I en villa midt i Stabæk-land, sitter Erik Thorstvedt ved kjøkkenbordet og snakker om fotball. Samtalen går raskt over fra gamle minner til struktur, sortering og makt i barnefotballen. Keeperlegenden mener vi mister mange norske talenter fordi klubbene ikke tar seg god nok tid.
Tekst og foto: Martin Sjøblom Roppestad
Han snakker av egen erfaring. Han har vært tett på Viking, og fotballpappa til landslagsspiller Kristian Thorstvedt da han var unggutt i Stabæk. Han har sett hvordan sorteringen av spillere skjer tidligere enn før og hvordan den påvirker både barna og miljøene rundt dem.
– Mange steder er det bråk rundt hvem som får hospitere og hvem som blir tatt ut på kretslag. Og ofte er det fedrene til de beste spillerne, som trener laget, sier Thorstvedt, i episode 291 av podkasten Toppfotball.
– En klubb i klubben
Barnefotballen drives av foreldre som bruker fritid og kvelder på trening og kamp. De samme foreldrene sitter tett på avgjørelsene som gir noen barn flere muligheter enn andre.
– Det kan fort bli en klubb i klubben, sier han.
Han beskriver hvordan enkelte foreldre finansierer turneringer i utlandet, organiserer ekstra treningsopplegg og bygger rammer rundt laget som andre lag i samme klubb ikke har. Ressurser gir fordeler. Fordeler gir utvikling. Og så brukes den utviklingen som argument for å satse
enda hardere.
– Om noen foreldre sier: “Vi spanderer den treningsleiren til Portugal.». Det høres jo fantastisk ut, ikke sant? Men da er tilbudet ikke lenger er likt for alle. Fordi noen får fordeler som andre i samme klubb ikke har tilgang til, sier Thorstvedt.
Fotballen har historisk vært en forholdsvis nøytral konkurransearena der talent og hardt arbeid avgjør. I 2026 er det ikke tvil om at økonomi, nettverk og tilgang på tid, spiller en stor rolle for spillernes utvikling.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER
Akademiet
Da sønnen Kristian Thorstvedt skulle satse på fotballen, var Stabæk Fotball det naturlige valget. Stabæk hadde den gangen ingen breddeavdeling. De satset på en rendyrket akademimodell. De beste skulle samles og prioriteres, mens resten måtte finne seg en annen klubb.
– Jeg mener det er helt fair at en klubb driver sånn. De har sagt at vi gjør det sånn, og er tydelige på det. Men skulle alle klubber drevet slik, ville vi gått glipp av mange gode fotballspillere, sier Thorstvedt.
Elitesatsing innebærer tidligere seleksjon, færre plasser og tydeligere rangering av hvem som anses som satsingsspillere. Hver enkelt klubb velger selv hvor hardt den vil sortere. Samtidig mener Thorstvedt at det går utover lokalmiljøet når mange familier får beskjed om at deres barn ikke holder nivået.
– Det er noen som sier at det påvirker lokalpatriotismen. At veldig mange har hatt unger som har prøvd å komme inn og blitt avvist. Det gjør jo kanskje noe med oppslutningen rundt A-laget også, sier han.
Stabæk har gjeninnført breddefotballavdelingen.
Kristian Thorstvedt, som nå spiller i italienske Sassuolo, passet ikke inn i bildet av det tidlige talentet.
– Han var ikke stor og treig, men liten og treig, sier Thorstvedt.
Stabæk hadde en sterk 99-årgang. Fysiske forskjeller i tenårene blir ofte oppfattet som talent, selv om utviklingen varierer stort.
– Vi sa hele veien til ham at det er bra å være sent utviklet. Da må du jobbe litt hardere for det, sier han.
De eldste i kullet vinner
Internasjonal forskning på det som kalles «relative age effect» viser at spillere født tidlig på året er kraftig overrepresentert i talentgrupper, kretslag, landslag og akademier. I noen årskull kan nesten halvparten av spillerne være født i årets første kvartal, mens de som er født sent på året, er underrepresentert. Når utvelgingen skjer i en alder der spillerne er veldig forskjellig, både i fysikk og modenhet, blir de eldste i kullet ofte tolket som de mest talentfulle. Selv om det kanskje egentlig handler om at de er noen måneder eldre, ikke nødvendigvis at de er så mye bedre.
Utviklingen skjøt virkelig fart da han fikk tid og tillit i Viking som 17-åring.
– Han hadde flaks fordi han havna i Viking på et bra tidspunkt, sier han.
Tre år etter tiden i Stabæk, ble han solgt fra Viking til Genk for 20 millioner kroner, i en alder av 20 år.
Timing, miljø og kropp avgjør hvem som får fortsette å utvikle seg, og hvem som mister plassen. Mange blir valgt bort og slutter, lenge før de har nådd sitt beste nivå.
Kartlegges og rangeres
Erik Thorstvedt var en del av landslaget som kvalifiserte seg til USA-VM i 1994. Veiene inn i elitefotballen var mange flere enn i dag, og flere av spillerne hadde ganske ujevne utviklingsløp.
– Noen var reserver lenge, andre slo gjennom sent, og det fantes flere veier inn i toppfotballen enn i dag, før utviklingen ble satt tydeligere i system. I dag kartlegges, rangeres og sorteres spillerne tidligere, sier han.
– Fra du er 13–14 år, så vet du ganske godt hvor du står i dag, sier han.
Tall fra Norges Fotballforbund viser at frafallet øker i ungdomsårene. Konkurransen skjerpes, og mange spillere forsvinner før de når seniornivå. En tidlig beskjed om at man ikke er god nok, kan være tøff å håndtere i et prestasjonsmiljø hvor identiteten din er så tett knyttet opp til hvor god du er i fotball.
– Det er klart det betyr noe å få beskjed om at du ikke er med videre eller ikke er god nok, sier Thorstvedt.
Ikke abonnent? Ballkontroll får du HER
– Må ha klare linjer
Foreldrene er fundamentet i barnefotballen, og Thorstvedt understreker hvor viktig innsatsen deres er.
– Det er utrolig mange bra fotballmødre og fotballfedre der ute. En enorm gjeng som stiller opp, og noen blir kanskje litt ekstra ivrige, sier han.
Hospitering, uttak og spilletid kan skape gnisninger, og derfor mener han at klubbene må være flinkere til å sette tydelige prinsipper for hvordan de skal operere.
– Jeg tror det er veldig viktig at en klubb har klare linjer. At de sier: Sånn skal det være hos oss, sier han.
– Vanskelig å være sent utviklet
På kjøkkenet på Jar snakker Thorstvedt flere ganger om hvor viktig tid er for utvikling.
– Det kan være bra å være sent utviklet. Men når du står midt oppi det, er det ganske vanskelig, sier Thorstvedt.
Barnefotballen sorterer spillere tidligere enn før, og i akademiene starter yngre og yngre spillere å fokusere på å bli best. Spørsmålet er hvem som får nok tid til at potensialet faktisk kan utvikle seg. Det leder oss tilbake til et poeng Thorstvedt har understreket mange ganger. Klubbene bør se mer på hvem som kan utvikle seg over tid, ikke bare på hvem som er best akkurat nå.
– Vi skal være glad i ungene våre for dem de er, ikke for det de gjør, sier Thorstvedt.
Hør hele episoden her
