Tidenes cupmål

Per Egil Ahlsens kanonkule fra 39,2 meter suste inn i krysset bak Erik Thorstvedt. Målet sitter limt i norsk fotballs kollektive hukommelse.

Tekst: Marius Lien 
Foto: Marius Lien og Geir Carlsson/Fredriksstad Blad

Når man kjører inn i Fredrikstad nordfra dukker Merkurbanen opp på venstre side, noen langpasninger før ankomst i sentrum. Det er hjemmebanen til Trosvik, og på oppsiden av Merkur ligger et boligfelt. Det tar noen minutter å kjøre gjennom, før boligene tar slutt. Mellom husene ligger en grusvei, og den går ut i skogen. Noen minutter langs grusveien, over en bekk og langs et jorde, og man ankommer et stykke hellig grunn for alle ekte supportere av Fredrikstad Fotballklubb: Dølasletta.  

Det var her grunnlaget for tidenes cupmål ble lagt. Ikke bare tidenes FFK-cupmål, men et av de absolutt mest ikoniske målene scoret i den norske cupens historie.
– Det var bare masse sand og kongler der. Ujevnt. En helling nedover. En kamerat som het Elias fløy rundt barbeint der oppe. Så da begynte jeg også. Vi sykla opp fra der vi bodde. Jeg var masse på den løkka, hver eneste kveld, til det ble mørkt, sier Per Egil Ahlsen på bred Fredrikstad-dialekt.  

– Og så spilte jeg på ei lita løkke nede ved der jeg bodde, i Paul Holmsens vei. Paul Holmsen, vi kalte det Pævvlærn. Der fikk jeg være med dem store guttane, sier han.

Veien han bodde i ligger i boligfeltet mellom Merkur og skogen.

– Jeg hadde jo en veldig fin ball. Da får man være med. Huset vårt var et rødt murhus som faren min murte selv, han ...