Da Josimar trengte 1000 nye abonnenter for å overleve, tok Kongsvinger-supporter og podcastvert Kevin Foseid-Bates affære.
Tekst: Lars Johnsen
Foto: Privat
Hvordan startet din kjærlighet til fotballen, og spesielt til KIL?
– Jeg er arvelig belastet. Jeg er født i Oslo, men oppvokst på Kongsvinger. Det startet med at faren min og morfaren min tok meg med på fotballkamp. Jeg så vel min første Kongsvinger-kamp da jeg var kanskje fire-fem år, rundt 1985.
Da fikk du jo være med på storhetsperioden til Kongsvinger?
– Ja, jeg gjorde det. Min favorittspiller i KIL-historien må nok være Dag Riisnæs. Han var den første sånn lettbeinte, tekniske, geniale, briljante spilleren jeg opplevde.
Har du et favorittøyeblikk som KIL-supporter?
– Det må vel være solomålet til Dag Riisnæs mot Rosenborg på Gjemselund, tidlig på 1990-tallet. Han driblet seg forbi fire, fem, seks Rosenborg-spillere. Og selvsagt KIL-Juventus i UEFA-cupen i 1993. Det vil for alltid være det største man har opplevd som KIL-supporter. Det var surt å bli bortdømt på bortebane av en gresk dommer som var glad i Juve.
I dag, over 30 år etter, hvor mye av tiden din legger du ned på å følge Kongsvinger?
– Jeg er basert i Oslo, så det blir reiser til både hjemme- og bortematcher. Men med full jobb og tre barn hjemme er det ikke alltid at tiden strekker til, men det blir kanskje noen flere hjemmekamper enn bortekamper. I vinter ble jeg talsperson for Kongsvinger Supporterklubb, så da har jeg jo et styreverv i supporterklubben som gjør at jeg nok ofrer litt mer for å komme meg på hjemmekamper, hvis jeg ser at jeg kan rekke det. Jeg driver også podcasten Vi kommer fra skogene. Vi startet i fjor høst og er en helt uavhengig podcast med fire KIL-supportere i vår beste, og litt over vår beste alder som snakker om kampen som var og kampen som kommer, og litt utenomsportslige saker som opptar oss for pluss-minus 300 lyttere hver uke.
Noen ganger har vi gjester. Vi har hatt [KILs sportssjef] Espen Nystuen som gjest, vi har hatt [KIL-trener] Johan Wennberg med tre eller fire ganger. Andreas Selliaas fra Idrettspolitikk.no har vært med, og noen ganger inviterer vi motstandersupportere. Vi har spesialepisode med Martin Ellingsen, som spiller i AIK, men kommer fra KIL, ute nå. Vi prøver å gi ut episoder også på vinteren.
Så ja, det går med en del tid på å følge KIL.
Hvordan sammenligner du KIL-tribunelivet fra tidlig 90-tall til i dag?
– Det har endret seg. Vi sliter med å få folk på kamp, vi sliter med å få folk inn på supporterfeltet, vi sliter med å fylle busser til bortekamper. Min teori er at Kongsvinger er en litt for gjennomsiktig by. Det er flaut at naboen ser at du fortsatt står og roper og synger på en fotballtribune. Og så skal vi ikke undervurdere det faktum at vi har vært i kvalik flere år på rad nå og ikke klart å rykke opp, samtidig som forventningene hele tiden er opprykk. Vi er også aktive motstandere av mandagskamper. Fotball skal spilles i helgene. Det er ikke mulig for alle å reise til Raufoss på en mandag og se på bortekamp. Man jobber gjerne, så må man stå i trafikk for å rekke kampen. Da blir bortefølget som det blir.
Under Josimars redningsaksjon i juni tok du kontakt. Du ønsket å dele ut flyers på Gjemselund. Hvorfor gjorde du det?
– Det er fordi jeg anser Josimar som en av de få, eller det eneste, uavhengige fotballblekkene som finnes der ute. Det er en utrolig viktig stemme for alle oss som er glad i fotball, og bevarer litt av det fotballen pleide å være. Fotballen utvikler seg raskt i feil retning. Da føler jeg at det å ha en vaktbikkje er utrolig viktig.
Jeg kopierte flyers og la dem ut både i billettuka, i billettuka til bortesupporterne, i kiosken og i supportersjappa. Det var en god del som fikk det med seg. Det var «kronekampen» på Gjemselund, med gratis inngang, der billettene var betalt av næringslivet. Da kom det en del ekstra supportere. Så snakket vi jo mye om det her i podden også gjennom hele måneden kampanjen varte.
Det er jo bare å takke og bukke for innsatsen.
– Det er også vi som skal takke og bukke for den innsatsen Josimar legger ned. For den er uvurderlig for oss fotballsupportere. Og kanskje spesielt for oss som er litt mer enn middels opptatt av både fotball og blandingen av fotball og politikk, ikke minst.
