Molde FK og kommunen har planer om nytt treningsanlegg i et populært friluftsområde som også er anbefalt fredet. Lojale MFK-supportere gir klubben det glatte lag.
Kronikk av Are Wold
Foto: Privat
Min karriere som fotballsupporter begynte på gamle Molde stadion. Faren min var innflytta askøyværing, og hadde adoptert Molde FK som sin klubb. Han var dårlig til beins, men dro på kampene, og jeg fikk være med som hjelper. «Han e med meg», som han sa til vaktene. Pappa satt på sin faste plass, rett ved D-en i «MOLDE» på den gamle tribunen. Jeg satt på trappetrinnet ved siden av.
Familien var i Oslo i 1994 og bevitnet cuptriumfen mot Lyn. Jeg ble etter hvert med som frivillig, og rakk å ta litt billetter i de gamle portene på gamle-stadion før Aker Stadion ble åpnet. Der var det nytt datasystem, nye billettprintere og en fordel å være litt datanerd.
Jeg minnes et lite personlig høydepunkt fra en kamp der jeg var ferdig med billettarbeidet. Kampen hadde startet, og jeg spurtet rett bort for å stille meg opp i Tornekrattet. Etter noen få minutter kom det noen vakter for å fiske meg ut – hvilken idiot var det som hadde stilt seg opp midt i Krattet med knæsj gul-rød funksjonærgenser...? På ingen måte innafor – og spesielt ikke i en europacupkamp.
Molde i Champions League. For noen minner. Et sted har jeg en minidisc med Champions League-hymnen, tatt opp på stadion. Etter hjemmekampen mot Olympiakos kom jeg ut for en gretten greker, som sparka meg på leggen og stakk av med skjerfet mitt – ikke noe en ung romsdaling opplever hver dag. De hadde nok ikke regnet med bortetap på Nordvestlandet.
Du må være abonnent for å lese saken
Allerede abonnent? Logg inn her
Josimar er helt avhengig av våre abonnenter for å fortelle historiene fra fotballen som betyr noe. Bli abonnent i dag!
