første VM-kamp mot Honduras, ble Les Bleus forlatt av sin største stjerne. Ribérys adjø var slutten på et bekmørkt halvår for mannen som av UEFA ble kåret til Europas beste fotballspiller i 2013. Nedturene startet i midten av januar, da han endte på tredjeplass i kåringen av FIFA Ballon d’Or. Hadde det vært noen år tidligere, da det kun var journalister som hadde lov til å stemme, ville franskmannen endt opp med det mytiske troféet. På grunn av at landslagskapteiner og –trenere nå har stemmerett, havnet Ribéry bak både tårevåte Cristiano Ronaldo og dressfagre Lionel Messi. Deretter ble han nødt til å tilbringe starten av vårsesongen på sidelinjen på grunn av muskulære problemer. En operasjon var nødvendig, og Ribéry gikk glipp av årets første landskamp, mot Nederland. Da han omsider var tilbake på banen, fulgte ikke storformen fra fjorårssesongen med, og mot Real Madrid i Champions League-semifinalen begynte ryggen hans å bli plagsom. Den holdt ham borte fra banen fram til cupfinalen mot Borussia Dortmund, men også da måtte Ribéry – selv etter å ha blitt byttet inn for en skadet Philip Lahm – bli byttet ut igjen under ekstraomgangene. Siden den gang har han ikke vært i stand til å trene normalt, og etter hvert som det franske teamet innså at han ikke kom til å være i stand til å finne tilbake til toppformen under VM, meldte Ribéry til slutt forfall.

Zidane i bakhodet
«Det var en stor tabbe av meg. Når du velger de 22 beste spillerne, kan du ikke samle oppmerksomheten til resten av verden rundt den eneste som ikke er i stand til å spille. For de andre spillerne har det samme egoet. Det var bare artikler om skaden til Zidane, og de andre orket det ikke mer. En av spillerne fikk meg til å få øynene opp for det, selv om det var for sent. Han spurte: ”Hva med oss, er vi idioter?” Det var da jeg sa til meg selv: Roger, troppen din er død.» Slik uttalte Roger Lemerre seg i et intervju med L’Équipe ti år etter VM i 2002. Zinédine Zidane hadde pådratt seg en skade i oppkjøringen til mesterskapet, og lite tydet på at han ville være i stand til å spille i Sør-Korea og Japan. Men istedenfor å innse at Zidane – til tross for at han til tider kunne virke utenomjordisk – ikke kunne utrette mirakler uten å være i en brukbar fysisk tilstand, klamret landslagssjefen seg til håpet om at helten fra VM i 1998 og 2000 kunne stable seg tilbake på beina og lede Frankrike til en ny triumf. Didier Deschamps, som brukte et tidligere mesterskap (les: 2010) som grunnlag for en omdiskutert beslutning (les: Nasri), hadde sannsynligvis episoden fra 2002 i bakhodet da han besluttet å la Ribéry bli værende i Frankrike. Til tross for landslagets oppmuntrende prestasjoner i oppkjøringen til mesterskapet, var de franske forsidene preget av spekulasjoner rundt hvorvidt Ribéry kom til å rekke flyet til Brasil eller ei. Roger Lemerre fikk oppleve den negative effekten av en slik situasjon på spillertroppen i 2002, og Deschamps ønsket ikke å gå i den samme fellen. I 2002 spilte en halvskadet Zidane Frankrikes siste gruppespillskamp, men et desillusjonert fransk lag røk allikevel ut. Resten av spillerne følte seg ørsmå i skyggen av skadde Zidane. Franck Ribéry hadde kanskje klart å dope ned ryggen sin med smertestillende for å bidra litt i Brasil, men Deschamps ønsket ikke å ta risikoen. To dager etter beskjeden om Ribérys forfall, smadret det franske landslaget Jamaica 8-0. Det var mot Jamaica, kan man si. Det var mot det samme Jamaica-laget som noen dager tidligere tapte knepent 1-0 mot Sveits – som er i Frankrikes VM-gruppe – etter en sveitsisk scoring fem minutter før full tid. Antoine Griezmann, en av Ribérys potensielle erstattere i førsteelleveren, kom inn fra benken og scorte to ganger i Frankrikes 8-0-seier. Karim Benzema, som for kvelden bekledde Ribérys vanlige posisjon på venstresiden av angrepet, scorte to mål og leverte tre målgivende pasninger. Ribéry har ikke spilt i de fire siste kampene til Les Bleus, men det har allikevel endt i tre seiere, en uavgjort, 15 scorede mål og kun ett innsluppet. Det finnes tydeligvis et liv uten Ribéry. Men er det nok liv til å skape trøbbel for verdens beste landslag i Brasil?

