Reisebrev fra playoff

21-0 sammenlagt over Albania og Nord-Irland sendte Norge til EM. Vi ble med på målfesten gjennom Europa.

Tekst og foto: Annika Byrde

Starten er dårlig. Flyet er en time forsinket fra Oslo, noe som gjør at jeg ikke rekker flyet som skal videre til Tirana og jeg blir nødt til å overnatte i München. Men dagen etter er jeg endelig på plass. Den første playoff-kampen spilles ikke i den albanske hovedstaden, men i Shkodër, åtte mil unna. 

Da jeg ringte hotellet før avreise, advarte de meg mot å leie bil. «Vi pleier ikke å anbefale folk som ikke er albanere å leie bil på grunn av trafikksituasjonen», og hotellet har i stedet bestilt en taxi til meg. Turen tar to timer og jeg forstår hva fyren på hotellet mente. Trafikkregler virker å være mest til for syns skyld og politiet som befinner seg med ujevne mellomrom langs veien har mer enn nok å gjøre med bilister som kjører sitt eget løp og ikke kunne brydd seg mindre om forkjørsrett, rødt eller grønt lys og myke trafikanter. Taxisjåføren spøker at hvis noen hadde satt opp et fartskamera hadde 97 prosent av bilistene mistet førerkortet.  

Kampen skal spilles på Loro-Boriçi stadion i Shkodër. Den er oppkalt etter Lorenco «Loro» Boriçi, en av Albanias mest ikoniske spillere. Han spilte spiss for Partizan Tirana og var en periode også kaptein på landslaget.

Stadion ligger noen få hundre meter fra hotellet og jeg bestemmer meg for å spasere. Det betyr at jeg forlater den turistvennlige hovedgata med hotell, iskiosker, restauranter og turistbutikker, og i stedet går forbi slitne hus og butikker. Det går løse hunder og katter overalt.

P...