Fire fotballedere sto tiltalt for grovt bedrageri. Oppmerksomheten var enorm. Strafferammen var seks års fengsel. Det var alvorets time for norsk fotball.
Fire fotballedere sto tiltalt for grovt bedrageri.
Oppmerksomheten var enorm.
Strafferammen var seks års fengsel.
Det var alvorets time for norsk fotball.
Tekst Lars Johnsen og Håvard Melnæs
Les kapittel 1 her.
Les kapittel 2 her.
Les kapittel 3 her.
Les kapittel 4 her.
NFF-president Yngve Hallén hadde gjort seg mer og mer upopulær gjennom 2011. Som Josimar beskrev i artikkelen «Presidenten» i utgave 4/2015, var flere av organisasjonene i Fotball-Norge klare på at han måtte byttes ut. Presidentens manglende popularitet handlet om måten han hadde presset på for at medierettighetene skulle selges til betal-TV-kanalen C More, en konfronterende lederstil og kutt både til 2. divisjonsklubbene og kvinnefotballen. På høsten var alle interesseorganisasjonene i Fotball-Norge innkalt til valgkomiteen som gjennom høringene skulle innstille styret i NFF som skulle på valg på Fotballtinget våren 2012. Først ut var DF-02, interesseorganisasjonen for klubbene i 2. divisjon. Foran valgkomiteen – som inneholdt Yngve Halléns venn, forretningsparter og klubbkamerat fra Sogndal, Rolf Navarsete – la DF-02s leder Roger Halberg fram deres syn. De ønsket bytte og la fram tre kandidater: Erik Loe, Kjartan Berland og Karen Espelund, med Erik Loe som førstevalg. Møtet var ferdig litt utpå ettermiddagen 29. september.
Noen timer senere snakket TV 2-journalist John Christian Lundstadsveen med en kilde på telefonen om en sak han hadde jobbet med noen dager. Ifølge TV 2s SKUP-rapport kom kilden med en oppsiktsvekkende opplysning, uten sammenheng med resten av samtalen for øvrig. Kilden fortalte at Veigar Páll Gunnarssons overgang til Vålerenga ble gjennomført gjennom to transaksjoner.
Lundstadsveen ga informasjonen videre til vaktsjefen, som tente på saken. Sportsredaksjonen i TV 2 satte sammen et team som skulle jobbe videre med saken.
At datoene mellom de to hendelsene sammenfalt, skulle bli et element i saken, og brukt – først og fremst av Erik Loe.
«Informasjonen ble bevisst lekket for å skade mitt kandidatur til vervet som president i NFF», sa Loe fra vitneboksen i Asker og Bærum tingrett.
TV 2 sier til Josimar at sakene slett ikke hang sammen. Men i arbeidet forsto de at Erik Loes presidentkandidatur ville gi saken en ekstra dimensjon. Og som Loe påpekte i retten: hans kandidatur ble skadet. Han ble innstilt til straff av påtalenemnda i NFF og senere etterforsket og siktet (men ikke tiltalt) av politiet. Han ble strøket av listen over presidentkandidater.
Ingen av dem som etter hvert skulle bli tiltalt i saken nevner «presidentsporet» i sine avhør.
På sporet av Nancy
TV 2 hadde gjennom sine dekning av Tippeligaen over flere år bygget opp et stort kildenettverk i Fotball-Norge. Flere av dem uttalte at TV-kanalen var på riktig spor i Gunnarsson-saken. En TV 2-journalist fikk denne tekstmeldingen 4. oktober: «Hører du er på sporet av Gunnarsson-overgangen. Stå på! Skal du ha mer hjelp? Ring!»
Journalisten ringte og kilden satt på oppsiktsvekkende opplysninger. At «Stabæk og Vålerenga har visstnok kamuflert den reelle salgssummen ved å lage en pakkeløsning av en verdi på 5 millioner kroner. Pakken er inndelt slik: 1 million kroner for VPG og 4 millioner kroner for en opsjon på den 16 år gamle Stabæk-spilleren Herman Stengel».
Allerede 30. september hadde TV 2 forsøkt å få tak i Nancy, men fikk ikke noe svar utover at eposten de sendte ble bekreftet mottatt av Nancy og videresendt til ansvarlig person.
2. oktober, en drøy måned etter at han hadde feiret sin 16-årsdag, fikk Herman Stengel sin Tippeliga-debut i hjemmekampen mot Sarpsborg 08. Foran 5686 tilskuere «basert på antall solgte billetter» spilte Herman Stengel 85 minutter. Tenåringen gjorde en god kamp og fikk karakteren 5 på VG-børsen.
«Jeg følte det gikk bra, jeg fokuserte på å gjøre det enkelt i starten. Jeg håper på mer spilletid, nå er det bare å fortsette å jobbe hardt på trening fremover», sa Stengel til TV 2 etter kampen, uvitende om at han var “solgt” til Vålerenga og at den samme TV-kanalen jobbet med en sak der han var sentral.
I flere dager hadde TV 2 forsøkt å få tak i noen i Nancy. 5. oktober bestemte de seg for å reise ned og banke på hos Nancy-direktør Nicolas Holveck. Tre dager etter at Herman Stengel hadde fått sin debut i fotballeliten, fikk TV 2 snakke med Nicolas Holveck. Nancy-direktøren sa han ikke kjente til saken, men bekreftet til TV 2 at han hadde fått epostene.
Straks TV 2 var ute av døren, ringte Holveck til Jim Solbakken. Solbakken ringte videre til Inge André Olsen.
«Hei. Jeg ble oppringt av Jim Solbakken for 30 minutter siden. Norsk TV har vært hos Nancy i dag for å få en kommentar på overgangen til Veigar, etter tips fra RBK. Hvis TV2 ringer noen, skal det ikke kommenteres», skrev Olsen i en tekstmelding sendt til Erik Loe og Lars Holter-Sørensen på ettermiddagen 5. oktober.
Stabæk videreformidlet «RBK-sporet» i smsen til Loe og Holter-Sørensen. Det var Jim Solbakken som plantet «RBK-sporet» til Olsen, som delte dette videre.
TV 2 hadde ikke sagt til Holveck at informasjonen de satt på i Gunnarsson-overgangen hadde kommet fra Rosenborg, slik Jim Solbakken hevdet i telefonsamtalen med Inge André Olsen.