Erstatningene
Det er utvilsomt mange som ikke fikk med seg at samtidig som Ribéry forlot Frankrikes tropp, måtte også midtbanespilleren Clément Grenier kapitulere på grunn av problemer med lysken. Lyon-spilleren med den giftige frisparkfoten ble erstattet med Morgan Schneiderlin fra Southampton, som var en av reservene. Sammen med Loïc Perrin, Benoit Trémoulinas, Maxime Gonalons, Alexandre Lacazette og Rémy Cabella, var Schneiderlin med på den første uken av landslagssamlingen. Den Strasbourg-oppfostrede midtbanespilleren hadde, som de andre reservene, fått beskjed av Deschamps om å holde seg i form i tilfelle en skade skulle oppstå. Ni dager før Frankrikes første kamp i mesterskapet, ble Morgan Schneiderlin og Rémy Cabella innkalt for å erstatte henholdsvis Grenier og Ribéry.

Schneiderlin har de siste årene vært mer kjent i England enn i Frankrike. Han er en midtbanespiller som skreddersydd for Premier League-fotball; tøff i taklingene, arbeidsom, defensivt orientert, intelligent i plasseringen og god i luftrommet. Hans gode sesong i Southampton har sendt ham i søkelyset til flere engelske toppklubber, og omsider også Didier Deschamps og det franske landslaget.

Rémy Cabella er en mer kjent mann i Frankrike. Han krydret Montpelliers spektakulære gullsesong i 2012 med noen interessante innhopp, og siden den gang har hans status ikke gjort annet enn å vokse. Hans 14 scoringer og fem assists i Ligue 1 denne sesongen åpnet portene til landslaget, som verdsetter hans teknikk, blikk, akselerasjoner og uforutsigbarhet. Hans profil er ikke ulik Ribéry sin, og fraværet av en slik spiller var grunnen til at Cabella ble foretrukket foran Alexandre Lacazette, som også imponerte stort i den franske ligaen denne sesongen.

Taktikken
Til tross for mer enn godkjente sesonger for sine respektive klubblag, er det lite som tyder på at Schneiderlin og Cabella får nevneverdig med spilletid i Brasil. Deschamps har nemlig en rekke andre strenger å spille på i angrep, og om Ribéry er den beste spilleren til Frankrike når han er i form, er ikke andrevalgene noe å kimse av heller.

Før man går inn på hvilke spillere som er aktuelle til å erstatte den falne Bayern München-helten, er det hensiktsmessig å klargjøre de taktiske forutsetningene til Frankrike. Kommer Deschamps til å endre spillesystem i Ribérys fravær? Neppe. Laget mister naturligvis de unike kvalitetene og innflytelsen til sin store stjerne, men til tross for at erstatterens profil er annerledes, endres ikke helheten. Frankrikes spillesystem karakteriseres som en 4-3-3-formasjon, men i praksis kan man kalle det en 4-3-1-formasjon med to spillere som har frie roller med utgangspunkt på kantene. De grunnleggende prinsippene er høyt press, mye ballbesittelse, mobilitet, dynamikk og stort ansvar på de kreative kantene. Systemet er fleksibelt, noe som gjør at den kan se ut som en 4-4-2-variant med en diamant på midten. Ribéry, og nå hans erstatter, trekker gjerne inn for å søke bakrom, mens Valbuena leter etter rom sentralt i mellomrommet.

Løsningene
Når man skal drøfte ulike løsninger i Ribérys fravær, tar man altså hensyn til en angrepstrio. Forutsett at troppen ikke rammes av flere skadeproblemer, er to av de tre plassene reservert til Mathieu Valbuena og Karim Benzema. Til den tredje plassen finnes det tre gode kandidater: Olivier Giroud, Antoine Griezmann og Loïc Rémy. Førstnevnte er bare brukbar som midtspiss. Dette gir rom for tre potensielle løsninger.

Den første er den som man mest sannsynlig får se i Frankrikes første kamp, mot Honduras. Det var også den Deschamps valgte å bruke i lagets siste oppkjøringskamp, som endte med 8-0 over Jamaica. Her spiller Valbuena på høyrekanten, Olivier Giroud som midtspiss og Karim Benzema på venstrekanten. Fordelen med denne varianten er at Giroud, som har vist svært gode tendenser i oppkjøringen, får en plass i elleveren. I en slik trio vil det være naturlig å se Frankrikes formasjon skli over i 4-1-2-1-2 med et spisspar bestående av Giroud og Benzema. Et potensielt problem er at Benzema får en uvant rolle, men etter at han banket inn to scoringer etter å ha skåret inn fra venstrekanten, ser det ut til at Real Madrid-spissen er i stand til å beherske den. Det er også den mest passende kombinasjonen i kamper hvor Frankrike dominerer spillet, altså alle gruppespillskampene, og Antoine Griezmann er en langt mer giftig spiller å sette inn fra benken enn Giroud. Den atletiske Arsenal-spissens forkjærlighet for kroppskontakt passer også godt til den beinharde spillestilen til Honduras.

