Det er vanskelig nok å få øye på kvinnefotballen i nyhetsbildet i hverdagen, og i det siste har det vært tilnærmet umulig. Roing og VM-glede til tross, det er altså tøffe tider for dem som liker å følge litt med på kvinnefotball.
Formiga, juni 2026
Gamle helter
Apropos VM. Ved åpningen av mesterskapet ble Mexicos revolusjonerende kvinnelandslag fra 1971 paradert rundt i åpen buss i landets hovedstad. Dette var en del av showet Mexico satte i gang som vertsland, og var altså en feiring både av nasjonens stolte historie som arrangør av tidenes første uoffisielle VM, som Fifa ikke anerkjente.
Ikke abonnent – ballkontroll HER
Selv om Mexico var langt framme gjennom VM-et i 71, der de til og med endte på sølvplass, har ikke anerkjennelsen av spillerne vært like tydelig. Men dette var tredje gang i år at forbundet inviterte dem med på offisielle arrangementer. Vi får si det er tre steg i riktig retning.
Når vi først har sett bakover i historien, kan vi også ta en titt framover. Neste år er det VM i Brasil, og «vennskapskampen» mellom Brasil og USA nå nylig, ble alt annet enn vennlig. Og den tyder på at det kommer til å bli et friskt, heftig mesterskap neste år, der vertslandet kanskje kan klare å komme seg tilbake til topposisjonen de hadde i årene rundt 2010. Riktignok tapte de 1-0 i kampen mot USA, og kampen var preget av alt annet enn jogo bonito.
Foran 55 000 tilskuere i Fortaleza fikk Brasil flere røde kort, og også de amerikanske spillerne, blant annet med Trinity Rodman i front, bidro sterkt til at temperaturen var skyhøy. Selve kampen kunne vippet begge veier, og selv om scenarioet i sum var mer destruktivt enn oppbyggelig, må det innrømmes: Intense kamper har en viss verdi, uansett.
Les også:
Et VM verdt å se
Trump vinner PR-krigen ved å holde seg unna VM
Nå er det alvor
Prosjektet Mbappé
– ICE-frykten er helt reell
Diasporaens dans
Glede og kaos i New York
Og Norge, da? De to siste kvalikkampene gikk som forventet. Tap mot Tyskland, seier mot Østerrike. Tysklandskampen var mange, mange hakk bedre enn første match mot samme motstander, tidlig i kvalifiseringen. Nå venter play-off – og der får Norge overkommelig motstand: Romania i første kamp. Blir det seier, venter vinneren av Wales-Albania som siste hinder. Kampene spilles i november-desember.
Rekord
I seriespillet kunne vi nylig se oppsiktsvekkende tall fra kampen mellom Aalesund og Bodø/Glimt: Aalesunds spiss Katarina Dybvik Sunde satte inn hele sju mål i samme kamp. Dette er en tangering av rekorden Randi Leinan satte for Trondheims-Ørn i 1997. Men Sundes prestasjon er likevel større, siden nivået er høyere, og avstanden mellom topp og bunn betraktelig mindre i dag enn da Ørn regjerte på 90-tallet.
Det interessante med denne kampen er også at både Glimt og Aalesund er nyopprykkede lag i Toppserien. Hønefoss’ imponerende fjorårssesong viser at det er fullt mulig for nyopprykkede lag å bite fra seg mot de antatt beste. Aalesund i år er i så måte helt fantastisk. Da toppserien tok pause etter halvspilt serie 21. juni, lå de på andreplass. Seier mot RBK, Vålerenga og LSK. Bare Brann ligger foran på tabellen, sju poeng, med en kamp mer spilt. Alt kan skje i høstsesongen, som begynner 8. august.
Aalesund er også klare for cupfinale etter at de slo Stabæk 4-3 på Nadderud. I finalen på Ullevaal 6. september møter de Brann. Bergenserne slo Viking 3-0 i sin semidinale.
Ikke abonnent – ballkontroll