Overfor Holveck hadde TV 2 lagt fram informasjonen de hadde om at «Gunnarsson ble solgt til Vålerenga for én million kroner, på tross av at Rosenborg hadde bydd høyere».
Jim Solbakken har alltid hatt et anstrengt forhold til Rosenborg. Norges landslagstropp før playoffkampene mot Ungarn i november 2015, besto av 23 spillere. Åtte av dem har Jim Solbakken som agent. I troppen var det også åtte spillere som spilte for, eller har spilt for, Rosenborg. Ingen av landslagsspillerne med Rosenborg-tilknytning har Solbakken som agent.
I Stabæk tok de Solbakkens «RBK-spor» for god fisk.
«Javel. Da vet vi hvem vi kan stole på. Håper Janne koser seg der oppe.», skrev Erik Loe som svar på sms-en fra Inge André Olsen.
Fem dager etter turen til Frankrike, fikk TV 2 innholdet i kontrakten i Gunnarsson-overgangen mellom Vålerenga og Stabæk opplest per telefon av en kilde:
Det stemte at islendingen ble solgt for én million kroner – en standardkontrakt uten klausuler.
«Ikke lett når de tilsynelatende vet alt»
12. oktober 2011 var en praktfull dag i Oslo-området. Kvikksølvet skulle snike seg mot midten på 10-tallet. Det var skyfritt, glassklar luft og sola lyste opp høstfargene.
På formiddagen la styret Politiets Fellesforbund fram innstillingen mot innføring av permanent bevæpning av politiet. Forbundets leder, Arne Johannessen, mente, selv etter Utøya, at det ikke var behov for bevæpning. «Vi ser ikke at den tragedien har påvirket debatten», sa Johannessen.
Omtrent samtidig som mediene rapporterte fra pressekonferansen til Politiets Fellesforbund, var lederne for klubbene i de to øverste divisjonene på vei til eiermøte hos Norsk Toppfotball i lokalene på Ullevaal stadion.
Betal-TV-kanalen C More hadde, på kontroversielt vis, sikret seg rettighetene til seks av åtte Tippeliga-kamper per serierunde. Under møtet 12. oktober skulle lederne i toppklubbene møtes for å diskutere den delen av TV-rettighetene som ennå ikke var solgt.
Klokken var halv ti på formiddagen da Erik Loe ble møtt av et TV 2-team utenfor nasjonalarenaen.
«Hvordan kan du som styreleder stå inne for at dere solgte Veigar Páll Gunnarsson for én million kroner til Vålerenga når Rosenborg bød langt mer», spurte TV 2-journalist John Christian Lundstadsveen.
«Det er en påstand fra din side», svarte Loe og ville ikke kommentere opplysningene han ble konfrontert med utover «vi driver ikke med menneskehandel» og å spørre «hvor har dere det fra».
25 minutter senere sendte Erik Loe en sms til alle medlemmene sportslig utvalg:
«Til SU: TV2 er tipset av RBK om avtalen mellom oss og Enga vedr Veigar og Herman. Svært godt informert. Har kun kommentert at vi hadde likelydende tilbud, og forsøksvis dukket unna de fleste problemstillingene og detaljer. Ikke lett når de tilsynelatende vet alt. TV2 vil sette dette i sammenheng med mitt kandidatur til president i NFF. Ingen sier noe.»
Loe skrev altså at kanalen var svært godt informert. I tillegg fortalte han at han hadde kun kommentert at vi hadde likelydende tilbud.
Rosenborg og Vålerenga hadde bare kommet med likelydende tilbud hvis man vurderte tilbudene på henholdsvis Veigar Páll Gunnarsson og Herman Stengel, og Veigar Páll Gunnarsson og Johan Andersson som «pakker». Noe alle de Stabæk-tiltalte nektet for i retten.
Det er også verdt å legge merke til at Loe i sms-en omtaler Stengel og Gunnarsson som «avtalen» – og ikke med flertallsformen «avtalene».
Spekulasjonene om at TV 2s opplysninger hadde kommet fra Rosenborg, som Jim Solbakken hadde plantet, fikk også spredt seg ytterligere.
Under rettssaken hevdet Erik Loe at TV 2 hadde kommet med løgnaktige påstander.
Det samme gjentok han til flere aviser. Han kom også med sterk kritikk av mediene:
«Deres opptreden har vært tarvelig. TV 2 serverte løgnen, og dere andre trodde på den.»
I sms-en til SU, derimot, mente Erik Loe at TV 2 «tilsynelatende vet alt».
«Det koker nå»
Herman Stengel visste fortsatt ingenting.
«Kan det være smart å snakke med Herman?», skrev Erik Loe til Inge André Olsen i en sms noen minutter etter at han hadde informert sportslig utvalg om siste nytt.
Jim Solbakken, som hadde vært agent og en tillitsperson i Herman Stengels liv siden han var 13 år, dikterte Stengels far om hva han skulle si om TV 2 tok kontakt.
«TV2 kommer til å ringe deg om Veigar-salget, bare si du ikke kjenner til dette», skrev Jim Solbakken til Hans Jørgen Stengel i en tekstmelding sendt rett før klokken 12.
Rosenborg-direktør Nils Skutle var også på NTF-møtet på Ullevaal denne dagen. Erik Loe fikk en prat med Skutle, som avkreftet at de hadde lekket noe som helst til TV 2.
«Har snakket med Skutle. Sier de ikke vet hvem som har snakket med TV2. Men at en i Nancy har ringt ham for en stund tilbake. De vil ikke sverte norsk fotball. Får se hvor det leder», skrev Erik Loe til Inge André Olsen og Ingebrigt Steen Jensen i en sms sendt klokken 12.
Helt i tråd med fotballfamiliens korpsånd, tystet ikke familiemedlemmene på hverandre.
Sms-ene fortsatte fram og tilbake i Stabæk-miljøet.
«Det ble akkurat bekreftet av TV2 at RBK har bekreftet at de ville betale over 5 mill for Veigar», skrev Inge André Olsen til Erik Loe klokken 12.01.
«Helvete. Javel. Da må vi jo legge frem det siste budet deres, ellers er vi ferdig. Eller?», svarte Loe to minutter etterpå.
«Per Angell i TV2 sier at RBK har bekreftet 5 mill pluss. Det koker nå. Vi må tenke oss grundig om før vi eventuelt gjør noe. Snakkes senere.», skrev Olsen til Erik Loe tre minutter senere.
Jim Solbakken, som ifølge Vålerengas sportsdirektør Truls Haakonsen «var ute av saken» da Veigar Páll Gunnarsson hadde fortalt at han heller ville bruke Arnór Guðjohnsen som agent i juli, var mannen klubblederne henvendte seg til for å få vite hva som foregikk.
«Fint hvis du kan sjekke hvem som tok kontakt med Nancy så fort som mulig, Jim :)», skrev Truls Haakonsen i en tekstmelding til Jim Solbakken midt på dagen 12. oktober.
«God kveld og velkommen til sportsnyhetene»
Samme formiddag trente Stabæk-spillerne på Nadderud. Inge André Olsen kom ut på gressmatta, iført åpen boblejakke og solbriller, sammen med Herman Stengel.
TV 2 var også på plass.
Omtrent samtidig hadde TV-kanalen fått tak i Truls Haakonsen, som var på høstferie. Han ønsket ikke å uttale seg, men under samtalen nevnte TV 2s reporter navnet til Jim Solbakken. TV 2 hadde en mistanke om at Solbakken var sentral, å nevne navnet hans var et taktisk trekk. Litt over én time etterpå ringte Jim Solbakken selv til TV 2 – og stilte, om enn motvillig, til intervju. Solbakken ble dermed TV 2s første åpne kilde.
Saken åpnet 18.30-nyhetene på TV 2 12. oktober, noe som er uvanlig for en sportssak. Nyhetsanker Arill Riise leste overskriften:
«Stabæk selde Veigar Páll Gunnarsson til Vålerenga for spottpris for å unngå å dele pengane med fransk klubb. På kjøpet fekk VIF 15-åring til fire millionar. Guten og foreldra visste ingenting», sa Riise.
Jan-Henrik Børslid satt i TV 2s sportsstudio.
«God kveld og velkommen til sportsnyhetene. Stabæk solgte Veigar Páll Gunnarsson til Vålerenga i sommer for én million kroner, og det til tross for at Rosenborg bød fem ganger så mye. I tilllegg betalte VIF fire millioner for en opsjon på en 15-åring – uten at spilleren selv, eller hans foresatte, visste noe», introduserte Børslid før bildene av Veigar Páll Gunnarsson på treningsfeltet rullet over skjermen.
«TV 2 kjenner innholdet i avtalen mellom Stabæk og Vålerenga. Overgangssum: én million kroner», fortsatte TV 2-journalist John Christian Lundstadsveen. Så klippet de inn Erik Hoftun.
«Eh, he he, nei hva jeg tenker om det…det er vel kanskje ikke så viktig. Men hvis det stemmer så har Vålerenga gjort et godt kjøp», mente Hoftun.
«For TV 2-sporten er kjent med at Rosenborg bydde rundt fem millioner kroner for Veigar Páll Gunnarsson», fortsatte Lundstadsveen og gikk over til intervjuet med Erik Loe gjort utenfor Ullevaal.
«Hvordan kan du som styreleder stå inne for at dere selger Veigar Páll Gunnarsson for én million kroner til Vålerenga når Rosenborg bydde langt mer?»
«Det er en påstand fra din side. Vi har forholdt oss til det vi oppfatter som ganske likelydende tilbud», svarte Erik Loe.
Deretter klippet de over til å vise grafikk der også Stengels opsjon kommer inn.
«Gunnarssons gamle klubb Nancy sikret seg 50 prosent ved et videresalg. Konkurstruede Stabæk valgte i stedet å selge til Vålerenga for én million kroner. Men TV 2 kan i dag avsløre at Oslo-klubben i tillegg har betalt fire millioner kroner for en opsjon for Herman Stengel, som på det tidspunktet var 15 år», fortalte Lundstadsveen.
«Hva kan du si om at Vålerenga har kjøpt en opsjon på Herman Stengel?», spurte Lundstadsveen Inge André Olsen.
«Eeh, ja…det kan ikke jeg kommentere. Hvor du får de opplysningene fra, det vet jeg ikke», svarte Olsen.
TV 2 klippet tilbake til intervjuet med Erik Loe på Ullevaal.
«Er det usant?», spurte TV 2.
«Jeg vurderer ikke sant eller usant. Jeg vurderer bare at jeg ikke kommenterer det som du kommer med, for det er bare påstander og jeg kan ikke forholde meg til det før noen kommer og viser ansiktet sitt», svarte Loe
«Men det gjør Stengels agent», sa Lundstadsveen.
«Jeg har fått bekreftet av klubbene at det kan være en opsjon rundt den spilleren, ja», sa Jim Solbakken på kamera fra Kristiansund.
«Transaksjonen gjør at Nancy kun får en halv million kroner for Gunnarsson», fortalte TV 2 og klippet tilbake til intervjuet med Inge André Olsen
«Har dere opptrått redelig overfor Nancy her?», spurte Lundstadsveen.
«Ja, det vil jeg påstå», svarte Olsen. Deretter gikk bildene av Herman Stengel sammen med Inge André Olsen over skjermen.
«Etter at TV 2 satte søkelyset på saken, tok Stabæks sportslige leder en prat med Herman Stengel som har vært en brikke i et komplisert spill. Stengels far ønsker ikke å uttale seg, men kan opplyse til TV 2 at de ikke hadde en anelse om opsjonen», sa Lundstadsveen.
«TV 2 tok turen til Nancy. Der kommer nyheten om at Stabæk solgte Gunnarsson til spottpris helt overraskende», sa Lundstadsveen, og TV 2 klippet inn intervjuet med Nancy-direktør Nicolas Holveck.
«Jeg sier ingenting før jeg vet noe», sa Holveck.
«Er det ikke slik at de må rapportere til Nancy hvor mye spilleren er solgt for?», spurte TV2.
«Ja, jeg mener det. Vi skal ha 50 prosent av salgssummen.», svarte Holveck.
«Har du sett kontrakten?», spurte TV 2-journalisten.
«Ikke ennå», svarte Holveck.
