Arkitekten som forsvant

Ryddegutt defensivt og skapende offensivt, slik var libero-rollen på sitt beste. Kan liberoen gjøre comeback i dagens systemfotball?

Tekst: Øyvind Colbjørnsen

En spiller som vandrer rundt på banen der det måtte passe. Som plutselig avskjærer en pasning før han grasiøst og rakrygget driver ballen framover på banen med en playmakers øye for den perfekte pasningen. Som smyger seg gjennom motstanderens forsvarslinjer og avslutter et angrep med et klinisk skudd i hjørnet. Der har du den fullkomne liberoen. En spillertype som en gang i tiden regjerte betydelige deler av fotballverden. Og i dag på god vei inn i mytenes verden. 

Det er vanskelig å si eksakt når spillertypen «libero» ble brukt første gang. Navnet betyr jo rett og slett «den frie», og hva er nå rollen til en slik spiller? Litt grovt sett har liberoen gått fra å være en defensiv ryddegutt (noen kaller det for «sweeper») til en skapende offensiv spiller. Fra ødelegger til kreatør. Gjerne avhengig av hvilken fotballideologiske retning du tilhører. Kjært barn har mange navn også i dette tilfellet, men det var altså de som fant opp termen «libero» som gjorde rollen berømt – og beryktet. Mer om italienerne senere.

Den nye Wien
For det var ikke i Italia liberoeventyret begynte, med høyde for at de historiske linjene ikke nødvendigvis er så enkle å følge, men i det langt mindre sagnomsuste fotballandet Sveits. Og mannen bak het Karl Rappan. Født i 1905 i Wien befant han seg midt i hjertet av all fotballinnovasjon i mellomkrigstiden, i likhet med svært mange av de store trenerne i tiden før og etter andre verdenskrig. Rappan rakk å vinne serien i Østerrike med Rapid Wien – og fikk også en landskamp, før han dro til Sveits i 1930. Som spillende trener for Servett...