Snittalderen er lavere, familiene flere og kvinneandelen høyere enn på herrekamper. En norsk markedsfører mener vi må skjele til England for å finne ut hva som faktisk er i ferd med å skje på publikumssiden innen kvinnefotball.
Tekst: Herman Berg
Foto: Jan Roger Henriksen
Det er ingen tvil; det er England som leder an når det gjelder publikumstilstrømning i Europa. Sportsmarketing-selskapet Two Circles kartlegger jevnlig publikumssnittet i de ulike toppligaene i Europa og slapp nye tall i februar i år. De viser at snittet på seriekamper, etter første halvdel av sesongen i Women’s Super League (WSL), lå på over 7 300 pr. kamp.
Fortsatt langt etter herrene, men en helt betydelig økning fra 5 222 i 2022/23-sesongen.
HØR: Hibbitt – Episode 5 – Tony Currie
Søndag 5. Mai er siste frist for å benytte seg av 3-for-1-tilbudet på Josimar, Filter Nyheter og Natt&Dag. Bestill HER.
Fraværet av publikum under pandemien er heldigvis ikke lenger friskt i minnet, men de ferske publikumstallene begynner likevel å bli betydelige. Spesielt i Tyskland og England, men også de i andre store fotballnasjonene er det «big games»-strategien som gjelder: De store kampene blir lagt til store arenaer, som selvsagt drar opp. Det betyr at Arsenal nå har et snitt på over 26 000 første halvdel (stiger stadig) fordi de har lagt hjemmekampene mot Chelsea, Liverpool, Tottenham og Manchester United til Emirates.
Ikke bare topplagene
Det interessante er at økningen ikke bare gjelder topplagene. Det desiderte bunnlaget, Bristol City Women, hadde 8 825 tilskuere halvveis i sesongen (mot 22 500 for herrelaget). Dermed er det noe mer underliggende som skjer; engelskmennene er i ferd med å knekke en kode som sprer seg til en rekke klubber.
Jan Roger Henriksen mener i hvert fall det. Han har nettopp vært på kamp i Liverpool og sett Everton spille uavgjort mot Arsenal Women. En 16-åring ved navn Issy Hobson utliknet på overtid og ble dermed den yngste målscoreren gjennom tidene i WSL. Hun sørget dessuten for det første poenget for de blå fra Merseyside mot The Gunners på kvinnesiden på 12 år.
Henriksen ble så entusiastisk over det han så at han sporenstreks sendte en melding til Kvinnefotballmagasinet, som er gjengitt på deres Facebook-sider.
– Dette treffer midt i hjertet mitt. Det var god fotball og utsolgt på Walton Hall Park sist helg. Over 3000 tilskuere sto tett i tett rundt banen, og folk kom skikkelig nært på, sier Henriksen til Josimars nyhetsbrev.
Han har en fortid på markedssiden både i NFF og Vålerenga, men har i det siste vært tilknyttet SF Kvinner i Sandefjord. Han var i sin tid med å starte Everton Supporterklubb og har også vært involvert i oppstarten av Supporterunionen for Britisk Fotball i Norge.
Demografien er annerledes
Her hjemme sliter vi nasjonalt fortsatt med å få opp den jevne interessen. Det var 481 i snitt pr. kamp i Toppserien, RBK og Brann trekker så vidt over 1000 tilskuere, men det er lysning i enkelte storoppgjør på kvinnesiden,
I Tyskland (i underkant av 3 000 i snitt), Spania (1 500) og Frankrike (1 000) er det også noe fremgang, men fortsatt langt unna det som skjer i England. Henriksen driver i dag sitt eget reisebyrå med fokus på eventer og er ofte over på de britiske øyene.
– I 2022 hadde Women’s Super League i England 16 millioner unike seere. Det virkelige interessante ser vi når vi bryter ned tallene: Hele 8,4 millioner av dem som så kvinnekampene så ikke på Premier League, det vil si over halvparten. 1,8 millioner av TV-seere som så EM for kvinner, fulgte ikke med på VM for herrer. Kvinnefotballen treffer et nytt og annerledes publikum, snittalderen er lavere, familiene flere, og kvinneandelen på tribunene er mye høyere enn i herrefotballen, mener han.
Markedsføreren får støtte fra data som Two Circles samler inn. Kvinnefotballpublikumet er yngre og mer feminint. 57 prosent av kvinnefotballsupportere er kvinner, mens andelen kvinnelige supportere av herrefotballen ligger på 31 prosent. Gjennomsnittsalderen er 35, mens fotballfans for menn i gjennomsnitt er fire år eldre.
På grunn av tilstrømningen av nye fans, er det flere supportere som ennå ikke har bestemt seg for klubbtilhørighet. Ifølge Two Circles er det over én tredel (34 prosent) av kvinnelige fotballinteresserte som ikke holder med en klubb (mot 20 prosent blant mennene). Klubbene har derfor en stor mulighet til å sikre seg lojaliteten til fans som befinner seg i limbo. Og, ifølge UEFA, er kvinnefotballsupportere mer opptatt av likestilling, LGBT+-rettigheter, lokalsamfunn og mangfold enn den generelle befolkningen.
Tiltrekker seg folk som ikke følger fotball
Klubbenes investering i faktorer som fan-engasjement og positive kampdagsopplevelser vil kunne knytte dem som faktisk dukker opp på kamper til det enkelte klubbemblemet.
– Vi ser definitivt utviklingen av et nytt og mer moderne produkt, spesielt internasjonalt. Mens det i Norge lett faller tilbake på en diskusjon om diskriminering og fordommer har engelskmennene greid å løfte blikket og skapt et attraktivt produkt. Det er stadig flere folk som har lyst til å være på disse arenaene. Og de er ikke nødvendigvis fotballinteresserte, sier han.
Henriksen trekker frem et møte med to kvinnelige Arsenal-supportere i 30-årene. De hadde aldri vært interessert i sporten, men falt pladask for stemningen da de ble med venner på kamp. Nå er de Arsenal Women, ‘home and away’. De var fascinert av atmosfæren og inkluderingen, forteller han.
Relasjonsbygging de luxe
Det er flust med ansiktsmaling før kampene og DJs som utløser spontandans i pausen, spesielt blant den yngre garde. Nettopp dette med engasjement, entusiasme, nærhet, samhold og inkludering er faktorer han trekker frem som nøkkel til den stadig økende interessen og lojaliteten til kvinnefotball i England:
– Etter Everton-kampen ble alle spillerne igjen og vandret rundt banen i minst 30 minutter. De skrev autografer, og det ble tatt hundrevis av selfies. Hvor annerledes er ikke dette enn hva gutta driver med? Og hva tror du skjer når alle de bildene deles i sosiale medier? Det er klart det er flere som vil være en del av dette. Spillerne vinner hjertene til fansen, de prater med dem og blir kjent. I rekordfart bygges det et nytt publikum, en sterk kultur og en ny målgruppe for sponsorer, sier markedsføreren, som spør retorisk:
– Hva skjer om noen år når det unge publikummet får kjøpekraft og egne unger? Det blir vekst, en vekst som sponsorer vil elske, og mediene ikke kan unngå å legge merke til.