TV 2 klippet tilbake til intervjuet med Erik Loe foran hovedinngangen på Ullevaal Stadion.
«De sier at de ikke har fått pengene, og de vet heller ikke hvor mye Veigar Páll Gunnarsson har gått for. Hva er din kommentar til det?», spurte TV 2.
«Det synes jeg er beklagelig. Og det må vi ta videre umiddelbart», svarte Loe.
TV 2 klippet tilbake til Holveck-intervjuet i Nancy.
«I Frankrike er vi inne i en stor krise. Dette er mye penger for klubben», sa Holveck.
«Så det er viktig?», spurte Lundstadsveen.
«Ja», svarte Holveck
«Skal dere kontakte Stabæk?», spurte TV 2.
«Ja, det vil vi gjøre», svarte Holveck.
TV 2 klippet over til formiddagens Vålerenga-trening på Valle, der Veigar Páll Gunnarsson var i kamerafokus.
«Veigar Páll Gunnarsson på treningsfeltet, helt uvitende om dramaet rundt hans egen overgang til VIF», leste TV 2-journalist Per Angell Berntsen.
«Helt ærlig så har jeg ikke peiling på hva jeg gikk for», uttalte Gunnarsson.
«Men han følte seg aldri presset til å signere for Vålerenga», sa Per Angell Berntsen.
«Jeg husker til og med Inge André Olsen til slutt sa «du får velge selv, men vi må selge deg for alle vet hvordan situasjonen er i Stabæk»», sa islendingen.
TV 2 gikk over til stillbilde av Truls Haakonsen, som var intervjuet over telefon.
«I Vålerenga ønsker de ikke å kommentere detaljene i overgangen til Gunnarsson», sa TV 2- journalisten.
«Jeg ønsker ikke å bekrefte eller avkrefte noenting. Veigar Páll Gunnarsson var en enspillerstransaksjon og ikke noe annet enn det», sa Haakonsen, mens TV 2s bilder viste Herman Stengel på trening.
«Selv om Vålerenga ikke vil bekrefte at de har kjøpt en opsjon på Herman Stengel, hevder de på generelt grunnlag at sånn opsjoner er vanlig i norsk fotball», fortsatte Angell Berntsen.
«Hva vi eventuelt har hatt og har av opsjonsavtaler ønsker jeg ikke å gå inn på», sa Haakonsen.
«Fotballforbundet sier til TV 2 i kveld at de vil be Vålerenga om en redegjørelse i saken», sa Per Angell Berntsen.
Mens bildene viste Vålerengajubel etter en Veigar Páll Gunnarsson-scoring, spør reporteren:
«Føler du at Vålerenga har opptrått etisk og moralsk i alle sammenhenger i forbindelse med overgangen til Veigar Páll Gunnarsson?», spurte TV 2-journalisten.
«Ja.», svarte Haakonsen.
«Det er ganske vanlig»
Utover kvelden 12. oktober publiserte TV 2 lengre versjoner av intervjuene med Inge André Olsen og Jim Solbakken på sine nettsider.
«Jeg kjenner godt til overgangen til Veigar, men jeg kommenterer ikke ting rundt overganger», sa Olsen. Han ønsket ikke å uttale seg om Stengel.
«Det kan jeg ikke kommentere. Jeg vet ikke hvor du får de opplysningene fra.»
«Stemmer de opplysningene?», spurte TV 2.
«Det kan jeg ikke kommentere. Det blir å kommentere overganger.»
«Hvorfor har dere ikke rapportert noe om dette til Nancy?»
«Det er fordi vi venter på en henvendelse fra dem. Den har ikke kommet. Vi har selvfølgelig satt av penger som vi skal overføre til dem for den overgangen.»
«Er det vanlig å vente på en henvendelse fra en klubb når dere skylder dem penger?»
«Vi kan gjerne ta kritikk på det. Det har kokt litt rundt Stabæk, og det har blitt lagt litt bort. Men det er ingen som ikke har noen intensjon om å gjøre opp med Nancy.»
I det lengre intervjuet med Jim Solbakken bekreftet han at det fantes en opsjon – men påpekte at han ikke visste om den.
«Jeg har snakket med klubbene i dag for å finne ut av om dette er tilfelle», sa Solbakken.
«Fikk du bekreftet av klubbene at det finnes en opsjon?»
«Jeg har fått bekreftet av klubbene at det finnes en opsjon rundt dette.»
«Hvordan oppfatter du det at verken agent, spilleren eller spillerens foresatte visste om dette når det angår en 16-åring og hans fremtid?»
«Nå er det sånn at fotballregelverket tilsier at de ikke trenger å informere oss om det, så der har klubbene sitt på det tørre.»
«Hvor vanlig er slike opsjoner?»
«Det har forekommet opptil flere ganger, og det gjør det over hele verden. Det er ganske vanlig.»
«Hva synes du om etikken og moralen i denne saken?»
«Det er den vi kan diskutere, for de har ikke gjort noe ulovlig her, men moralen må vi se litt på», mente Solbakken.
Etter hvert som saken utviklet seg kom det fram at slike kjøpsopsjoner slett ikke var vanlig, ingen i Norge har kommet opp med lignende eksempler, og lovligheten ble også diskutert. Ifølge NFF faller enhver avtale som omhandler en spillers arbeidssituasjon, eller kan påvirke en spillers framtidige arbeidsforhold i en fotballklubb, inn under overgangsreglementet, som krever spillerens underskrift.
Jim Solbakken og Truls Haakonsen hevdet i retten at de hadde hatt mange samtaler angående en potensiell framtid for Herman Stengel i Vålerenga. I så fall er det tydelig at opsjonsavtalen kunne «påvirke en spillers framtidige arbeidsforhold», og derfor skulle underskrives av spillerens foresatte.
Jim Solbakken spilte på at han verken visste om avtalen eller kjente til regelverket.
Han hadde startet intervjuet til 18.30-nyhetene med å si at han ikke visste om opsjonen – det var en løgn.
Intervjuene som ble vist på TV og nett, var ikke de eneste TV 2-opptakene som ble gjort den dagen. Det finnes flere upubliserte intervjuer gjort på formiddagen 12. oktober, og Josimar har fått tak i to av dem.
«Herman Stengel skal ikke gå til Vålerenga uansett, han.»
TV 2 hadde ringt Truls Haakonsen tidlig denne dagen. Vålerengas sportsdirektør ønsket ikke å si noe, men journalisten hadde nevnt Jim Solbakkens navn. Rundt klokken 13 ringte Solbakken til TV 2-journalisten.
«Du representerer…du er agenten til Herman Stengel, er det riktig?», spurte TV 2-journalisten.
«Jeg representerer Herman Stengel, ja. Det har jeg gjort siden Herman Stengel var 13 år gammel. Eller familien Stengel, da, ikke Herman, men familien Stengel», svarte Solbakken.
«Det som er påstanden i denne saken, som vi har kilder på, er at Vålerenga betalte en opsjon på fire millioner kroner til Stabæk for Herman Stengel, og da vil jeg tro at du har vært involvert i akkurat dét?»
«Det er det som er cluet, jeg har hørt akkurat det samme. Men det som foregår mellom to klubber, det har jeg absolutt ingenting med. Herman Stengel skal ikke gå til Vålerenga uansett, han. Så det som foregår mellom to klubber, det aner jeg ingenting om, så det kan jeg ikke kommentere.»
«Er det feil at Vålerenga har betalt fire millioner?»
«Akkurat det må du spørre de to klubbene om. For dette har ingenting med verken Herman Stengel eller Jim Solbakken eller familien Stengel å gjøre. Klubbene kan gjøre akkurat det de vil i mellom seg uten å informere verken meg eller spilleren», sa Solbakken.
Vel en time etter den første samtalen med TV 2, ringte Jim Solbakken også til TV 2-journalist John Christian Lundstadsveen.
«Jeg vet og at du måtte sitte på gangen da du var hos Nicolas i Nancy og vente på at han skulle ringe meg. Han ringte meg hele dagen for å finne ut av hva som skjedde. Du fikk ikke lov til å intervjue ham i Nancy før han hadde tatt et par telefoner. Det var én mann han ringte til, fordi han kjenner bare én mann i Norge», sa Solbakken.
«Så han ringte til deg?», spurte Lundstadsveen.
«Ja», svarte fotballagenten.
«Men dette er jo en del av en større avtale – nemlig Veigar-overgangen. Uten den så hadde ikke dette skjedd. Stengel ville ikke blitt involvert. Stabæk ønsker jo å bli sittende igjen med mest mulig penger. Den ser jo du og?», spurte TV 2.
«Klart jeg ser det. Jeg ser dette som én taper, og det er Nancy», svarte Solbakken.
«Men opsjonen er vel laget på grunn av at de ønsker å få ned salgssummen på VPG mest mulig?»
«Jo», svarte Solbakken.
Innrømmelsen
Da Jim Solbakken for aller første gang ble konfrontert med opplysningene i Stengel/Gunnarsson-avtalene, innrømmet han to helt avgjørende faktorer i overgangssaken:
Herman Stengel skulle ikke til Vålerenga. Uansett.
Stengel-opsjonen ble laget for å få ned salgssummen på Veigar Páll Gunnarsson, for at Stabæk skulle sitte igjen med mest mulig. Avtalene var betinget av hverandre.
Før det i det hele tatt var noen overgangssak, før noen hadde brukt ordet «bedrageri» i sammenheng med overgangssaken, før noen advokater hadde begynt å fakturere de involverte for juridisk bistand i overgangssaken, vedkjente Jim Solbakken – den eneste som kjente absolutt alle personene og alle avtaler som angikk de to spillerne og klubbene Stabæk, Nancy og Vålerenga – de to mest sentrale punktene i hele saken:
Herman Stengel skulle ikke til Vålerenga. Uansett.
Stengel-opsjonen ble laget for å få ned salgssummen på Veigar Páll Gunnarsson, for at Stabæk skulle sitte igjen med mest mulig. Avtalene var betinget av hverandre.
Opsjonsavtalen for Herman Stengel var, ifølge Solbakken, en ren kamuflasje for den faktiske salgssummen for Veigar Páll Gunnarsson, som var mye høyere enn én million kroner som var den offisielle overgangssummen mellom Stabæk og Vålerenga.
Jim Solbakken ble ikke tatt på senga av TV 2s informasjon. Han hadde vært informert om at TV-kanalen jobbet med en sak rundt Gunnarsson/Stengel allerede 30. september da TV 2 hadde tatt kontakt med Nancy for første gang.
Nancy-direktør Nicolas Holveck hadde sendt eposthenvendelsene fra TV 2 videre til den norske fotballagenten. Holveck hadde til og med ringt Solbakken og informert om at TV 2 satt på gangen utenfor hans kontor 5. oktober.
Jim Solbakken hadde hatt god tid til å tenke over avtalene og hva han skulle si. Og fotballagenten bekreftet TV 2s mistanker:
Herman Stengel skulle ikke til Vålerenga. Uansett.
Stengel-opsjonen ble laget for å få ned salgssummen på Veigar Páll Gunnarsson, for at Stabæk skulle sitte igjen med mest mulig. Avtalene var betinget av hverandre.
180 grader på 684 dager
12. oktober 2011 var Jim Solbakken helt på linje med det påtalenemnda i NFF og politiet senere skulle komme fram til, og prøve i retten: opsjonsavtalen var uten verdi for Vålerenga. Det var kun en måte for partene å dekke til den reelle salgssummen for Veigar Páll Gunnarsson.
Da Jim Solbakken ankom Asker og Bærum tingrett for å vitne i overgangssaken 26. august 2013, iført solbriller som beskyttet ham mot den lave sensommersola, hadde det gått 684 dager siden han hadde fortalt hvordan det hang sammen.
Når man som vitne forklarer seg i en straffesak skal man avgi «forsikring om at vitnet vil fortelle den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe» – det som på folkemunne omtales som «ed». Falsk forklaring er straffbart med fengsel inntil fem år. Er man tiltalt, er man ikke bundet av dette.
Inne i rettssal 11, foran dommere, aktorat, forsvarere, tiltalte og tilhørere, etter å ha avlagt forsikring om å fortelle den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe, sa Jim Solbakken:
«Veigar var null verdt.»
«Overgangssummen for Veigar var helt grei.»
«For en gammel spiller med høy lønn, så betyr ikke salgssummen noen ting nesten. Det er lønn og spesielt alderen som betyr noe her.»
«Jeg er hundre prosent enig i at Herman Stengel er verdt mye penger og at Veigar Páll Gunnarsson er verdt ingenting.»
«Herman Stengel var verdt mye.»
«Stengel-opsjonen var god forretning for Vålerenga.»
«Fire millioner for Stengel? Hadde jeg vært klubbleder hadde jeg også gjort en slik avtale.»
«Herman Stengel skulle gå et norsk løp, gjennom Vålerenga, før han skulle utenlands.»
«Det var bestemt tidlig i mitt hode at Stengel skulle til Vålerenga.»
«Herman hadde kommet til å spille for Vålerenga – med eller uten opsjonsavtale.»
Ordene i tingretten, der sentrale aktører fra to store klubber i den norske fotballfamilien sto tiltalt for grovt bedrageri, falt 684 dager etter uttalelsene til TV 2.
I løpet av de 684 dagene hadde partene hyret inn den beste juridiske bistanden du får kjøpt for penger i Norge. I nesten to år hadde partene og deres jurister hatt tilgang til all dokumentasjon, alle vitneutsagn og alle avtaler i saken.
Utenfor rettssalen sto TV-teamene klare.
Inne i rettssalen satt journalister som dekket saken minutt for minutt.
I den settingen, under ed, sa Jim Solbakken noe helt annet enn da det bare var han og en journalist i telefonen oktober 2011.
I rettssalen underbygget Jim Solbakken i sitt vitnavhør de tiltaltes forklaringer. I dommen fra tingretten var Jim Solbakkens navn nevnt flere ganger; retten hadde lagt stor vekt på hans uttalelser, som i det store og det hele samsvarte med det de tiltalte hadde sagt.
Vitneutsagn har mye høyere troverdighet enn tiltaltes forklaringer i en straffesak. Tiltalte er ikke under ed, og har alle incentiver til å snakke usant for å unngå å bli dømt, mens det er straffbart å avgi falsk forklaring som vitne.
Uttalelsene til Jim Solbakken i de upubliserte TV 2-intervjuene er noe allmennheten, påtalenemnda i NFF, politiet eller rettsvesenet ikke har kjent til før nå.
I oktober i 2011 var Jim Solbakken enig i det aktoratet forsøkte å bevise i retten:
At Veigar Páll Gunnarssons overgangssum var langt høyere enn den offisielle summen, kamuflert gjennom en verdiløs opsjonsavtale på en 15-åring med den hensikt å unndra Nancy for store summer.
Hva var bakgrunnen til at disse intervjuene ikke ble publisert?
– Diskusjonen gikk på mangelfull klargjøring av premisset. Samtaleformen var av en sånn karakter at det ble vurdert som mangelfull klargjøring av premisset at det var et intervju, sier Vegard Jansen Hagen, sportssjef i TV 2 til Josimar.
Hvem tok avgjørelsen om at de ikke skulle publiseres?
– Det ble tatt av vaktsjef og redaksjonssjef ved de gjeldende sendingene, sier Jansen Hagen.
«Vi behøver ikke si at vi stjal og løy»
Overgangssaken var en stor nyhet. Klokken 19.10 hadde VG sitt første oppslag: «Hevder Stabæk brukte unggutt for å lure Nancy for Gunnarsson-penger». Dagbladet hadde sin første sak klar 19.51:
«VIF betalte én million for Gunnarsson – ga fire millioner for uvitende 15-åring». Forumtråden «Bråk rundt Gunnarssons overgang» på VG Debatt var på 10 sider 24 timer etter at nyheten ble kjent. Seks dager senere hadde den vokst til 30 sider.
«Man skal ha veldig blaa øyne for å benekte at det er noen sammenheng mellom at Enga kjøpte Veigar på billigsalg samtidig som de kjøpte en tilnærmet verdiløs opsjon til en høy pris», skrev en brukerne av forumet til Stabæk Support.
Selv den mest kjente Stabæk-personligheten innrømmet løgn og juks.
«Jeg tror begge hvis vi står frem og tar smellen som mannfolk. Vi behøver ikke si at vi stjal og løy, men at vi gjorde en vurdering basert på Stabæks interesser som vi ser ble feil og som vi vil rette opp. Folk tilgir feil som man ordner opp i, men ikke juks som man lyver for å slippe unna med. Lett å si fra et kafébord i Barcelona men kanskje riktig. Du skal slippe å fronte ting du ikke kan stå inne for. Tror du vi kan juge videre og slippe unna?», skrev Ingebrigt Steen Jensen i en sms til Erik Loe sent på kvelden 13. oktober, litt over et døgn etter det første medieoppslaget.
Da politiet konfronterte Steen Jensen med denne tekstmeldingen i et nytt vitneavhør, avholdt 1. juni 2012, kunne han ikke erindre å ha sendt meldingen.
«Jeg husker ikke at jeg har sendt denne. Jeg tror at jeg faktisk på den tiden trodde at klubben hadde gjort noe galt ut fra det media skrev. Jeg tror at når jeg sendte denne meldingen så var jeg i en ‘modus’ hvor jeg trodde at vi hadde gjort noe galt», står det i avhøret.
Ingebrigt Steen Jensen hadde vært en av hovedarkitektene bak Stabæks eventyrlige vekst fra 5. divisjon til seriemesterskap og Champions League-kvalik. Han hadde skrevet bok om det. Han var «Mr. Stabæk». Knapt noe har skjedd i Stabæk uten at Steen Jensen har vært informert.
Han har hatt en eller flere roller i Stabæk siden han selv spilte på A-laget på 1970- og 1980-tallet. I 2011 satt han i styret i Stabæk Fotball AS, han hadde eierandeler i investorselskapet Spiller AS, og han var medlem av klubbens sportslige utvalg – tre posisjoner han hadde da opsjonsavtalen med Stengel og Gunnarssons overgang til Vålerenga ble gjennomført i juli.
Som Ingebrigt Steen Jensen sa under rettssaken høsten 2013:
«Jeg hadde vært med på å skape et eventyr. Jeg var speaker for Stabæk i 5. divisjon, og ønsket alle tilskuerne velkommen med navn. Noen år etterpå vant vi cupen og serien, og bygde Telenor Arena. Jeg har vært med Stabæk mer eller mindre hele livet», sa han i retten.
