Blatters drøm om fredsprisen

Nobels Fredssenter og Norges Fotballforbund mottar årlig millionbeløp av FIFA for «Handshake for Peace». Mange mener prosjektet er et forsøk fra Blatter på å sikre seg Nobels Fredspris.

Tekst Lars Johnsen

I går skrev Oliver Kay i den britiske avisen The Times dette til sine 305 000 twitterfølgere:

«Worth repeating what a former Blatter aide told me a few years ago. Blatter is convinced his destiny is to win Nobel Peace Prize. Seriously.»

Helt siden spillereglene for fotball ble nedskrevet i 1863 har spillerne tatt hverandre i hånda etter kamp. I 2012 innledet FIFA et samarbeid med Norges Fotballforbund og Nobels Fredssenter om «Handshake for Peace», et slags formalisert håndtrykk som skal «sende ut et budskap om solidaritet og fred». Både NFF og Nobels Fredssenter mottar økonomisk støtte fra FIFA.

– Vi får nesten én million kroner av FIFA per år, som vi bruker til vårt opplegg for barn og unge. NFF får også en sum, som de bruker på sitt «Handshake for Peace»-opplegg i Norge, sier Bente Erichsen, direktør ved Nobels Fredssenter i Oslo til Josimar. Etter at Nobels Fredssenter inngikk samarbeidet med NFF om «Handshake for Peace», tok Bente Erichsen også plass i etisk komité i NFF.

Norges Fotballforbund ønsker ikke å gå ut med de konkrete summene de får fra FIFA for «Handshake for Peace»-prosjektet, men forteller at det er snakk om et sjusifret beløp.

– Det er fire parter involvert i prosjektet: FIFA, Nobels Fredssenter, NFF og Reitan-gruppen (Rema). Det var NFF som startet dette, og NFF har inntekter både fra FIFA og fra en del av avtalen med Rema. Vi har noen kostnader relatert til driften av prosjektet. Vi går ikke ut med hvilke beløp det dreier seg om. Vi er stolte av å være ansvarlige for «Handshake for Peace», og har ingen ikke stor gevinst av det økonomisk, men heller ikke store kostnader. Jeg vil ikke kommentere summer, men det dreier seg om millionbeløp begge veier, sier assisterende generalsekretær Kai-Erik Arnstad.

Nummer to etter Gud
Årets fotballting, som ble avholdt på Ullevaal Stadion i mars, -video. Filmen viser Dalai Lama som håndhilser på Nelson Mandela, Shimon Peres som håndhilser på Yassir Arafat, Ronald Reagan som håndhilser på Mikhail Gorbatsjov, klippet sammen med «julefreden» fra 1. verdenskrig der tyskere og briter tok pause fra krigshandlingene for å spille fotball, samt bilder fra historiske fotballkamper.

Tidligere idrettspresident Hans B. Skaset er ikke imponert over «Handshake for Peace».

– Blatter følger i fotsporene til den tidligere IOC-presidenten Juan Antonio Samaranch og drømmer om fredsprisen. Hans oppfatning er at han står som nummer to etter Gud i viktighet i verden. Men idrettstoppene lever i en parallell verden. De ønsker å fremme det gode sakene, det som den virkelige verden ikke har greid å fullføre – rettferdighet, fred og forsoning. De forskanser seg i land (Sveits) som har skattefritak for frivillige organisasjoner. Samtidig legger de sine arrangementer til diktaturer og regimer som bryter menneskerettigheter. Det jeg savner av NFF er et standpunkt mot dette. Handshake for Peace er en latterlighet som er med på tilsløre realitene og gi legitimitet til et system NFF burde jobbe for å bekjempe. Det tragiske oppe i det er at de har lurt med seg Nobels Fredssenter inn i det. Det kan neppe ligge noen dypere vurdering bak dette fra Fredssenterets side, sier Hans B. Skaset.