En annen løsning, som folk flest forventet å se før kampen mot Jamaica, er å kombinere Valbuena, Benzema og Griezmann. Benzema får i så tilfelle beholde sin vante spissrolle, mens Real Sociedad-spilleren får ideelle forutsetninger i en posisjon hvor han uten unntak har imponert siden Frankrike-debuten mot Nederland i mars. Griezmanns tre scoringer på fire landskamper gjør det vanskelig å overse ham, men Girouds ditto gode form betyr at konkurransen er beinhard.

Den tredje og minst sannsynlige løsningen er at verken Giroud eller Griezmann, men Loïc Rémy tar plass i førsteelleveren. Da vil angrepstrioen være lik som med Griezmann i laget, med Rémy på venstrekanten. Hodesterke og hurtige Rémy har vært frisk i oppkjøringen, hvor han scorte umiddelbart etter å ha blitt byttet inn mot Norge, men formen til Griezmann og Giroud samt laguttakene til Deschamps tyder på at Rémy i utgangspunktet må nøye seg med en rolle som joker i mesterskapet.

Ribéry er altså ute, men Frankrike har flere løsninger på lager. Fraværet av verdensklassespilleren kan gjøre laget mer uforutsigbart for motstanderne, og selv om man skal være forsiktig med å påstå at Frankrike ikke blir svekket av å miste sin beste spiller, er det mulig å finne glimt av lys i mørket.

Talentfulle eller urutinerte?
Ribéry var den spilleren i troppen med flest landskamper. Etter at han meldte forfall og Cabella tok plassen hans, har Frankrike ni spillere under 24 år med i troppen. Det gjør årets utgave til den yngste franske VM-troppen siden 1954. Det har siden gode sider: Unge spillere betyr ofte sultne og uredde spillere og, mest av alt, det betyr at flere stortalenter får uvurderlig mesterskapserfaring før EM på hjemmebane om to år. Didier Deschamps og det franske fotballforbundet har aldri lagt skjul på at hovedmålet til Frankrike er å gå for gull i det mesterskapet, mens Brasil fungerer som forberedelse.

Men Ribérys fravær endrer også Frankrike-troppens profil drastisk. Kun Benzema og Giroud har scort mer enn fem landslagsmål, med henholdsvis 21 og åtte. Halvparten av utespillerne har aldri scoret for Les Bleus. Kun tre spillere i troppen har spilt mer enn 50 landskamper (Benzema, Évra og Lloris). Benzema, omsider den spilleren med flest landskamper, har aldri scoret for Frankrike i et mesterskap.

Sjansene
Med eller uten Ribéry, forventes Frankrike å ende på topp av sin gruppe. Det er sjelden enkelt i VM, men både Sveits, Ecuador og Honduras er svakere enn franskmennene på papiret. En eventuell førsteplass vil etter all sannsynlighet bety Bosnia-Hercegovina eller Nigeria i åttendelsfinalen, da de trolig ender bak Argentina i sin gruppe. Dermed vil Frankrike være storfavoritter til å avansere til kvartfinale, hvor programmet legger opp til at Tyskland framstår som en sannsynlig motstander. Frankrike vil altså – hvis det går slik – være favoritt i samtlige av sine fire første kamper, mens oddsen vil være høy for seier i kvartfinalen. Det har naturligvis skjedd mer overraskende ting i løpet av VM-historien enn at et Ribéry-løst Frankrike slår et Reus-løst Tyskland som preges av fotballideologiske forskjeller i den hjemlige ligaen, og derfra kan alt skje.

Frankrike var en outsider med Ribéry på laget. Hvorvidt de er en troverdig outsider uten sin største stjerne vil vi heldigvis ikke få vite før mesterskapet er noen dager gammelt. Vi kan imidlertid konkludere med tre enkle ting før det hele sparkes i gang:

· Det gjør det ikke lettere for Frankrike å vinne VM når Ribéry er ute med skade.

· Det blir uansett spennende å følge Frankrike, med Raphaël Varane, Paul Pogba og Antoine Griezmann på laget.

· Frankrike kan ikke synke lavere enn de gjorde i 2010, så det blir utvilsomt bedre enn sist de viste seg i et VM.