Jernmannen Helenio

Som Inter-trener skulle Helenio Herrera forandre fotballhistorien og personifisere en som var villig til å ta i bruk alle midler for å vinne.

Tekst: Saša Ibrulj

«Si meg», sa Helenio Herrera i et av sine første intervjuer etter at han krasjet bilen og brakk ryggen på 70-tallet, «hva ville fotball vært uten meg?»

Da hadde han allerede forlatt Inter og fått et hjerteinfarkt i 1969, og egoet hans kunne ikke fordra at karrieren hans var på vei nedover. På den tiden snakket Herrera mye om seg selv og karrieren sin, han overdrev sine personlige bragder. Men faktum er at fotballen slik vi kjenner den i dag, ville vært en annen uten Herrera. Han var en av de mest originale trenerne verden hadde sett – streng, med bisarre vaner og krav til spillerne sine, en mann med et dyp taktisk forståelse, fargerikt språk og grusomme, hjerteløse metoder. En egosentrisk mann som elsket å vinne, og som ikke var redd for å gjøre alt mulig for å klare det.

Men hvem var egentlig Helenio Herrera?

Verdensborger
Han ble født i Argentina, med en spansk anarkist som far. Som barn flyttet familien til Marokko og senere ble Herrera profesjonell fotballspiller i Frankrike. Hans eksakte fødested var – og er fortsatt – et mysterium. Kona hans hevdet at han ble født i 1910, men endret det siste tallet til 6 «for å få seks år til med liv».

Andre sier at det var faren hans som gjorde det, slik at han kunne slippe unna å bli bøtelagt for å ha registrert sønnen sin for sent. Helenio vokste opp i Casablancas gater, der han «fra 14- eller 15-årsalderen spilte fotball med arabere, jøder, med franskmenn og spanjoler». Det var «livets skole» for ham, fortalte han i et av s...