Larvik Turn vant tre seriemesterskap. Hadde syv mann på landslaget. I fjor spilte de på nivå seks. Nå vekkes en gammel kjempe til live.
Tekst: Sveinung Berg Bentzrød
Torsdag 27. oktober 1956. Regnet øste ned. Vinden ulte. Omkampen i semifinalen i NM ble spilt på dagtid. Likevel hadde 8000 funnet veien til Lovisenlund stadion.
I flokker hadde folk rømt fra jobben. Butikker stengte. Byen sto på hodet i en euforisk tro på at Larvik Turn endelig skulle bryte cupforbannelsen, laget som var kronet som seriemester i 1952/53, 54/55 og 55/56, den gang serien fortsatt ble spilt høst/vår.
På Lovisenlund, halvveis inne i byens bøkeskog, var spilleforholdene elendige. Gressteppet var søkkvått, ballen bråstoppet eller skjøt plutselig fart. At kampen ble et slit rammet hjemmelaget i de blekblå shortsene hardest. De var inne i en historisk lang omvei til en mulig cupfinale.
I første runde hadde de slått Skiens Ball 2-0. Så Fredrikstad-laget Selbak 2-1, Hødd 5-0 og Kapp fra Hamar 7-2. I kvartfinalen møtte de Fredrikstad FK, sammen med Skeid, en erkerival gjennom 1950-tallet.
Hele 17.000 møtte opp på Lovisenlund til storkampen. 3000 av dem kom fra Fredrikstad. Bilder fra oppgjøret dokumenterer et folkehav.
Det haglet med sjanser og stolpetreff. Fredrikstad ledet 3-1 ved pause. Hjemmelagets Gunnar Thoresen (37) var hovedarkitekten bak opphentingen til 3-3.
Noe som betød omkamp.
I omkampen satte Fredrikstad ny publikumsrekord med 15.100. Igjen hen...