Vag Hallén
Onsdag klokka 06.00 slo politiet i Sveits til mot luksushotellet Baur Au Lac i Zürich – litt over to og et halvt døgn før presidentvalget i FIFA. 14 personer er så langt arrestert. I 17 år har Sepp Blatter ledet en gjennomkorrupt organisasjon. Men bare et par dager tidligere, omtalte NFFs generalsekretær Kjetil Siem FIFA-president Sepp Blatter som «misforstått i Norge» i Aftenposten. Tidligere har Siem omtalt Blatter som «et forbilde» og «et politisk geni» i Dagbladet. Etter de sensasjonelle arrestasjonene, tok ikke NFF-president Yngve Hallén noe tydelig standpunkt mot Sepp Blatter. Gjennom flere intervjuer på NRK på ettermiddagen og kvelden onsdag kom det tydelig fram at NFF kanskje kunne komme til å stemme på Blatter.

«Vi får se hva UEFA kommer fram til, om det blir en samling rundt en modell, at vi kan støtte den og at Blatter er en del av den», sa Hallén på Dagsrevyen onsdag 27. mai.

På Aktuelt senere på kvelden ble Hallén spurt flere ganger av Ole Torp om å gi et klart svar på om NFF vil stemme for eller mot Blatter.

«Hvis Sepp Blatter stiller som en løsning der UEFA, Asia og andre kan stille seg bak, vil mest sannsynlig også vi stille oss bak og stemme på Sepp Blatter», svarte han til slutt.

Torsdag ble det likevel klart at NFF vil følge de fleste andre UEFA-landene og stemme på prins Ali bin Al Hussein av Jordan.

Men lenge var NFF-ledelsen åpne på å stemme på det «misforståtte» «forbildet» Sepp Blatter – som ble lært opp av den gjennomkorrupte forgjengeren João Havelange, og som vant valget i 1998 med stemmer betalt av (nå korrupsjonsutestengte) Muhammed Bin Hammam fra Qatar – før de la seg på UEFAs linje i går.

Ifølge kilder i og rundt UEFA har den nåværende NFF-ledelsen ikke noe stor standing blant europeiske ledere. Da NFF gikk rett til Blatter og FIFA med «Handshake for Peace» og hoppet over UEFA-leddet, skal det ha skapt mye irritasjon hos de europeisk fotballtoppene. NFF-lederne er kjent som dem som «dilter etter Afrika» når det gjelder Blatter-spørsmålet, hevdet FIFA-kjenner og gravejournalist Andrew Jennings til Dagbladet torsdag:

«Norge har ikke gjort annet enn å smiske med Blatter. Det er en skam», sa han.

Siems oppvåkning
«Handshake for Peace» ble satt i gang av generalsekretær Kjetil Siem. Ideen hadde han med seg i bagasjen da han kom hjem etter å ha vært toppsjef i den sørafrikanske ligaen i årene 2007-2010. I Sør-Afrika hadde han møtt fredsprisvinner Nelson Mandela, og forsto hvilken betydning Nobels Fredspris har, og hvilken rolle Norge, landet som deler ut fredsprisen, kan spille internasjonalt. Som leder av ligaen var også han tett på organiseringen av 2010-VM. Kampanjen for å få VM til Sør-Afrika er også en del av korrupsjonssaken som amerikanske myndigheter nå har rullet opp.

«Jeg ringte med en gang til de folkene som jeg vil definere som venner, og måtte spøkefullt spørre dem om de var arrestert ennå», sa han til TV 2 i går.

Det er tida i Sør-Afrika som har formet Kjetil Siems syn på Sepp Blatter.

«Jeg ser antagelig litt forskjellig på Blatter enn veldig mange andre, fordi jeg var tett på FIFA i fire år i forbindelse med VM i Sør-Afrika. Jeg så hvor mye bra de gjorde for landet og for fotballen i Afrika», uttalte han til Aftenposten tidligere denne uka.

