Manchester Citys eiere har helt bensin på bålet i Sudan ved å sørge for at kinesisk-produserte bomber og emiratiske pansrede kjøretøy med franske våpensystemer brukes i krigføringen.
Kronikk av Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver i Amnesty International Norge
Den 3. november ble det kjent at militsen kjent som Rapid Support Forces (RSF) hadde tatt over byen Bara i Nord-Kordofan, i tillegg til å iverksette flere angrep rundt byen El Obeid. Et droneangrep mot en begravelse ble rapportert å ha drept minst 40 personer utenfor byen. Disse fremstøtene følger RSFs overtakelse av byen el Fasher i naboregionen Darfur 26. oktober, hvor det har fremkommet bilder av massedrap og angrep på sivile. Påtalemyndigheten ved Den internasjonale straffedomstolen uttrykte også bekymring for massedrap og voldtekter.
Siden krigen mellom RSF og den sudanske hæren (SAF), blusset opp i 2023, har titusener blitt drept og over 12 millioner har blitt fordrevet fra sine hjem. Det er verdens største humanitære krise. Konflikten har utspilt seg over store deler av Sudan, men har vært særlig brutal i den vestlige regionen Darfur, hvor RSF og deres forgjenger Janjaweed, i drøye 20 år herjet straffefritt mot ikke-arabiske minoriteter da Sudan ble styrt av Omar al-Bashir. Sistnevnte etterforskes blant annet for folkemord av Den internasjonale straffedomstolen.
Amnesty International har dokumentert krigsforbrytelser begått av RSF og allierte arabiske militser som har begått etnisk målrettede angrep, inkludert systematiske gjengvoldtekter og seksuell slaveri, mot Masalit-gruppen og andre ikke-arabiske lokalsamfunn i Vest-Darfur.
Den 6. november annonserte RSF at de godkjente forslaget om en tre måneders våpenhvile, etter at USA, Saudi-Arabia, Egypt og De forente arabiske emirater (Emiratene) hadde bidratt i forhandlinger. Og nettopp Emiratenes deltakelse i «meklingen» rapporteres å være blant de tingene som er vanskelig å akseptere for Sudans myndigheter. Fremtiden er med andre ord usikker.
Manchester Citys eiere har fyrt opp under krigen i Sudan
I sommer mottok Pep Guardiola en såkalt «honorary degree» fra Universitetet i Manchester, og under talen sin sa City-manageren at «vi er stille i møte med urettferdighet […] jeg er dypt urolig over bildene verden ser i sanntid fra Sudan, Ukraina, og Palestina og Gaza».
Det undrer meg om han lurer på hvorfor folk nå protesterer mot arbeidsgiveren hans, eierne av Manchester City?
For to tiår siden vedtok FNs sikkerhetsråd en våpenembargo – en alt for snever en sådan, i og med at den bare gjelder for Darfur. Den er ikke implementert på noen robust måte ettersom våpen og militært utstyr importeres i store kvanta og blant annet havner i nettopp Darfur. Amnesty International har dokumentert at våpen blant annet kommer fra Russland, Kina, Tyrkia og Emiratene.
Vi identifiserte blant annet pansrede kjøretøy, produsert i Emiratene, som RSF bruker i flere områder av Sudan. Disse inkluderer sofistikerte, fransk-designede og produserte reaktive forsvarssystemer. Kjøretøyene er produsert i Emiratene av Edge Group, utstyrt med det franske Galix-systemet (produsert av Lacroix Defense designet sammen med Nexter som nå heter KNDS France). Disse er brukt på slagmarken i Sudan, sannsynligvis i strid med våpenembargoen mot Darfur.
Amnesty har også advart mot at sofistikerte kinesiske våpen videreselges av Emiratene og har havnet både i Khartoum og Darfur, åpenbart i strid med våpenembargoen. Dette dreier seg om GB50A bomber som kan slippes fra droner og 155mm AH-4 haubitser.
Manchester City, og de 12 andre klubbene i City Football Group, eies av Newton Investment and Development LLC, som igjen eies av sjeik Mansour bin Zayed Al Nahyan, som både er visestatsminister i Emiratene og broren til president Mohammed bin Zayed Al Nayhan. Det er intet meningsfylt skille mellom sjeik Mansours private interesser og regjeringens – det er et samlet politisk prosjekt, et familieprosjekt. Det er denne regjeringen som heller bensin på bålet i Sudan, og dermed er det noe Premier League ikke kan ignorere.
Krigen i Sudan kaster skygge over Premier League
Amnesty International har i mange år oppfordret Premier League til å få på plass regler som vil hindre at klubbene blir overtatt av eiere som er ansvarlige for brudd på menneskerettighetene. I 2023 styrket Premier League eierskapstesten noe, men ikke nok til å hindre Premier League-klubber fra å få eiere som er ansvarlige for menneskerettsbrudd, med mindre de er sanksjonert. Det er verken Emiratene som eier Manchester City, eller Saudi-Arabia som eier Newcastle.
I sommer vedtok det britiske parlamentet en lov som opprettet en uavhengig regulerende myndighet for engelsk fotball (også utover Premier League), som skal kunne gripe inn i spørsmål knyttet til finansiell usikkerhet, ivaretakelse av kulturarv og spørsmål knyttet til eiere. Selv om loven innebærer ytterligere regulering av fotballen, dets eiere og ledere, så er det uklart hvilken betydning dette vil ha for eiere som er ansvarlige for eller bidrar til menneskerettighetsbrudd.
Når Erling Haaland, på en pressekonferanse i 2022, ble konfrontert med anklagene om at City-eierne stod bak omfattende menneskerettighetsbrudd på hjemmebane, avviste han det som han mente var «litt for drøye ord». Amnesty International har dokumentert vilkårlige arrestasjoner, undertrykkelse og tortur mot menneskerettighetsforkjempere, masserettssaker mot dissidenter og andre, målrettet bruk av overvåkningsteknologi, diskriminering av kvinner og LHBT-personer og utnytelse av migrantarbeidere. Realiteten er at myndighetene i Emiratene bidrar til grusomheter både på hjemmebane og langt utenfor egne landegrenser.
Og Premier League er «stille i møte med urettferdighet», for å sitere Guardiola.