Steen Jensen omtalte også Stabæk som sitt «livsverk».
Da vitneavhøret ble gjennomført av politiet – åtte måneder etter saken sprakk – midt i et år livsverket til Steen Jensen sto overfor en mulig konkurs, der bedragerianklagene hang over dette livsverket, husket ikke Steen Jensen at han i det hele tatt hadde skrevet sms-en, og snakket om det han hadde lest i «media».
Som sms-kommunikasjonen fra 29. juli viser, visste Steen Jensen om Stengel- og Gunnarsson-avtalen.
«Er dette saken om Veigar? Og Stengel? Finnes det et utkast til denne?», skrev Steen Jensen til Lars Holter-Sørensen. Spørsmålet ble stilt fordi det skulle legges ut en artikkel om Gunnarsson på Stabæks hjemmeside.
«Ja. Inge har laget et utkast. Sender denne på mail. Stengel forteller vi ikke noe om – kun en opsjonsavtale mellom to klubber», svarte Holter-Sørensen på Steen Jensens spørsmål.
I vitneavhøret fra juni 2012, husket han ikke dette.
Men dagen før han sendte «Vi behøver ikke si at vi stjal og løy»-meldingen fra et kafébord i Barcelona, hadde han 12. oktober, som medlem av klubbens sportslige utvalg, mottatt denne sms-en fra Erik Loe:
«Til SU: TV2 er tipset av RBK om avtalen mellom oss og Enga vedr Veigar og Herman. Svært godt informert. Har kun kommentert at vi hadde likelydende tilbud, og forsøksvis dukket unna de fleste problemstillingene og detaljer. Ikke lett når de tilsynelatende vet alt. TV2 vil sette dette i sammenheng med mitt kandidatur til president i NFF. Ingen sier noe.»
«I nøden spiser man fluer for noen mill»
Herman Stengel hadde selv vært uvitende om opsjonsavtalen helt frem til TV 2 opplyste ham om den da de møtte ham på Nadderud 12. oktober. Jim Solbakken hadde ifølge Stabæk blitt informert i juli per telefon av Inge André Olsen. Litt senere ringte Solbakken tilbake til Olsen og fortalte at informasjonen var blitt gitt videre til Stengels foresatte.
Da saken sprakk, hevdet Jim Solbakken at han først da fikk vite om den 12. oktober – selv om han i det ene upubliserte intervjuet med TV 2 bekreftet at han visste om avtalen, blant annet gjennom epostutveksling og telefonsamtaler med Nancy-direktør Nicolas Holveck fra 30. september.
Og Herman Stengels far Hans Jørgen spurte Solbakken i en sms sendt 27. juli klokken 16.46:
«Skjer med Pall ‘a? Er det opsjon på Herman i Trønderriket nå eller.»
Jim Solbakken svarte litt senere samme dag:
«Nei. Ingen opsjon. Jeg passer på serru».
Stabæk valgte å støtte Jim Solbakkens versjon om at agenten ikke visste noe.
«Stabæk tar likevel selvkritikk for at verken Herman Stengel selv eller foreldrene ble informert om at det ble gjort en opsjonsavtale om han», skrev NRK.no 14. oktober.
«Selv om det ikke er strengt nødvendig å hente en spillers ellers foreldrenes signatur på en opsjonsavtale, så burde vi ha gjort det. Men dårlig internkommunikasjon gjorde at vi ikke forsikret om det var i orden med Herman og familien. Det må vi ta selvkritikk på», sa klubbformann Erik Loe til statskanalen.
«Bra mediaopptreden! Solbakken og far må være fornøyd med å unngå uheldig stempel. Godt jobba!», skrev Jarl Øverby i en sms til Loe på kvelden 14. oktober.
Øverby var på dette tidspunktet varamedlem i styret til Stabæk Fotball.
«Takk. Det lukter nok uansett dritt av oss. Ha en fin kveld:)», svarte Loe to minutter etterpå.
«Vi blir nok vurdert som smarte. Litt vel smarte. Går nok over og i nøden spiser man fluer for noen mill. God kveld!», avsluttet Øverby.
Tidligere på dagen 14. oktober hadde Hans Jørgen Stengel signert en erklæring på at han var gjort kjent med opsjonsavtalen.
«Undertegnede, Hans Jørgen Stengel, far til Herman Stengel bekrefter herved at vi på dags dato ble gjort kjent med innhold av avtale mellom Stabæk og VIF av dato 15/9-11 vedrørende opsjon på min sønn.
Vi presiserer at en overgang til en eventuell kjøpende klubb forutsetter enighet mellom slik kjøpende og min sønn Herman samt hans foresatte.»
«Vurderte sterkt å svare nei egentlig :)»
15. oktober skulle Herman Stengel spille sin andre kamp i Tippeligaen da Stabæk gjestet Åråsen.
«Har noen snakket med Herman? Han vil få alle mikrofoner opp i fjeset etter kampen. Foreslår at vi henviser til Jim eller faren», skrev Erik Loe til Inge André Olsen i en sms klokka 07.27 lørdag morgen.
«De har allerede vært på og vil ha ham før kampen. Han skal skjermes. Jeg skal snakke med ham», svarte Inge André Olsen tre minutter senere.
Stengel ble byttet ut i det 61. minutt og fikk en firer på VG-børsen.
«Offensivt var han ikke mye involvert, men han gjør jobben defensivt, han er balltrygg. Det var planen på forhånd at [Alain] Ollé Ollé skulle inn, ingen av dem er klare for 90 minutter tippeligafotball i øyeblikket», sa Stabæk-trener Jörgen Lennartsson til TV 2.
Treneren mente overgangssaken ikke påvirket den unge spilleren.
«Det er ikke noe problem. Han er en ‘kul gubbe’ og har bra støtte i garderoben. Vi leser ikke alle aviser og ser ikke alle tv-kanaler. Vi lever i vår verden, fokuserer på det vi skal gjøre og lever i den boblen», sa Lennartsson til TV 2.
I villrede om hvem som snakket sant av personene han hadde rundt seg, fyrte Herman Stengel av noen tekstmeldinger til faren omtrent rett etter at han hadde kommet seg gjennom mixed zone på Åråsen.
