Fredspisvinner trakk seg trakk seg i protest mot Infantino
Årets fredsprisvinner, Navi Pillay, satt i 2017 i Fifas styringskomité, men trakk seg på grunn av utidig press og oppførsel fra Gianni Infantino. Årsaken var at Fifa-presidenten ville beholde Russlands sportsminister i Fifas styre.
I 2017 var Navi Pillay en anerkjent dommer ved Den internasjonale straffedomstolen og tidligere FNs høykommissær for menneskerettigheter. I sitt avskjedsbrev i mai 2017 anklaget hun Infantino og daværende generalsekretær Fatma Samoura for «utilbørlig press».
– Hun utfordret Fifa for mangel på godt styresett, og konsekvensene det kan ha for menneskerettighetene. Pillay var, i en kort periode, en del av Fifas Governance Committee. Når lederen av komiteen, Miguel Maduro, ble fjernet sa Pillay opp rollen sin, forteller Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.
Les også: NFF sminker seg for et internasjonalt publikum
Flere komitémedlemmer trakk seg i protest mot det de mente var manglende respekt for uavhengighet og god styring.
«Jeg kan ikke akseptere å tjene i en institusjon der dens egne tjenestemenn bryter normene og standardene for god opptreden som de selv har vedtatt», skrev Pillay den gangen.
Strid om russisk toppolitiker
Konflikten som endte med at Pillay trakk seg dreide seg blant annet om hvorvidt Russlands daværende visestatsminister Vitalij Mutko kunne stille til valg til Fifas Council (styre). Maduro forklarte i en høring i det britiske parlamentet at han opplevde press fra Infantino og Samoura for å endre komiteens vurdering.
Komiteen hadde konkludert med at Fifas krav om politisk nøytralitet var uforenlig med at en sittende minister hadde plass i styret.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.
Ifølge Maduro argumenterte Samoura med at VM i Russland i 2018 ville bli en «katastrofe» dersom Mutko ble utestengt. Maduro hevdet videre at Infantino fryktet konsekvensene for sitt eget presidentskap.
Maduro og komiteen fastholdt likevel sin vurdering. Kort tid etter ble han erstattet som komitéleder, samtidig som lederne for Fifas etiske komiteer, Cornel Borbély og Hans-Joachim Eckert, mistet sine verv.
– I sin oppsigelse påpekte hun at ledelsen i Fifa utøvde utilbørlig innflytelse og på upassende vis blandet seg inn i virket til det som skulle være en uavhengig komité, sier Conde Tangberg.
Han forteller at Amnesty International, som en del av the Sport & Rights Alliance, har understreket at dagens styringskrise i Fifa også fører til negative menneskerettslige konsekvenser.
– Dersom ikke det gjennomføres nødvendige grep for å bedre styresettet i Fifa, frykter vi at fotballen vil fortsette å ha negative konsekvenser for menneskerettighetene til utøvere, supportere, journalister, arbeidere og andre tilknyttet fotballen.
Skuffet over reformarbeidet
Pillay fortalte i 2017 til The Guardian at hun i utgangspunktet hadde stor respekt for Fifas reformarbeid og trodde organisasjonen mente alvor med å innføre bedre styring. Hun reagerte derfor sterkt på det hun oppfattet som en tilsidesettelse av komiteens arbeid.
«Man kan ikke bare snakke om reform og fortsette med de gamle metodene, sa hun.
Fifa avviste fremstillingen til Maduro. Organisasjonen uttalte at det var normalt at administrasjonen hadde jevnlig kontakt med komiteene, og beskrev utvekslingen av synspunkter som både naturlig og ønskelig.
Gianni Infantino søker gjenvalgt ved neste Fifa-kongress i Rabat i mars 2027, på tross av at han har sittet i maksimalt tre perioder. Han ble valgt ved den ekstraordinære Fifa-kongressen i 2016, og gjenvalgt to ganger. Infantino selv hevder den første perioden ikke skal telle, ettersom den ikke var en hel periode.
I en kronikk i Josimar mener Maduro dette «handler om Fifas lovverk, ikke om datoer». «Reglene skal ikke skreddersys for kommersielle eller politiske interesser», skriver han, og mener at saken om antall presidentperioder er «nok et bevis på at Fifa trenger reform».
Conde Tangberg og Amnesty International gratulerer Navi Pillay med det de kaller en prisverdig innsats for menneskerettighetene og folkeretten.
– I Sør-Afrika, Rwanda, så vel som ved Den internasjonale straffedomstolen og i FN har Pillay på modig vis satt utfordret og satt søkelys på noen av verdens groveste menneskerettighetsbrudd, inkludert folkemordet på Gaza. Prisen er en kraftfull påminnelse om at internasjonal rett må gjelde alle – også verdens mektigste stater, sier han.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.