VM i Sør-Afrika kostet ca. 30 milliarder kroner, hvorav ca. 10 milliarder gikk til stadionutbygging – en tidobling av det opprinnelige budsjettet. Før VM ble det lovet varig økonomisk vekst, som befolkningen har sett lite til. Flere av arenaene står der i dag som “hvite elefanter” – altså ubrukte. Mens VM kostet sørafrikanske skattebetalere ca. 28 milliarder kroner, noterte FIFA ca. fem milliarder kroner i profitt i 2007-2010 («VM-syklusen») og omtrent 28 milliarder kroner i inntekter fra 2010-mesterskapet.

Symbolhandling
«Handshake for Peace» ble innført i Tippeligaen og Toppserien i 2012. Under FIFA-kongressen i Budapest i mai 2012 ble det besluttet at «håndtrykket for fred» skulle inngå som en offisiell del av alle FIFA-kamper.

– Prosjektet ble presentert overfor FIFA som et samarbeid mellom NFF og Nobels Fredssenter. Vi gjorde en avtale i med FIFA januar 2014, og avtalen var at de skulle benytte «Handshake for Peace» under VM i Brasil. Det er helt åpenbart at de synes symbolikken er viktig. Fotballen har stort gjennomslag. Fotballspillere er rollemodeller for unge mennesker verden over. Gjennom «Handshake for Peace» får vi ut budskap om økt toleranse og respekt, sier Bente Erichsen.

Viasats Champions League-reporter og national team manager for det norske a-landslaget, Jan Åge Fjørtoft, er blant de viktigste frontfigurene for NFFs og FIFAs prestisjeprosjekt.

– Jeg har ansvaret for diverse grasrotprosjekter. Sammen med en annen stiftelse har vi blant annet et samarbeid med Karen-folket i Burma. Jeg har vært med på Norway Cup, ungdomsfotballturneringen US Cup og denne typen aktiviteter. Grunnideen er fotballgarderoben som intergreringsarena, og jeg som har vært i fotballgarderobene omtrent hele livet, har sett det. I Burma, der jeg nettopp var, har folk vært i krig hele livet. Her kan man møtes på en fotballbane – som ble kalt «peace field», sier den tidligere landslagsspissen til Josimar.

– Det jeg synes er stas, er at man har klart å få til at fotball kan spille en stor rolle i fredsarbeid. Fotball er et verdensspråk, og det utsagnet baserers jeg på min egen erfaring som spiller og andre reiser. «Handshake for Peace» – en symbolhandling man har gjort i 100 år – at man har fått det inn i en protokollen til kamper, det er fint.

Blatter drømmer om Nobels Fredspris
I den svært FIFA-kritiske boka How They Stole The Game forteller forfatteren David Yallop om som så for seg et FIFA som en overnasjonal stat. Havelange – som Yallop omtaler som «Solkongen» – kom langt på vei. Under Sepp Blatter har tanken blitt til virkelighet – med noen modifikasjoner. Arrestasjonene denne uka viser at FIFA ikke helt ennå kan operere utenfor spillereglene. Men de innfører nye lover i land som organiserer turneringer, krever skattefritak og opererer et system uten innsyn. Blatter blir tatt i mot av hvilket som helst statsoverhode som en likemann. Den sittende presidenten nærmest «samler» på konger, presidenter og paver. Hans motkandidat Prins Ali er faktisk kongelig, og nedstammer visstnok også direkte fra profeten Muhammed – men det er Blatter som både behandles som kongelig og omtales religiøst. Som delegaten fra Guinea-Bissau sa: Det vil være blasfemi å ikke stemme på Blatter.

Det eneste han mangler for å bli en av historiens store ledere, er fredsprisen.

Ifølge en rekke kilder er det en dårlig skjult hemmelighet at han ønsker den sterkt. I hans eget hode hører han hjemme sammen med Nelson Mandela, Dalai Lama og Aung San Suu Kyi

Fredssenterets leder, Bente Erichsen, har derimot ikke mottatt noen signaler på at Blatter ønsker seg fredsprisen.

– Overhodet ikke. Det er det uansett ikke jeg som avgjør. Det er komplett uinteressant.