NFF sminker seg for et internasjonalt publikum
Denne uka kunne vi lese at NFFs oppfølgingsbrev til Fifas etiske komité nå er sendt. Men før Fotball-Norge fikk se det, ble det lekket til The Times.
Fotballfredag inneholder meningsytringer.
«NFF-klage vekker oppsikt. Går verden rundt», hadde NTB som overskrift onsdag. Denne overskriften ble videreformidlet av store norske mediehus.
«Den britiske storavisen The Times var blant mediene som snappet opp saken», skrev NTB videre.
Men The Times «snappet ikke opp» saken om at NFF har sendt et oppfølgingsbrev til Fifas etiske komité. NFF hadde gitt The Times eksklusiv tilgang. Det vil si, de hadde lekket det til redaksjonen i London, og det før noe var kommunisert til den norske offentligheten.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.
På Fotballtinget i månedsskiftet februar-mars vedtok det norske fotballdemokratiet at NFF skulle støtte klagen fra menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare mot Fifa-president Gianni Infantino. Saken var fremmet av breddeklubben Kringlebotn IL.
På en pressekonferanse på Ullevaal Stadion, bare noen timer før avreise til sommerens VM, fortalte NFF-president Lise Klaveness at brevet var sendt.
Dette brevet skulle følges opp. Vi har etterspurt oppfølgingsbrevet. Sist vi tok kontakt, 18. august, fikk vi ikke svar.
Tirsdag kom nyheten om at oppfølgingsbrevet var sendt, og vi leste om det i The Times (!). Brevet var sendt Fifas etiske komité mandag 5. oktober, og tirsdag 6. oktober presis klokken 11:00 norsk tid hadde The Times en fiks ferdig nyhetsartikkel ute.
Vi er kjent med at NFF ventet med å publisere brevet på fotball.no til The Times hadde publisert saken.
Etter det ble nyheten lagt ut på fotball.no. I tillegg til det opprinnelige punktet om Fifas «fredspris» fra brevet i juni, la NFF til Infantinos håndtering av «Balogun-saken» og «FFE-saken» som sprakk rett etter at Spania hadde løftet VM-pokalen,
Før Fotball-Norge, som står bak vedtaket, fikk informasjon om brevet, hadde det altså sittet en redaksjon i London og lest brevet og skrevet en nyhetsartikkel klar til publisering.
Etter det vi forstår har NFF forsøkt å få andre fotballforbund til å undertegne det samme brevet, uten hell. At NFF ønsker å ta seg godt ut internasjonalt når de står så alene, er forståelig. Og NFF og president Lise Klaveness tar seg godt ut internasjonalt, uten at det er spesielt stor prestasjon i dagens fotballverden. Det holder å pirke i det mest overfladiske og åpenbare når alle andre sitter stille i båten for å oppnå status som den som taler Roma midt imot.
At politikere eller andre med makt og innflytelse lekker saker til vennligsinnede i pressen for å se bra ut er ikke spesielt nytt, ei heller i fotballens verden. Men dette er ikke en meningsytring eller en uttalelse om en enkeltsak – dette stammer direkte fra et vedtak på Fotballtinget i en sak fremmet av en norsk breddeklubb.
Hvorfor lekke til The Times i det hele tatt? Som ensom taler i en stille fotballverden, har det som kommer fra NFF-kontoret på Ullevaal stor internasjonal medieinteresse. NFF hadde fått masse oppmerksomhet selv om ingen utenlandske medier hadde fått eksklusiv tilgang til brevet på forhånd. Brevet er skrevet på engelsk og ville ha spredt seg som ild i tørt gress.
Som nordmenn er vi glade i at det snakkes om oss i den store verden – og denne uka kunne NTB videreformidle til norske mediehus at akkurat dét var tilfelle etter at nyheten var lekket til The Times, eller «snappet opp av den britiske storavisen», som NTB kalte det.
NFFs forsøker seg muligens på en rolle som sentral bakspiller i internasjonal fotballpolitikk. Norges Fotballforbunds rolle er å være forvaltere av norsk fotball og det norske fotballdemokratiet, og dermed informere dem om utviklingen i sakene vedtatt av det norske fotballdemokratiet. NFFs rolle er ikke å flotte seg for et internasjonalt publikum.
Det viser en mangel på rolleforståelse å lekke stoff til britisk presse i saker som utgår fra vedtak fattet på Fotballtinget før Fotball-Norge, som NFF skal representere og informere, faktisk er informert. Saken tilhører Fotball-Norge, ikke en journalist i London.
NFF tar seg muligens godt ut utenlands, men dette tar seg bare dårlig ut.
Økonomisk bloddoping
I 2011 var norsk fotballs omdømme på kanskje sitt laveste punkt. Vi hadde «overgangssaken», der en av de mest ettertraktede spillerne i norsk fotball på den tiden, Veigar Páll Gunnarsson, ble solgt fra Stabæk til Vålerenga for en million kroner samtidig som Vålerenga betalte fire millioner kroner til Stabæk en helt verdiløs «opsjon» på den helt uvitende (da) 15 år gamle Herman Stengel.
Politiet etterforsket. Veigar Páll Gunnarssons tidligere klubb Nancy hadde krav på 50 prosent av overgangssummen dersom islendingen ble videresolgt. Det ble tatt ut tiltale mot ledere i Stabæk og Vålerenga for grovt bedrageri. Påtalemyndighetene mente opsjonen var en måte å kamuflere den offisielle salgssummen, som dermed reduserte Nancys andel av kaken. Fotballederne ble frikjent i saken i Asker og Bærum Tingrett.
I samme tidsperiode hadde vi «skattesaken i Fredrikstad» der lønn til spillere hadde blitt utbetalt gjennom stråselskaper i Baltikum, som dermed unndro store summer i skatt.
Fra høsten 2011 og utover de neste årene skulle disse sakene få stor spalteplass i norske medier.
Det som ble avslørt med de stjålne Football Leaks-dokumentene, publisert i tyske Der Spiegel og en rekke andre medier, som VG i Norge, tegnet et bilde av at eierne til Manchester City bedrev «overgangssak» og «skattesak» ganget med et udefinert stort tall og plusset med Russlands statsdopingprogram under vinter-OL i Sotsji i 2014.
Spalteplassen City-saken har fått er ikke i nærheten av å matche omfanget av den systematiske og statsstøttede økonomiske bloddopingen eierne har drevet med. Med unntak av da saken sprakk, og ikke minst takket være noen iherdige journalister i flere år, har omtalen rundt City dreid seg om Haaland, Pep og pokaler.
Hva nå? Egil André Berglund, tidligere leder i påtalenemnda og ankeutvalget i NFF, har gjort noen juridiske betraktninger HER.
Det er også en grunn til at granskingen av City går fra 2009 til 2018. Det er årene Football Leaks-dokumentene stammer fra. Er det noen grunn til å tro at Manchester City begynte å drive annerledes i etterfølgende år? I kommentarfeltet i sakens Facebook-innlegg, har Berglund påpekt at det ifølge Deloittes Football Money League, som gis ut årlig der storklubbene i Europa måles mot hverandre på omsetning, inntekter, kampdagsinntekter og sosial medieaktivitet, har Citys omsetning økt etter 2018.
Søndag spiller Manchester City sin første kamp etter landslagspausen, borte mot Liverpool.
Siste fra Josimar
Alle eksisterende abonnenter skal nå ha fått utgave 3/2026. Vi sender umiddelbart til alle nye. Abonnement fikser du HER. Artiklene legges også fortløpende ut digitalt.
Denne uka publiserte vi den første av tre saker om eierskap:
«En gang snakket man om regnskap på pølsepapir. Fortsatt hersker kål, kokos og kaos. Er det noen plan for tiden etter Trøim?», spør Andreas Halse i Penga i Enga.
Søndag er det derby i Stockholm mellom Hammarby og Djurgården. På nett publiserte vi også et intervju med Niklas Gunnarsson Martin Sjøblom Roppestad om Stockholms-derbyene. Les Knuste biler og frykt for juling.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER.