Tekst Øyvind Loftheim
twitter.com/acmilan90
Til venstre står Leonardo Bonucci, gutten som sammen med Andrea Ranocchia dannet et fantastisk midtstopperpar i Bari, sesongen før man hentet Erik Huseklepp. Til høyre står Giorgio Chiellini, Juventus’ visekaptein og monster-stopper. Foran står en 177 centimeter høy maestro ved navn Andrea Pirlo. Bak står Gianluigi Buffon, som strengt tatt ikke trenger en nærmere introduksjon. Men midt i smørøyet står Daniele De Rossi.
Etter Italias 3-0-tap for Russland bestemte landslagssjef Cesare Prandelli seg for å gjøre et grep som har noe Back to the future-aktig over seg. 4x3x1x2 ble til 3x5x2 (enkelte vil hevde 5x3x2), og De Rossi ble omskolert fra en mer eller mindre komplett midtbanespiller til en av nåtidens mest spennende midtstoppere.
I gamledager ble 3x5x2 ofte brukt i forbindelse med mannsmarkering. 3x5x2 blir da den naturlige motpolen mot 4x4x2, fordi man kan mannsmarkere begge motstandernes spisser, samtidig som man har én fri, en såkalt sweeper. For Italia gjør 3x5x2-formasjonen at man kan enten ligge med fem mann i forsvar, som mot Spania, eller at man kan kjøre opp vingbackene offensivt uten å ta like stor risiko som i den planlagte 4x3x1x2-formasjonen.
I «La nuova Italia», som for øvrig spiller med soneforsvar, har De Rossi en rolle som en slags sweeper, og går ofte hakket dypere enn Bonucci og Chiellini. Fordelen med tre stoppere er at selv om én går ut for å støte, så vil man ligge noe lunde kompakt igjen bak. Ofte har vi sett at enten Bonucci eller Chiellini går ut og støter, mens De Rossi ligger bak med den som går igjen. Blir ikke angrepet stoppet av de to Juventus-stopperne, kommer De Rossi inn med en velkalkulert takling. Sånn er i alle fall teorien.
Bortsett fra det med fin fotball og gode resultater, har Pep Guardiola og Marcelo Bielsa en annen ting til felles. Omskoleringer. Javier Mascherano og Javi Martínez ble begge omskolert fra defensive midtbanespillere til midtstoppere i verdensklasse. Javier Mascherano utnytter sin gode spilleforståelse og én mot én-egenskaper til å stoppe kontringer Barcelona får mot seg. Javi Martinez har i tilegg fått oppgaven med å være playmaker for Athletic Bilbao i sin skreddersydde, dype rolle for baskerne. Daniele De Rossi er noe av det samme.
«Spillende midtstopper» er en hederstittel som ofte er påklistret de største i historien. De tidligere arbeidskravene for midtstoppere har ofte vært «knallhard», «kompromissløs», «duellsterk» og «taklingsmaskin», men det er blitt mer og mer viktig at man også mestrer pasningsspill og evnen til å lese spillet.
De fleste spillende lag, altså lag som ønsker å ha ballen og spille på motstandernes banehalvdel, har biter av totalfotballen i seg. Et av hovedpunktene i totalfotballen er at alle spillerne skal være med i angrep, og alle spillerne skal være med i forsvar. Da blir evnen til å være flink med ballen et helt naturlig krav, også for forsvarsspillere.
For de som har sett Bonucci og Chiellini i aksjon, så kommer det nok neppe som en overraskelse at man ikke gir dem merkelappen «Guds gaver til totalfotballen». De er duellsterke, ja visst, men blir stresset i det øyeblikket de står med ballen i beina i situasjoner der det er mangel på tid. Det blir ikke Romas visekaptein.
Og akkurat det er et kontringsvåpen i verdensklasse. Når Daniele plukker opp ballen som nettopp har blitt taklet av foten til motstandernes angriper, vil han kunne treffe omtrent hvilket offensivt løp som helst med en presis pasning. Dersom han velger å holde på ballen for å roe ned, kan han fint føre ball ut i en egnet sone uten å fremprovosere diverse stress-symptomer hos den gjengse italiener.
Daniele De Rossi er nærmeste en komplett midtbanespiller. I det defensive spillet har han egenskaper som at han er god i duellspillet (han kalles ofte Romas gladiator), taklingssterk og flink til å lese spillet. I det offensive spillet er han pasningssterk både når det kommer til korte- og langpasninger og han har i tillegg et godt skuddbein og solid ballbehandling. Der mange spillere er gode på enten det ene eller det andre, er De Rossi altså dyktig i alle de fire fasene av en fotballkamp; angrep, omstilling fra angrep til forsvar, forsvar, og omstilling fra forsvar til angrep.
Av mer mental karakter er De Rossi en naturlig ledertype som ikke bare har blitt kjent for å pådra seg unødvendige røde kort, men også som en av de største predikantene for fair play etter at han han gikk til dommeren og fikk annullert et mål han hadde scoret med hånden mot Messina i 2006.
I tillegg, og kanskje viktigst i prosessen med å gå fra midtbanespiller til midtstopper på to dager, er han som de fleste italienere taktisk godt skolert.
José Mourinhos assistenttrener gjennom hele hovedtrener-karrieren, Rui Faria, uttalte i et intervju til Sky Sports at trenerne i Serie A svarte på deres taktiske variasjoner i løpet av få minutter, og at det var en stadig kamp om å tilpasse seg hverandres taktikk.
Slikt krever ikke bare taktisk skolerte trenere, men også spillere. I den glimrende boken The Italian Job beskriver Gabrielle Marcotti og Gianluca Vialli hvordan italienske spillere (for) ofte blir plassert foran taktikktavlen i stedet for i en teknisk balløvelse.
I Tim Parks’ bok A season with Verona beskriver forfatteren hvordan Italias nåværende landslagssjef Prandelli trente offensivt handlingsmønster med Hellas Verona, uten at ballen var involvert. Mye av det samme drev også trenerlegenden Arrigo Sacchi med. I motsetning til den spanske fotballen, der teknikk og ballbehandling er sentralt, fokuserer italienerne svært mye på lagtaktiske- og individuelle taktiske ferdigheter.
Dette enorme fokuset på taktikk gjør at spillerne gjerne blir underlegne teknisk, og man bestemte seg derfor nylig for å revolusjonere hele den italienske skolen ved å ta inn ferske impulser i trenerakademiet Coverciano, og bygge opp den italienske modellen fra grunnen av.
Taktisk drilling fra ung alder av, enormt fokus på taktikk i aviser og andre medier, i tillegg til trenere som er solide taktisk, gjør at en spiller som De Rossi kan påta seg en helt ny rolle bare i løpet av noen få dager med trening.
Daniele De Rossi undertegnet i februar en ny 5-årskontrakt med Roma, noe som ikke bare bekrefter at han sannsynligvis blir i hovedstadsklubben ut karrieren, men også gjorde han til den best betalte italienske spilleren i Serie A noensinne. Han uttalte at en av grunnene til forlengelsen var at han ville jobbe med Luis Enrique, den tidligere Barcelona B-treneren som skulle innføre «tiki-taka» i den amerikanskeide klubben. Luis Enrique forlot Roma etter at årets sesong var ferdigspilt, og inn kom 4x3x3-forkjemperen (eventuelt 2x3x5-forkjemperen) Zdněk Zeman.
Det betyr at De Rossi neppe blir å finne som midtstopper/sweeper på klubblaget, men evnen til å mestre flere posisjoner gjør deg ikke bare til en mer anvendelig fotballspiller, men også til en klokere fotballspiller, fordi du forstår hva som skjer rundt deg på en helt annen måte.
Akkurat det er kanskje noe å tenke på for trenere som gir faste posisjoner til åtte år gamle gutter og jenter i den norske barnefotballen.
PS! Italia går sannsynligvis ut i en 4x3x1x2 i kveld, som betyr nye arbeidsoppgaver i EM for De Rossi.
