Når utredning blir fornedring
Fotballtoppene virker fremdeles ikke å forstå at norsk fotball er noe mer enn det som kan tallfestes i form av rankinglister, akademiklassifisering, spillersalg etc. Fotball har en egenverdi. Dette er å pisse på supporterne – for ørtende gang.
En kritisk utredning av Norsk Toppfotballs strategiplan.
KRONIKK: Mads Skauge, idrettssosiolog, Nord universitet
Norsk Toppfotballs (NTF) strategiplan for 2022–2028 er kommet i hende. Her tas ikke bare norsk fotballs grunnmur for gitt; man kjenner rett og slett ikke sin egen grobunn. Rapporten, slik dens hovedinnhold gjengis i fotballtidsskriftet, fremstår sneversynt, forskutterende og så langt fra de som faktisk finner glede i norsk fotball det er mulig å komme. Fotballtoppene virker fremdeles ikke å forstå at norsk fotball er noe mer enn det som kan tallfestes i form av rankinglister, akademiklassifisering, spillersalg etc. Fotball har en egenverdi. Dette er å pisse på supporterne – for ørtende gang.
I en tid med endeløs korrupsjon, hyper-kommersialisering, storskala sportsvasking og usmakelige planer som Superligaen, har aldri fotballdemokratiet vært viktigere. Likevel foreslås AS-drift av klubbene fremfor den norske klubbdemokrati-modellen. Snakk om å misforstå og gå i utakt med sin samtid. Så var det dette med sluttspill, antall lag og terminliste, som stadig er et tilbakevendende tema uten at det bringes nye argumenter til torgs (de gamle er for lengst plukket fra hverandre). Hvis for eksempel sluttspill er svaret, hva er da spørsmålet?
Norsk fotball både kan og bør sikkert forbedres, men neppe forandres. Endringene som foreslås er så fundamentale at de nødvendigvis yter vold mot norsk fotballs egenart i jakten på å bli mer lik andre (Danmark og England brukes som referansepunkter). Slik mister norsk fotball seg selv på veien.
Vår fotball (ja, den tilhører folket) blir aldri best etter sportslige kriterier målt mot mer pengesterke ligaer, og vil heller aldri være i nærheten av å bli det, uansett hva de høye herrer måtte finne på. Det er derfor dumdristig å ofre norsk fotballs særpreg på konkurransestigens alter, for det er nettopp det som er i emning.
NTF skal «utrede for å oppnå to ting: Vi skal bli bedre til å spille fotball, og så trenger vi kapital og flinkere folk», som om ikke Bodø/Glimts bravader de siste årene beviser at norske lag kan hevde seg internasjonalt – dersom det absolutt skal være et hovedmål. (Formuleringen kan for øvrig ikke fortone seg spesielt motiverende for de som jobber i norsk fotball. Mange legger ned mye tid og krefter i klubbene, flere nær sagt uten betaling. Det siste de trenger å høre er at de ikke er flinke nok.)