Hans Jørgen Stengel hadde fram til 12. oktober ikke visst at en opsjonsavtale var inngått med sønnen, det eneste han hadde fått opplyst av Jim Solbakken var at klubbene jobbet med en opsjonsavtale.
«Fikk spørsmålet har du full tillit til agenten og klubben din. Vurderte sterkt å svare nei egentlig :)», skrev den unge spilleren til faren klokken 20.35, tre kvarter etter at lagene hadde gått av banen i 1-1-kampen på Åråsen.
På tross av at Inge André Olsen hadde skrevet i sms-en til Erik Loe på morgenen at Stengel skulle skjermes, hadde pressen vært på ham etter kampen.
«Hehe hvem stoler du minst på?», svarte Hans Jørgen Stengel.
«Stabæk, men svarte at jeg hadde full tillit», skrev Herman tilbake.
«Du kunne ha svart at du hadde full tillit til faren din.»
«Etter at du ikke sa noe til meg mener du?», skrev den unge spilleren. Opplysningene Hans Jørgen Stengel hadde fått av Jim Solbakken i juli, om at Vålerenga og Stabæk jobbet med en opsjonsavtale angående Herman, hadde Hans Jørgen Stengel ikke gitt videre til sønnen.
«Balle», svarte Hans Jørgen Stengel.
«Haha. Er jo sant da. Men kan jeg spørre de gutta hvorfor de ikke har sagt noe til meg? Eller så går jeg til Enga bare da.»
«Nei», svarte Hans Jørgen Stengel.
«Hvorfor? Jeg har jo full rett til å få vite det. Det er meg det er snakk om! Når de sier de ikke driver med menneskehandel så er det feil når de ikke sier noe til meg.»
Seks uker tidligere hadde Herman Stengel fylt 16 år. Han var et stort fotballtalent i norsk målestokk, men ukjent for fotballsupportere flest. Over natten hadde han blitt gjenstand for synsing av fotballeksperter og debattanter på diverse internettforum der verdien på opsjonsavtalen ble satt opp mot det han hadde levert som spiller. Ingen norske spillere på samme alder hadde noen gang vært utsatt for så mye oppmerksomhet.
«Du kan jo lese avtalen først», skrev faren i et forsøk på å roe ned sønnen. Det eneste han hadde vært opptatt av, som han fortalte i vitneavhøret hos politiet og i retten, var at sønnen ikke skulle være bundet av noe.
«Men fortsatt. Helt latterlig at de ikke sier noe til meg, prøver bare å forklare med hva jeg skal si i media også. Klovner alle sammen, faen for noen tullinger», raste 16-åringen.
«Gjør nok det», sa faren.
«Gått 4 dager uten at de har sagt noe. Prøver å styre meg i media også. Pontus og Morten sa at jeg må få si akkurat hva jeg vil og hva jeg føler for :)», sa 16-åringen.
Morten Morisbak Skjønsberg og Pontus Farnerud, som Herman Stengel sikter til, var begge med i kapteinsteamet, og Skjønsberg var kaptein på laget.
«Du har et poeng vi får ta en prat om det», svarte Hans Jørgen Stengel.
«Greit», avsluttet Herman Stengel klokken 20.54, én time etter at kampen mot Lillestrøm var ferdig.
«Forretningsmessig god avtale»
Medietrykket traff den unge spilleren og hans familie midt i ansiktet. Men ifølge agent Jim Solbakken, tillitspersonen i Herman Stengels fotballiv, var Stengel-familien vinnerne i saken.
«Det har vært mye frem og tilbake om hva HS og familien visste og ikke visste. Det har ikke noe med saken å gjøre for regelen er at spilleren ikke skal involveres før klubbene er enige. Og uansett så er det spilleren som til syvende og sist avgjør hvor han vil spille. Det er ingen som selges mot sin vilje. Vitnet sier at familien Stengel er de eneste som er vinnerne av denne saken. Vitnet har visst at Stengel har vært kjempegod siden han var 14, men resten av Fotball-Norge våknet opp da de så bilde av HS i avisen med en opsjonsavtale med Vålerenga», sa Jim Solbakken i politiavhøret.
«Det er ikke bare Vålerenga som har prøvd å hente HS. Det har hele Norge gjort og alle har sett at det har brent i buksa på Stabæk», står det i avhørsprotokollen.
Hvilke andre norske klubber som på det tidspunktet hadde forsøkt å hente Herman Stengel, står det ingenting om i vitneavhøret. Dette ble heller ikke Solbakken konfrontert med under rettssaken.
Opsjonavtalen var i det hele tatt ingenting å reagere på. Det var en god avtale for Vålerenga, uttalte Solbakken til politiet.
«Han reagerte ikke på [opsjonsavtalen] Vitnet tror det er en medieskapt og fotballpolitisk sak. […] Forretningsmessig god avtale [for Vålerenga]. Tror VIF ville hentet Stengel i løpet av sommeren og kanskje betalt et par millioner ekstra for han siden Stabæk trengte penger. Videre tror han Vålerenga hadde hatt han halvannet år før Ajax hadde kjøpt han for kanskje 25 mill. Det er det vitnet tror. På spørsmål om det er vanlig at klubber i utlandet betaler, slik som i denne saken, penger i forskudd for en slik avtale så sier vitnet at det ikke er vanlig. Han sier at det heller ikke er vanlig at slike fotballtalenter blir i Norge. Vitnet er overbevist om at både Molde og Rosenborg hadde betalt 4 mill for å få HS. [På spørsmål] om de hadde betalt 4 mill for at HS fortsatt skulle spille for Stabæk slik tilfelle er i denne saken, [gjentar Solbakken] at Vålerenga har betalt for for å få lov til å snakke med HS, for å få lov til å forhandle med ham.»
Jim Solbakken hevdet altså i politiavhøret at han var overbevist om at Rosenborg hadde betalt fire millioner kroner for å få Herman Stengel.
Men Rosenborg hadde fått tilbudet og takket nei. Sportsdirektør Erik Hoftun hadde ikke en gang hørt om Herman Stengel.
Støtt uavhengig og kritisk fotballjournalistikk. Bli Josimar-abonnent i dag: