Luksusfellen

Da Viking Stadion ble bygget, fikk Viking tomt og 50 millioner kroner av Stavanger kommune. Nå ønsker den skakkjørte klubben at kommunen også skal kjøpe stadion. Men er det en kommunal oppgave å redde en fotballklubb som har levd over evne i 15 år, en klubb som eies av byens rikeste? Josimar kan avsløre at rådmannens innstilling er klar. I et 16 siders dokument som er unntatt offentligheten, anbefaler han at kommunen kjøper stadion.

Tekst Lars Johnsen
Foto Andrew Halseid-Budd

Støtt kritisk og gravende journalistikk. Send EDER til 2199 og gi 50,- 
(Beløpet blir belastet din telefonregning)
Det surkler i tappekranene inne på Beverly Hills Fun Pub, en fotballpub strategisk plassert midt i Vågen i Stavanger. Det er ingenting uvanlig i akkurat det. Puben fyller ca 400 000 halvlitersglass med øl i året, godt over dobbelt så mye som neste Stavanger-utested på listen. På TV-skjermene i lokalet gråter Gianluigi Buffon. Fotballspillere i Sveriges gule og blå drakter omfavner hverandre. Sverige skal til VM.

Dette er Viking-puben. Praten glir lett over fra VM-dramaet i Milano til situasjonen i Viking.

– Det er for mange ledere i klubben, sier Tommy Nærland.

27-åringen fra Sandnes er forsanger i supporterklubben Vikinghordene.

– Min første kamp var mot Bryne i 1999. Etter jeg ble 18 år har jeg sett omtrent hver kamp, sier Viking-supporteren som til daglig driver en bowlinghall i Sandnes.

Det er ikke så mange som ham igjen. Når stadionspeakeren opplyser om 8000 tilskuere, ler de 2000 som faktisk er til stede. Sånn har det vært i flere år.

– Mot Vålerenga var det 1800 inne på stadion, forteller Nærland.

Det offisielle tallet var 7760.

Vikings offisielle tilskuertall er nede på samme nivå som før flyttingen fra gamle Stavanger Stadion. Det faktiske tilskuertallet er langt lavere.

Bare da det lokale kultbandet Mods holdt konsert i juni har Viking Stadion vært full i år. Spesielt skal stemningen ha vært god da Morten Abel ga alt og sang «Du e mislykka, du».

Folk i byen har blitt likegyldige til Viking.

– De gir blaffen. Det folkelige engasjementet er borte. Hvert år snakker klubben om topplassering. Folk er lei av å bli lurt. Lederne backer hverandre. De passer sin egen rygg. De synes det er kult å være eiere i merkevaren Viking. Men de kan ingenting om fotball, sier Nærland.

Samtidig har gjelden økt, tilskuertallet falt og laget rykket ned fra toppdivisjonen.

Da Viking Stadion åpnet i 2004 fraktet båter, ankret opp rett utenfor Beverly, Viking-supporterne fra puben til kamp.

– Det tilbudet er for lengst borte. Nå fyller vi ikke en gang en buss fra puben. Før måtte man komme klokka ett på en søndag for å få plass inne i puben. Nå kan jeg komme halv fem og det er godt med plass.

Klubbens driftsselskap Viking Fotball AS har en aksjonærliste der flere har formuer i 100-millionersklassen. Likevel har Viking Fotball AS 75 millioner kroner i gjeld. Konkurs er et reelt scenario for selskapet, noe som vil dra med seg Viking FK.

Stavanger kommune forhandler nå med Viking om å kjøpe Viking Stadion, og dermed hjelpe klubben ut av den økonomiske krisen.

Det er bare 15 år siden kommunen ga klubben en attraktiv tomt og 50 millioner kroner i tilskudd.

Er det en kommunal oppgave å nok en gang gi en gave verdt flere titalls millioner til en fotballklubb som år etter år etter år, har brukt mye mer penger enn den har?

Til en fotballklubb med en paddeflat læringskurve?

Er det greit at en fotballklubb først får en gave, for deretter å selge gaven tilbake til giver?

Og er det egentlig klubben som får pengene eller er det det tilhørende aksjeselskapet – bestående av noen av byens rikeste besteborgere?

Nytt hjem i Jåttåvågen
Toget fra Stavanger sentralstasjon til Viking Stadion i Jåttåvågen klokker inn på sju minutter. Fra Sandnes bruker toget akkurat like lang tid. Plattformen er omtrent plassert i den ene stadionsvingen. Området preges av forretningsbygg og moderne leilighetskomplekser i betong og glass. Mange av kontorlokalene rundt stadion står tomme.

De som overvar UEFA-cupkampen mot Chelsea i oktober 2002 kunne se at gamle Stavanger Stadion var ferdig som toppfotballstadion. De lave tribunene som omkranset løpebanene på tre sider var stengt på grunn av UEFA-forbudet mot ståtribuner. 5555 mennesker stuet seg sammen på stadions eneste sittetribune og så Jesper Grønkjær kjøre karusell med Thomas Pereira – uten at det hjalp for gjestene ettersom Erik Nevland lurte John Terry to ganger. Viking vant 4-2 og sendte Chelsea ut av Europa med 5-4 sammenlagt.

Et halvt år i forveien hadde Stavanger kommunestyre besluttet å legge «Nye Stavanger Stadion» til Jåttåvågen.

Skjønt: et nytt stadion skulle egentlig ha blitt bygget der det gamle lå. Høyresiden i kommunestyret var for et nytt anlegg på Stavanger Stadion, men intern splid i Frp sørget for at det manglet én stemme i formannskapet på å vedta et nytt stadionbygg på Stavanger Stadion-tomten.

Uoffisielt skal mange i Høyre ha pustet lettet ut da forslaget falt – og ikke bare fordi Frp skulle få skylden. Stavanger Stadion lå på Eiganes, byens «beste vestkant». Viking spilte hjemmekampene sine i bakhagene til Stavangers rikeste. Mange der likte dårlig publikumstilstrømmingen og trafikken annenhver søndag. Naboene til stadion protesterte mot utbygging av det gamle stadionet. Nå slapp Høyre ytterligere protester fra sine kjernevelgere.

– Planen var at vi skulle grave ned stadion for å skåne naboene, sier Ole Rugland (formue i 2016: 464 millioner kroner) om Eiganes-planene.

Rugland var styreleder i Viking Fotball ASA i 2000-2011, og spilte i hele sin oppvekst fotball i Viking. I dag er han Vikings mann i forhandlingene om kommunens kjøp av Viking Stadion.

Best i bakrommet
Den nylig avdøde valgforskeren Frank Aarebrot omtalte det å finne løsninger på kammerset som den «rettedalianske modellen» etter Høyres Arne Rettedal som var ordfører i Stavanger i 1965-67 og 1972-1981, og kommunal- og arbeidsminister i Kåre Willochs regjering 1981-1985.

Rettedal anses som mannen som gjorde Stavanger til oljehovedstaden.

I bare åtte år fra 1965 til i dag har en politiker fra et annet parti enn Høyre fått bære ordførerkjedet. Det er 24 år siden sist.

– Helt siden Arne Rettedals tid har Stavanger vært preget av at de viktigste avgjørelsene er tatt før de behandles i bystyret, sier Eirik Faret Sakariassen, bystyremedlem for SV og kommunalråd.

Leif Johan Sevland var ordfører under stadionsaken, og skulle spille en sentral rolle i å sikre nytt stadion for byens fotballstolthet. I Sevland, som var ordfører i perioden 1995-2011, hadde Høyre og Stavanger funnet en verdig arvtaker til Rettedal.

Ifølge Rosenkilden, et magasin om næringslivet i Stavanger, var Sevland Norges best betalte ordfører. Ikke fordi byen lønnet sin ordfører bedre enn andre kommuner, men fordi han hadde mange styreverv i regionens næringsliv.

Arne Rettedal var en ordfører kjent for å finne løsninger på kammerset. Var du en ordfører i hans ånd?
– Nei. Jeg hadde samme løsningsorientering som Arne, men det er ikke sikkert alt skjedde på kammerset. Alt rundt Viking Stadion er forankret i dokumenter og ordinær saksbehandling. Alle regler ble fulgt, men vi hadde et ønske om å få realisert et stadion og jobbet hardt for å få til det, sier Sevland.

Kan du beskrive samarbeidet mellom næringslivet og politikken i Stavanger?
– Det fungerte bra, det. Vi hadde ordentlige forhold og nær og ryddig samhandling. Vi jobbet på lag, men med forskjellige roller, sier Sevland som tidlig om morgenen 3. mars 2003 fikk æren av å sette første spadetak i byggingen av Viking Stadion.

Var det en lettelse i Høyre da Eiganes-alternativet ikke ble vedtatt?
– Nei, hvor har du det fra?

Kilder.
– Jeg vet ikke hvilke kilder du bruker, men det var ikke tilfelle. Tvert i mot. Vi ville ha det på Eiganes. På den andre siden er Stavanger Høyre et pragmatisk parti som har evnen til å snu seg fort rundt. Samme kveld som Eiganes-alternativet falt, satte vi oss i bilen og så på andre alternativer. Vi var ikke i veldig godt humør, men hadde fokus på å sikre Viking et godt stadion, sier han.

Flere alternativer ble vurdert, til slutt sto Jåttåvågen igjen som det beste.

Senere, mens han fortsatt var ordfører, fikk Sevland i mars 2011 plass i styret i Viking Fotball ASA.

Så du noen interessekonflikt da du gikk inn i styret i Viking Fotball ASA samtidig som du var ordfører?
– Det er helt feil. Dine kilder ville jeg ha kontrollsjekket en gang til, unge mann. Jeg var ikke ordfører da jeg gikk inn i Viking ASA. Jeg gikk inn lenge etter at jeg gikk av som ordfører. Jeg tror kanskje du bør gå gjennom kildematerialet ditt en gang til. Jeg har en mistanke om at du har snakket med noen som har andre interesser. Jeg gikk inn i mars 2012. Det finner du sikkert i Brønnøysund.

Mars 2011 står det i Brønnøysund.
– Det kan stemme, det faktisk. Uansett var det bestemt at jeg skulle gå av som ordfører og det fantes ingen uløste saker i forbindelse med Viking Stadion. Var det noe uavklart mellom Stavanger kommune og Viking, ble jeg erklært inhabil. Sånt er det struktur på, sier han.

Aslak Sira Myhre, som satt i Stavanger kommunestyre for RV under stadionsaken, deler ikke Sevlands syn om «ordentlige forhold» mellom politikken og næringslivet i Stavanger.

– Lokalpatriotismen i Stavanger står ikke tilbake for den i Bergen, den er bare annerledes. Mens elitene i Bergen poserer sin sjåvinisme i mediene og konstant krangler seg i mellom, går man i Stavanger i dialog. Toppene fra næringsliv og politikk møtes uformelt og lager planer før de behandles politisk, sånn har det vært her siden Arne Rettedals tid, sier Aslak Sira Myhre som i dag er direktør ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.

«Det er ord jeg aldri har brukt»
Tilbake i februar 2003, ett år etter vedtaket i kommunestyret og bare noen uker før ordførerens første spadetak, kunne daværende Viking Fotball ASA-styreleder Ole Rugland spre det glade budskap i Stavanger Aftenblad: Finansiering av Viking Stadion var på plass.

«Dette er blitt et meget robust prosjekt, fullfinansiert med en gjeld på bare 30 millioner kroner. Dette betyr at vi vil kunne tilby investorene avkastning, for de er primært med for å tjene penger», uttalte han til aftenbladet.no 24. februar 2003. «Investorene kan vente seg en pen fortjeneste på sin investering», sa samme mann til papirutgaven to dager senere.

Når vi besøker Ole Rugland på kontoret hans med utsikt over Stavanger, hevder han aldri å ha sagt at aksjonærene skulle tjene penger på Viking.

– Du skal lete lenger etter å finne at jeg har sagt noe sånt. Det er ord jeg aldri har brukt. Men jeg har sagt at vi ikke skal skusle vekk pengene, sier han i dag.

Stadionutbyggingen skulle koste 160 millioner kroner. Viking fikk 50 millioner kroner i tilskudd fra Stavanger kommune og en emisjon i Viking Fotball ASA tilførte 31 millioner kroner. To av Stavangers rikeste, Folke Hermansen og Knut Øgreid, var blant de nye aksjonærene i ASA-et.

Folke Hermansen døde i 2006. På tidspunktet han gikk inn i Viking Fotball ASA var han den rikeste personen med postadresse i Stavanger. Ifølge Kapital hadde han en formue på 1,9 milliarder kroner. Knut Øgreid, som fortsatt er aksjonær i Viking Fotball AS, hadde ifølge Kapital en formue på 1,3 milliarder kroner i 2016.

«Investorene som finansierer Vikings nye stadion i Jåttåvågen er et tverrsnitt av den økonomiske og politiske makten i Stavanger-regionen. De to nye storinvestorene Folke Hermansen og Knut Øgreid kompletterer byggingen av Viking Stadion som en prestisjesak for byens mektige næringsliv», skrev Stavanger Aftenblad 26. februar 2003.

Sparebanken Rogaland (SR-Bank, nå en del av Sparebank1-gruppen) kjøpte aksjer i ASA-et for fire millioner kroner og bidro med et lån på 30 millioner kroner, i tillegg til å skrive ny sponsoravtale verdt 17 millioner kroner. Avtalen løp over åtte år, men ble utbetalt i sin helhet umiddelbart for å bidra til finansieringen.

«Vi har vært Vikings bank i 100 år. Å få på plass et nytt stadion er viktig for hele regionen, og noe vi ønsker å bidra til å realisere», uttalte Terje Vareberg, bankens daværende administrerende direktør, til Stavanger Aftenblad.

Med ordførerkjedet rundt halsen, foran et utsolgt Viking Stadion med 15.300 tilskuere, klippet ordfører Leif Johan Sevland snoren og erklærte Stavangers nye storstue for åpnet 1. mai 2004. Danske Mads Timm ga hjemmelaget ledelsen, før Bernt Hulsker utlignet for Molde. Det endte 1-1.

– Jeg spilte trommer i Tasta Skolekorps og var med på åpningen, smiler SV-politiker Eirik Faret Sakariassen.

Men på tross av en gavmild kommune, velvillige sponsorer, en godlynnet bank og aksjonærer i milliardærklassen, har det gått galt for Viking.

– En fotballklubb forvalter egentlig to typer kapital: folkelig engasjement og sportslige resultater. Flyttingen til Jåttåvågen ble et taktskifte. Vikings identitet gikk over til å sikte mot å bli en møteplass for næringsliv og politikere, noe jeg mener Ruglands uttalelser om at «aksjonærene skal tjene penger» tydeliggjør, sier Aslak Sira Myhre.

Wifi og kassakreditt
På vei til møte med administrerende direktør Eirik W. Henningsen, passerer Josimar kontoret til hovedtrener Ian Burchnall som bare noen dager i forveien har fått sparken. Boka Bounce – The Myth of Talent and The Power of Practice ligger på pulten. Kaffekoppen med logoen til Leicester City står der fortsatt. Det ser ut som om Burchnall bare er ute til lunsj. Vi får øye på Bård Wiggen i gangene. Om noen dager er også han ferdig i klubben.

Fire andre ansatte, inkludert klubblegenden Svein Fjælberg, har denne høsten måttet forlate sine stillinger i Viking.

– Det gjør vondt å sparke ansatte, sier direktør Henningsen.

– Min vurdering er at Viking har hatt utfordringer økonomisk i minst ti år. Vi har levd på kredittkort.

Vikings inntekter skjøt i været etter flyttingen inn på Viking Stadion. I det siste året på Stavanger Stadion, bokførte Viking Fotball ASA 15,5 millioner kroner i sponsorinntekter. Etter flytting til Jåttåvågen hoppet det til 26,2 millioner, og tok videre sats. Så sent som i 2014 var sponsorinntektene på 59 millioner kroner. Publikumsinntektene i 2003 var 9,2 millioner. I toppåret 2008 lå de på 27 millioner – en tredobling, før de sakte, men sikkert har falt tilbake til 2003-nivå.

Etter at Benny Lennartsson gikk av etter 2002-sesongen, har klubben hatt ti trenere. I årene 2004-2010 kjøpte man, ifølge årsrapportene til Viking Fotball ASA, spillere for 124 millioner kroner og solgte for 54 millioner. Spillerlogistikken gikk 72 millioner kroner i minus.

Dette var perioden der Thomas Myhre fikk åtte millioner kroner i sign-on fee. Tsjekkeren Martin Fillo kostet 10 millioner kroner i overgangssum. Børre Steenslid ble kjøpt for seks millioner kroner og Alexander Ødegaard for sju millioner kroner.

Laget endte på 3. plass i 2007, men perioden ble preget av plasseringer på nedre halvdel av tabellen.

På tross av svake resultater sportslig og et solid underskudd på spillerlogistikken, doblet nesten daværende sportsdirektør Egil Østenstad sin lønn – fra 571 000 kroner i 2006 til 1 million kroner i 2008.

Spillerlønningene, så vel som lønninger til administrativt ansatte, tredoblet seg på få år etter flyttingen til nytt stadion. Fra 2003 til og med 2016 har ASA-et betalt ut 423 millioner kroner i lønn til Vikings sportslige apparat og 117 millioner i lønn til administrasjonen – før arbeidsgiveravgift er lagt på.

I tillegg kommer stadionkostnader på mellom 12 og 17 millioner kroner årlig, i rene driftsutgifter og betaling av renter og avdrag.

Klubben har også 2,5 millioner kroner i årlige utgifter fram til 2020 forbundet med Connected Stadium, Norsk Toppfotballs wifi-på-stadion-prosjekt. Viking er eneste klubb som er med.

Når kassen var tom, lånte de seg opp i banken – med stadion som sikkerhet.

– Og når kassekreditten hos banken var tom, ble det gjennomført emisjoner i ASA-et, sier Henningsen.

Tidligere styreleder Ole Rugland mener Viking, på linje med mange andre i norsk fotball, trodde man kunne kjøpe seg til suksess.

– Det gikk også på sett og vis. Det var såpass mye penger at det gikk jo noen år, sier Rugland.

 

Kom den erkjennelsen litt sent hos dere?
– Ja, det kan man si. Vi burde ha sett det i 2009-2010, sier Rugland.

Spillerlønningene doblet seg fra 2005 til 2010 – fra 19 millioner kroner til 39 millioner. Først i 2014 ser vi en markant nedgang, da er det samlede lønnsbudsjettet for det sportslige apparatet nede i 30 millioner kroner.

Ole Rugland anses som Vikings sterke mann, dog er han ikke helt enig i den beskrivelsen selv. Han forhandler med Stavanger kommune på vegne av Viking om et kommunalt kjøp av stadion.
Ordfører Christine Sagen Helgø (H) sier Stavanger kommune aldri har gitt noe til Viking som kommunen ikke skal ha tilbake. Det stemmer ikke – Viking Fotball ASA fikk tomt og et kontanttilskudd på 50 millioner kroner da Viking Stadion ble bygget.

Mangehodet troll
Viking drifter etter dualmodellen. Viking FK har ansvaret for det sportslige, i henhold til dualmodellens regelverk. Viking Fotball ASA har hatt som oppgave å sørge for inntektene som skal brukes for Viking FKs sportslige satsing. Spillere og trenere er ansatt i FK og får sin lønn fra klubben, slik regelverket krever, men det er ASA som faktisk står for lønnen ved at selskapet overfører midler inn i FK.

I tillegg har man Stiftelsen Viking FK. Denne stiftelsen har som oppgave å forvalte verdiene til Viking FK. Stiftelsen Viking FK er største aksjonær i Viking Fotball AS. AS-et teller i dag 100 aksjonærer.

I 2016 opprettet klubben et eget stadionselskap. Driftsselskapet til fotballklubben endret samme år organisasjonsform fra ASA til AS. Driftsansvaret for fotballaget ligger nå i Viking Fotball AS, mens driften av stadion ligger i Viking Stadion AS. Begge deler lå tidligere i Viking Fotball ASA.

Det mannen i gata bare omtaler som «Viking» er i realiteten fire forskjellige organisasjoner, med fire forskjellige styrer.

– I 2016 hadde vi tre generalforsamlinger i AS-et. Vi hadde en styreleder som var styreleder i ett døgn, sier Eirik W. Henningsen.

Det var full splid i ASA-et i 2016. Det ble kranglet om en emisjon, endring av organisasjonsform fra ASA til AS og kjønnsrepresentasjon i styret. Styreleder Charlie Granfelt trakk seg. Jan Hauge kom inn, men han var ikke ønsket av de ansatte og trakk seg under 24 timer etter å ha tatt over ledervervet.

– De vel fem årene jeg var der hadde vi tre klubbdirektør og 5-6 formenn i FK- og AS-styrene. Det var så vidt man rakk lære navnene på folk. Kontinuitet fantes ikke, og alle ville sette sitt preg på klubben, sier Kjell Jonevret, som var trener i klubben fra 2012 til 2016.

Geir Solstad, som satt i ASA-styret i perioden 1998-2002 og var ASA-styreleder i 2012-14, møter Josimar på en kafé i Stavanger. Han omtaler Viking som «et mangehodet troll».

– Viking har tapt penger og kamper siden 2004. Det er for få som tar på seg ansvaret for det.

Han forteller om en intern gjennomgang av strukturen i Viking da han satt i ASA-styret.

– Konklusjonen vår var at det var uklare beslutningslinjer. Det er mange involverte. Mange forsvarer seg ut fra sin egen rolle. Alle som kommer inn i Viking-systemet ønsker å sette sitt avtrykk.

Har det vært prestisje å sitte i styrer eller å være aksjonær i Viking?
– Folk har gått inn av lyst og prestisje og en tro på at man skal utgjøre en forskjell. Ser man på folkene i styrene, er det mennesker med en bakgrunn som er uangripelig.

Ingen tar ansvar?
– Jeg synes det er for mange å fordele ansvaret på, derfor blir det visket ut. Organiseringen har del av skylda, det er vanskelig å ettergå akkurat hvem som hadde ansvaret for enkelthendelsene. Det er ingen som står igjen å sier «dette var mitt ansvar».

Alle peker på noen andre eller noe annet?
– «Ja, jeg var jo med, men», sier man, og så kommer det masse greier.

Vi spør også Eirik W. Henningsen om det er en kultur for å skylde på andre i Viking.

– Det er meget godt observert. Ja, alle peker på noen andre.

Mange har pekt på Egil Østenstad for å ansvarliggjøre pengebruken. Han var sportsdirektør da pengene satt løsest.

Dem vi har snakket med frikjenner Østenstad langt på vei: Det var en kultur for dyre spillerkjøp på den tiden, det var trenere som ba om det, det var styrer som innvilget penger. Det var systemet som ikke fungerte, ikke et enkeltindivid, sier Geir Solstad.

Egil Østenstad ønsker ikke å møte Josimar.

«Jeg er litt ferdig med å snakke om dette», skriver han i en SMS.

Summen av alt, ifølge Geir Solstad, er et fotballag som ikke bare har rykket ned i år, men som har underprestert i 15 år.

Og et driftsselskap som nå har en gjeld på 75 millioner kroner.

Hvem er sjefen?
Viking-aksjonær og tidligere ASA-styremedlem Bjørn Maaseide mener mange aksjonærer har både positive og negative sider.

– Det betyr at man har bred støtte. Samtidig er det da ingen som er leder, sier han.

Organisasjonsform har mindre betydning, ifølge ham. Altså: Om klubben drives som et rent idrettslag eller et rent AS, spiller mindre rolle. Men man må ha en talisman, en skikkelig lederskikkelse.

– Det er få som tviler på hvem som er leder i Rosenborg. Det er Ivar Koteng. Ingen lurer på hvem som er sjef i [ishockeylaget] Stavanger Oilers – det er Tore Christiansen, sier han og stiller et spørsmål tilbake.

– Hvem er sjefen i Viking? Nå har du vært her i Stavanger noen dager, hvem er Vikings «go-to-guy»?

Jeg vet ikke.
– Der er du ved roten. Alle organisasjoner som har suksess, har en tydelig leder, sier han.

Det har vært prøvd å ha samme styreleder i FK og ASA, med Ole Rugland som styreleder i begge, før man gikk tilbake til to separate styrer i 2015.

– Det er en svært uheldig styreform. Igjen ble ansvaret fragmentert, mener Maaseide.

– Ikke det at ting gikk bedre da Ole var leder i begge organisasjonene, sier treningsstudio-milliardæren.

Men det var i hvert fall en som var klubbens ansikt utad?
– Stemmer.

Klubben har også prøvd forskjellige varianter av et sportslig utvalg som en del av beslutningsstrukturen.

– Det var også en katastrofe, mener Kjell Jonevret.

Konjakk og gamle helter
Ole Rugland synes derimot det ikke har vært noe problem med en stor aksjonærgruppe eller mange involverte.

– Det er litt hvordan man ser det. Man kan godt ha mange eiere som Barcelona, men man må ha et system. I Viking har ikke det vært noe problem.

Har det dannet seg klikker blant aksjonærene i klubben?
– Det har vært saker, men de har ikke gått på fotball. Blant aksjonærene har det aldri vært uenighet om fotballstrategi. De har ikke blandet seg opp i det.

Har dere hatt noen fotballstrategi?
– Det er noe annet. Men eierne har ikke blandet seg. De har bidratt med penger og ikke lagt seg opp i driften. De konfliktene som har vært har handlet om andre ting, som for eksempel kvinnerepresentasjon i styret. Men ingenting om fotballen, sier Rugland.

Har det vært prestisje å være aksjonær?
– Jeg håper de synes det er kjekt å være aksjonær i Viking. Du må være interessert i Viking og fotball for å være det, sier Rugland.

I Stavanger snakkes det om at hver gang driftsselskapet skal gjennomføre en emisjon, sitter aksjonærer og teller aksjer. Det er viktig å holde eierandelen over to prosent. Da får man plass i «æreslosjen» på kampdager, der det serveres konjakk og gamle helter fra storhetstiden på 1970-tallet slenger innom.

Rugland ler når vi spør om det.

– Ja, det kan godt hende det stemmer, sier han.

Tilfeldighetenes spill
Tidligere ASA-styreleder Geir Solstad peker på mangelen på fotballstrategi. Klubben har vinglet fra en trener med én filosofi til neste trener som har hatt motsatt syn.

– Denne klubben har ikke noe DNA. Man snakker om en «blå tråd». Den finnes ikke, sier Ian Burchnall over lunsj med Josimar i Stavanger.

Han fikk jobben da Kjell Jonevret fikk sparken i fjor. Å ansette en ung trener som skulle lede et lag av unge spillere og uten penger kunne se ut som et signal fra Viking om at klubben skulle bygge noe nytt. Når resultatene gikk som de kanskje måtte gå, fikk Burchnall sparken.

Med Vikings historikk med å vingle fra én retning til en annen, kan man forvente at neste trener vil ha en helt annen tilnærming.

– Jeg skal ta på meg ansvaret for resultatene. Men utover i sesongen, følte jeg meg svært alene. Klubben har ingen kommandolinje, ingen som tar noe overordnet ansvar, mener Burchnall.

Geir Solstad er opprinnelig fra Hamarøy i Nordland og kom til Stavanger for å gå på befalsskolen i 1972 – midt i Vikings storhetstid – og har blitt værende. Han «bodde nærmest» på stadion. Når han ikke har hatt roller i klubbsystemet, har han fulgt laget som supporter.

– Eliteorganiseringen av Viking er for dårlig, det er gjort en dårlig jobb på sport. En assistent på 34 år fikk ansvaret. Hvilken type backing har han fått? Hva hadde han å stå i mot med når resten av klubben bare snakker om den dårlig økonomien, sier Solstad.

Burchnall fikk sparken rett før en sponsortur. Kjell Jonevret fikk sparket rett etter en sponsortur i fjor.

– Det er helt tilfeldig, sier administrerende direktør Eirik W. Henningsen.

Burchnall mener klubben må ta et virkelig oppgjør med driften av klubben.

– Man kan skifte trener, men det er ikke der Vikings problem egentlig ligger.

Han får støtte av forgjengeren.

– Jeg tror ikke ledelsen i Viking vet hva som faktisk kreves for å ha et topplag. Jeg har vært noen år i gamet og mener jeg kan noe om hva som kreves. I fjor høst hadde jeg et møte med ledelsen og la fram et worst-case-scenario og hva vi trengte for å beholde i plassen i serien neste sesong. «Nei, Kjelle, vi tror vi kommer til å ta medalje neste år», var tilbakemeldingen. De ønsket ikke å lytte.

Klubben var i en situasjon hvor den hadde lite penger. Man trengte å finne billige spillere.

– Og omtrent det første de gjorde var å kvitte seg med Gary Goodchild, mannen som finner gode spillere billig som selges videre dyrt. Ham kvittet de seg med, sier Jonevret.

Ordfører uten kontroll
Josimar har fått 15 minutters audiens hos Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H), og har måttet sende spørsmålene på forhånd.

Ett av spørsmålene vi har sendt er:

Stavanger kommune ga tomt pluss 50 millioner kroner til Viking da de flyttet fra Eiganes til Jåttå. Hvem fikk tomten og kontanttilskuddet, Viking ASA eller Viking FK?

Vi stiller spørsmålet igjen når vi sitter ved bordet på ordførerens kontor på rådhuset.

– Det var vel gjerne Viking ASA, men det husker jeg ikke helt, det kan jeg sjekke, men det var nok det. De fikk tomten og vi har et krav mot dem på 40 millioner for tomten og så fikk de et lån på 30 millioner. Vi har et krav mot Viking på til sammen 70 millioner, pluss et mindre lån som er gitt i ettertid, svarer Sagen Helgø.

Ordføreren stusser over at vi snakker om at Viking fikk «50 millioner kroner i tilskudd».

– Det har vi aldri gitt. Jeg skjønner ikke hvor du har den opplysningen fra. Vi har latt dem bruke en eiendom, og de har ikke fått pengene. Det står i avtalen at dersom de selger stadion videre, skal vi ha pengene tilbake. Og så har de fått et lån som de må betale tilbake.

– De har ikke fått noe av oss som ikke skal tilbake, understreker Sagen Helgø.

Ifølge Stavangers ordfører fikk Viking bruke en tomt til en verdi av 40 millioner kroner, samt et lån på 30 millioner kroner.

Men stemmer det?

I følge årsregnskapene til Viking Fotball ASA, har de bokført en stadiontomt til en verdi av 20 millioner kroner og et kommunalt tilskudd på 50 millioner.

Ole Rugland, som var Vikings hovedperson under planleggingen av det nye stadionet og som i dag representerer Viking i forhandlingene med kommunen om et kommunalt kjøp av stadion, bekrefter at Viking Fotball ASA fikk tomten og et kontanttilskudd på 50 millioner. Det var et tilskudd, ikke et lån.

– Men det kom med en rekke klausuler. For eksempel: om klubben solgte stadion, skulle kommunen ha pengene tilbake, forteller han.

Etter at våre 15 minutter med ordføreren er over, sender vi en e-post til ordførerens assistent og spør om hun kan finne ut detaljene i avtalene.

Etter noen dager får vi svar:

«Viking Fotball ASA fikk midlene, det vil si en tomt til verdi av MNOK 20 og et kapitaltilskudd til verdi av MNOK 50. Midlene ble gitt for å sikre fotballdrift på den nye stadion. Stavanger kommune har krav på å få tilbakebetalt midlene i gitte tilfeller, blant annet hvis Viking selger stadion eller går konkurs. Det er for dette formål etablert pantesikkerhet for midlene i stadion», står det i svaret fra ordførerens kontor.

Altså: det private selskapet Viking Fotball ASA, bestående av noen av regionens aller rikeste personer fikk tomt og 50 millioner kroner av kommunen.

Tilbake til intervjuet med ordfører Christine Sagen Helgø.

Er det skattebetalernes oppgave å rydde opp når aksjonærene ikke har greid å få dette til å gå rundt?
– Jeg mener det er en bys oppgave å støtte laget sitt i en vanskelig situasjon. For oss er det bare aktuelt dersom det skaffer flere spillflater for vår breddefotball. Det blir i så fall lagt kunstgress på stadion, slik at den kan brukes av flere. Mange av [Viking-]aksjonærene har gått inn med penger, de har ikke fått noe igjen. Det er de som har bygget stadion, sier Sagen Helgø.

Er det kommunens oppgave å «støtte sin fotballklubb» – når dette først og fremst er et privateid selskap?
– Jeg mener at det er en kommunes oppgave å forsøke å bidra til vår bys klubb i en vanskelig situasjon. Det ser vi at mange andre kommuner har gjort, for eksempel Kristiansand, sier Sagen Helgø.

Ordføreren påpeker også at det må med i regnestykket at kommunen faktisk tjente på penger på stadionavtalen: Da Viking flyttet fra stadion på Eiganes kunne kommunen realisere den gamle stadiontomten.

Det argumentet vinner ikke gehør i etasjen over ordførerens kontor der hennes politiske motstandere sitter.

– Kommunen eide tomten i Jåttåvågen, der Viking Stadion ligger. Det ville ha gitt mer penger om de heller hadde realisert den tomten. Og dessuten: fordi kommunen kom greit ut av stadionavtalen økonomisk sett, betyr ikke det at man skal gi gaven en gang til, sier Eirik Faret Sakariassen fra SV.

Arbeiderpartiets gruppeleder Kari Nessa Nordtun deler ikke Sagen Helgøs syn om å hjelpe Viking.

– Det er snakk om å bruke skattebetalernes penger på noe som ikke faller inn under kjerneoppgavene til kommunen, som helse, skole og barnehage. Jeg er opptatt av å hjelpe Viking Fotballklubb. Men stadion er eid av de rikeste av de rikeste her. Av flinke forretningsfolk. Når ikke de greier å gjøre business ut av dette, hvordan skal vi som kommune gjøre det, vi som ikke har noen erfaring med det, sier hun.

Hun påpeker at et eventuelt kjøp av stadion også redder SR-Bank. Banken har pant i stadion på 55 millioner kroner, og førsterett til å få dekket sitt krav.

Dette er banken som anser seg som «Viking-banken», som ga Viking Fotball ASA lån med sikkerhet i stadion da Viking trengte penger for å få driften til å gå rundt. Dette er banken som lot Viking «dra kredittkortet», for å bruke Eirik W. Henningsens uttrykk.

Rådmannens innstilling til nytt budsjett innebærer kutt i kommunens kjerneoppgaver.

– Det blir kutt, ja, sier ordfører Christine Sagen Helgø.

– Vi har det siste årene fått en dramatisk økning i antall barnefamilier som lever på sosialstønad. Siste tall viser 811 familier. Det er tøffere tider i vente for Stavanger. Det er en voksende fattigdom. Vi har ikke råd til å bruke pengene på Viking Stadion, banken og aksjonærene, sier Kari Nessa Nordtun.

Gode kort på hånden?
Ole Rugland har ansvaret for å lede forhandlingene med kommunen om et kjøp av stadion. Han lener seg tilbake på et møterom i øverste etasje på BI-bygget i Stavanger der hans selskap Skanem holder til. Skanem er en av Europas ledende leverandører av emballasje og etiketter. Han mener det er galt å snakke om at kommunen nå skal «redde aksjonærene».

– Dette er feil vinkling. De har bidratt i lang tid, og kommer til å fortsette med det, sier han.

Selskapet har tatt opp lån med sikkerhet i stadion – et stadion som ikke har noen omsettelig verdi?
– Det avhenger av hvordan man ser det. Det tror jeg den har. Den har en verdi som etter min mening er langt større enn gjelden er på.

– Verdien er vel bare det en kjøper er villig til å betale?
– Ja. Initielt ville vi gå ut i det brede markedet. Kommunen kom på banen, så vi har stoppet jakten på eksterne i påvente av resultatet av forhandlingene. Men verdien er vesentlig høyere enn gjelden. Vi sitter på en svær verdi.

Dette er et fotballstadion. Den må brukes til fotball?
– Ja, selvfølgelig. Fotballen betyr en viss leieinntekt. I tillegg kan den brukes til konserter, konferanser og andre events. Til sammen blir det en betydelig inntekt, som gjør at verdien er høyere enn gjelden. Men man må finne en kjøper, som du sier.

Om det var slik, ville ikke dere ha greid det selv?
– Hvem har sagt at vi ikke kan det?

Selskapet er 75 millioner kroner i minus og dere må selge?
– Ja, men hvis vi selger så skal vi ikke bare dekke gjelden. Vi skal sitte igjen med kontanter som vi skal bruke på fotballsatsingen. Det er målet. Om vi greier det, er en annen sak. Men det er målet.

Vikings posisjon i forhandlingene med kommunen er ikke bare at kommunen skal kjøpe stadion for å gjøre Vikings driftsselskap gjeldfritt, men å bidra med en solid pott som blant annet kan brukes på spillerlønninger.

Det får SV-politiker Eirik Faret Sakariassen til å steile.

– Nå ble jeg provosert. Å bidra til driften av Viking er definitivt ikke en kommunal oppgave, sier han.

På veggen bak kontorpulten hans henger et Viking-skjerf. Han anser seg som en supporter.

Rugland snakker med selvsikkerhet, som en person som er vant til å få det som han vil. Vikings driftsselskap har, slik vi tolker ham, på tross av at de selv ikke har greid å forvalte Viking Stadion, gode kort på hånden i forhandlingene med kommunen.

Hvordan er det mulig?

Bak lukkede dører
I Stavanger heter det at man har «fotball på maten». Og «fotball» betyr Viking. Byens fotballag er et av regionens største merkevarer. Oljen kom, og vil antakelig en dag også forsvinne, men Viking var her først og skal være her etterpå. Eller skal den det?

Med 75 millioner kroner i gjeld befinner Viking seg i en desperat økonomisk situasjon. Mens publikum minsker og Stavanger-folk nå virker likegyldige til laget, er stadionsaken og klubbens framtid noe som engasjerer. I Stavanger er man tross alt Viking-patriot.

Men de får ikke innblikk i saken. Forhandlingene om et kommunalt kjøp er unntatt offentligheten. Rådmannen anbefalte å unnta saken offentlighet, noe som fikk flertall i kommunalutvalget (tidligere formannskapet).

Ordfører Christine Sagen Helgø mener det er en selvfølgelighet.

– Det er fordi vi som politikere gir rådmannen et mandat for å finne en pris. Det er vanskelig å gi et mandat som er offentlig. Da vil motparten, som er Viking, og for så vidt også banken, vite hvilket mandat rådmannen er gitt. Når saken skal behandles politisk, er den offentlig – både dokumentene og bystyremøtet, sier hun.

I etasjen over på rådhuset er holdningen helt motsatt.

– Denne saken burde ikke vært unntatt offentligheten. Jeg mener at dette er en sak av stor betydning. Folk er engasjert, det dreier som klubben vår og om mye penger. Og det er bare Stavanger kommune som er i forhandlinger – altså er det ingen konkurransesituasjon. Ved åpne prosesser sikrer du at ting går riktig for seg. Når saken er unntatt offentligheten får vi ikke innspill fra mannen i gata, media eller eget parti, sier Ap-leder Kari Nessa Nortun.

Er dette et spill, et samrøre mellom Høyre, Viking og næringslivet?
– Objektivt kan det se sånn ut, sier Nessa Nordtun.

Nettverket
14. august dumpet en invitasjon i innboksen til Ap-lederen og en rekke andre politikere i Stavanger. Invitasjonen inneholdt Stavangers kommunevåpen og var undertegnet ordfører Christine Sagen Helgø.

«I anledning Vikingakademiet 2017 har jeg gleden av å invitere til foredrag med Åse Kleveland: ‘Hvor skal vi dra?’ med påfølgende mottakelse med middagsbuffet. Torsdag 24. august 2017 klokken 18.00 til 22.00 på Holmeegenes», var alt som sto invitasjonen.

Holmeegenes er et kommunalt eid serverings- og møtelokale.

«Hva er Vikingakademiet?», spurte mange seg.

– Jeg ante ingenting om hva dette var, sier SVs Eirik Faret Sakariassen.

Han ankom lokalet etter seansen med Åse Kleveland, fikk et glass med bobler i hånden og så at lokalet vrimlet av aksjonærer og sponsorer i Viking.

– En person tok ordet og fortalte om neste utenlandstur der de skulle besøke dyre restauranter og drikke fin vin, sier SV-politikeren.

– En sentral person i Viking, som jeg ikke ønsker å navngi, kom bort til meg og sa «nå må vi finne en løsning». Det syntes jeg var ubehagelig. Etterpå googlet jeg «Vikingakademiet», men fant ingenting, sier Faret Sakariassen.

Et vanlig internettsøk gir liten informasjon om hva Vikingakademiet er. Og de som tenker «akademi» som et sted for spillerutvikling, tenker feil.

Søk i arkivet til Stavanger Aftenblad gir to treff. 9. november 2000 hadde avisen notisen «Vikingakademiet til Roma» og skrev at «ledertreningsprosjektet for investorer, sponsorer og andre interesserte avsluttes med tur til Roma». 4. september 2010 fortalte avisen i en notis at «Vikingakademiet» satt ringside da Norge møtte Island i Reykjavik.

Et Facebook-innlegg fra den norske ambassaden i Madrid fra 26. september 2014 formidlet at en delegasjon fra Vikingakademiet «besøker i disse dager Spania».

Gjennom litt mer sofistikere søkemetoder finner vi Vikingakademiets program for 2016. Og vi finner bilder fra Reykjavik-turen i 2010 og en video fra Spania-reisen i 2014, begge lagt ut av Endre Lima Løvås – samme mann som sto og snakket om «dyre restauranter og fine viner» på Holmeegenes.

Bildene fra Madrid viser en feststemt gjeng på tur. Det skåles med rødvin, tapas fortæres, de besøker Santiago Bernabéu, flere rødvinsflasker kommer på bordet. På 50 av 131 bilder kan man se alkohol.

I offentlig elektronisk postjournal finner vi et brev sendt av daværende administrerende direktør i Viking Fotball ASA, nå visepresident i NFF, Bjarne Berntsen. I brevet finner vi deltakerlistene fra 2010 og 2011.

– Nei, du får ringe Viking om du vil vite noe, sier Geir Bugge Aase som deltok på Vikingakademiet i 2011 og er oppført som daglig leder i Industrisalg AS på deltakerlisten.

– Vikingakademiet er rett og slett en dyr frimurerlosje, sier en tidligere deltaker som ber om å være anonym.

– Det er et ledernettverk som møtes fire-fem ganger i året. Eksterne forelesere hyres inn, og i etterkant er det «Viking-timen» der klubben informerer. I tillegg reiser man på en utenlandstur i året. Det jeg har fått ut av det er å bli kjent med folk som i varierende grad har sentrale roller i næringslivet som det kan være nyttig for meg å kjenne, forteller Knut Sirevåg, som var med i tre år da han jobbet i Eiendomsmegler1. Sirevåg spilte fotball for Bryne i perioden 1997-2006.

– Dette var ledere og kapitalsterke folk i regionen. Hensikten var at Viking skulle lære fra næringslivet, og næringslivet lære av Viking, sier Martin Gjelsvik fra Rogalandsforskning.

Hans incentiv for å delta var at han forsket på ledelse og strategi.

Når Viking spilte kamp, hadde deltakere på Vikingakademiet plass i ViP-losjen, med mat og drikke, forteller han.

Ble det mange fine restauranter på reisene?
– Det var en del av det. Tanken var nettverksbygging og det sosiale, og koble det til fotball. Vi var for eksempel i Sevilla. På den tiden var det en tidligere Viking-spiller som sto i mål for Sevilla og det var koblingen. Og så skulle det være et visst faglig innhold.

Ble det oppfylt?
– Det ble mest sosialt, sier han og oppfordrer oss til å kontakte Stein M. Jåtten om vi vil vite mer.

Vikinger på tokt
Det gjør vi. På sin egen nettside omtaler Jåtten seg som ledelsespsykolog og «tidligere rektor ved Vikingakademiet».

– Vi startet Vikingakademiet i overgangen fra det gamle til det nye stadionet, for å bygge et nettverk. Og det bidro på en måte til at finansieringen av det nye anlegget kom i havn gjennom dette gode nettverket. Bakteppet for Vikingakademiet var å lage en arena med 20-25 næringslivsledere som endte med en studietur som hadde et dannelsesaspekt – til Roma, Barcelona, Sevilla og Lisboa for eksempel. Grunnideen var å bygge et godt støttemiljø med sentrale og erfarne ledere. Det fikk vi langt på vei til. Dette hadde et dannelsesperspektiv, nettverksperspektiv og var en arena for utveksle erfaringer rundt ledelse, sier Jåtten.

Er det vanlig i Stavanger at man prater med hverandre uformelt og finner løsninger?
– Veldig. Veldig. Sikkert mest i landet. Vi jobber veldig uformelt på Jæren, sier ledelsespsykologen.

Med «Jæren» mener han Stavanger-regionen.

– Ja, vi har samme jordsmonnet. Den kulturen vi har er noe av det mest ekstreme. Mange utenlandske ledere har problemer med å knekke denne koden. Jeg husker jeg måtte forhandle med Roy Hodgson for å få ham til å stille på Vikingakademiet. Han var uvant med en sånn setting. Vi er muntlige og uformelle.

Kommer til dette nytte når det nå er forhandlinger om kjøp av stadion?
– Ja, viljen til å finne løsninger er stor, sier Jåtten.

Bjarne Berntsen, som var med å starte nettverket i år 2000, forteller at Vikingakademiet var en lederutviklingskole samtidig som det var en forretningsidé og en inntekt for Viking.

Helse i hver dråpe?
På bildene fra Vikingakademiets reiser, blant vinglass og fine måltider, finner vi personer som tilhører kretsen av aksjonærer og sponsorer. Blant andre Ådne Kverneland og kona Ingebjørg Storeide Folgerø. Kverneland er eier av bilbutikkjeden Brødrene Kverneland AS og er både sponsor og aksjonær. Storeide Folgerø satt i Viking Fotball ASA-styret i 2008-2015 og er vararepresentant for Høyre i kommunestyret.

Men bildene viser også at personer fra offentlige stillinger er med, som Tore Sirnes, tidligere rådmann i Sandnes, og Herlof Nilssen. Sistnevnte var tidligere rådmann i Randaberg, før han i 2001 ble ansatt som administrerende direktør i det statlige helseforetaket Helse Vest.

Var det viktig for dere å ha med dem folk fra det offentlige?
– Alle deltakere i Vikingakademiet var like viktige og like nyttige, svarer Bjarne Berntsen

– Mange av deltakere jeg snakket med underveis hadde nytte av å delta, både med tanke på lederutvikling og for skape forretningsforbindelser og nye kunder, sier dagens visepresident i NFF.

Fra Sandnes kommune får vi oversendt en faktura på 60 000 kroner for Tore Sirnes’ deltakelse på Vikingakademiet i 2007.

– Jeg var med fordi det var et tilbud om lederutvikling sammen med bedriftsledere i regionen, sier Tore Sirnes.

– Den ene turen gikk til Firenze der temaet var Machiavelli og ledelse. Vi hadde en idéhistoriker fra universitetet i Oslo med, husker han,

Ifølge den tidligere Sandnes-rådmannen, var han med på to reiser, men Sandnes kommune kan bare redegjøre for å ha betalt én. Sirnes sier han derfor må ha betalt for den andre reisen selv.

Synes du dette er god bruk av offentlige midler?
– Jeg kan ikke svare noe annet enn ja på det. Det var slik at Lyse AS (energiselskap som eies av 16 kommuner i Rogaland. journ. anm.), som Sandnes kommune var nest største eier i, var sponsor i Viking. Det var gjennom den kanalen jeg fikk delta i nettverket. For meg var det verdifullt faglig med spennende foredragsholdere og nyttig for å komme i kontakt med ledere i andre bedrifter, sier han.

Var du med fordi du som rådmann er en som har nøkkelen til offentlige dører?
– Nei, det var ikke tema. Jeg var med fordi de ønsket en bredde i deltakelsen – både private bedrifter og offentlige virksomheter.

– Viktig med faglig påfyll
Presseansvarlig i Helse Vest forteller at administrerende direktør Herlof Nilssens deltakelse på Vikingakademiet er muntlig godkjent av foretakets tidligere styreleder.

Vi får oversendt alle fakturaer Helse Vest har betalt til Vikingakademiet fra 2010 til 2017. Tilsammen har det statlige foretaket betalt 625 000 kroner for Nilssens deltakelse i den perioden.

Dagens styreleder i Helse Vest, Terje Vareberg, synes det er positivt at foretakets administrerende direktør deltar i et slikt nettverk. Det er viktig for ledere å få faglig påfyll og bygge relasjoner – kanskje enda viktigere for ledere i offentlig sektor enn andre, mener han.

– Jeg har inntrykk av at Vikingakademiet har en god standing i regionen, sier Terje Vareberg.

Dette er samme Terje Vareberg som var administrerende direktør i SR-Bank som var med på å finansiere Viking Stadion. Som leder i SR-Bank var han selv med på Vikingakademiet.

Siden 2010 har Helse Vest betalt 625 000 kroner for at Herlof Nilssen skal delta. På hvilken måte er dette vel anvendte penger for Helse Vest?
– Det blir feil å summere opp over antall år. Den årlige kontingenten på 70-80 000 kroner til Vikingakademiet er det han får for å delta i ledernettverk. Sett opp mot hva andre bedrifter bruker på lignende ting, er det en ganske moderat sum.

Herlof Nilssen forteller at han ble invitert med i Vikingakademiet i kraft av å være direktør i Helse Vest, uten at han husker akkurat hvem i Viking som sendte invitasjonen.

Er du med fordi du har kunnskap om hvilke nøkler som passer offentlige dører?
– Nei, det tror jeg ikke. Det har aldri vært noe tema. Dette har aldri vært noe lobbynettverk.

Vi kontakter Endre Lima Løvås, personen som snakket om «fine restauranter» under kommunens arrangement.

Av deltakerlistene til Vikingakademiet ser vi at personer ansatt i offentlige stillinger er med eller har vært med. Er disse med fordi de har kunnskap om hvilke nøkler som passer offentlige dører?
– Det har jeg ikke peiling på. Det må du spørre dem om.

Hvilken rolle har de i et sånt nettverk?
– Det vil jeg ikke uttale meg om. Hvorfor skulle jeg snakke om det til deg?

Under tilstelningen på Holmeegenes tok du ordet og fortalte om utenlandsreiser med tilhørende besøk på fine restauranter. Er dette hovedmotivet bak Vikingakademiet?
– Nei, det er det nok ikke.

Dette nettverket, hvilken rolle vil det kunne spille nå som Viking er i forhandlinger med kommunen om kjøp av Viking Stadion?
– Det har overhodet ingen rolle i det.

– Ingen interessekonflikt
Ole Rugland, Eirik W. Henningsen, Bjarne Berntsen og Geir Solstad, som alle har deltatt på Vikingakademiet i kraft av å ha roller i Viking, hevder også at Vikingakademiet ikke har noen politisk slagside.

Tidligere ordfører Leif Johan Sevland bekrefter at han har vært med i Vikingakademiet, men da etter at han hadde gått av som ordfører.

John Peter Hernes, lenge ansett som Sevlands «kronprins» i Høyre før han ble vraket til fordel for Christine Sagen Helgø, bekrefter at han har vært med et par ganger. Hernes har sittet i kommunestyret i Høyre siden 1987. Han er blant de mest erfarne politikerne i Stavanger. På tross av rollene han har hatt i lokalpolitikken, ser han ingen interessekonflikt i å ha deltatt på Vikingakademiet.

– Som folkevalgt er vi en del av samfunnet, og Vikingakademiet var jo ingen interesseorganisasjon. Ikke noe annerledes enn å være med i et idrettslag eller å støtte speideren, skriver han i en sms til Josimar.

Vi begjærer innsyn i Stavanger kommunes arrangement for Vikingakademiet i august og får sendt over fakturaen for tilstelningen.

Kommunen betalte 64 670 kroner for mat og musserende vin for arrangementet som varte fra 18.00 til 22.00. Etter at Åse Kleveland underholdt, minglet politikere og personer fra Vikingakademiet. Klevelands opptreden var betalt av Vikingakademiet, resten av Stavanger kommune.

Ordføreren forteller at det var tilfeldig at arrangementet fant sted i perioden der kommunen er i forhandlinger om kjøp av Viking Stadion.

– Dette var et arrangement jeg avtalte med Viking høsten 2016, lenge før det var diskusjon eller snakk om kjøp av stadion. Dette var noe vil skal gjøre sammen. Stavanger har vært i en vanskelig situasjon. Det har vært vanskelig å få reforhandlet sponsoravtaler til Viking, eller skaffe nye. Det var en del avtaler som gikk ut. Vi skulle ha dette fellesarrangementet for å skape engasjement og entusiasme rundt Viking. Så ble det av ulike tilfeldigheter utsatt, sier Christine Sagen Helgø.

– Når det havnet midt under forhandlingen, da burde man i så fall ha avlyst hele greia, sier Eirik Faret Sakariassen i SV.

– Og helt prinsipielt: Dette ligger langt, langt utenfor det kommunen skal bruke pengene sine på, mener han.

Ordføreren synes ikke det er unaturlig å bruke skattebetalernes penger på noe slikt. Kommunen har flere typer arrangementer og mottakelser i året.

Var du kjent med Vikingakademiet?
– Jeg har visst om det. Det et nettverk der enkeltpersoner betaler seg inn, hvorav flere har vært viktige støttespillere for Viking i mange år, sier ordføreren.

Og for Høyre?
– Nei. Det er ingen sammenheng mellom noen i Høyre og Vikingakademiet.

For SV-politiker Faret Sakariassen ble dette et ansikt-til-ansikt-møte med kulturen med «løsninger på kammerset» som har preget byen siden Arne Rettedal var ordfører.

– Og det i formalisert form, sier han.

Rådmannens innstilling om et eventuelt kommunalt kjøp skal ligge klar til politisk behandling 11. desember.

Oppfatningen hos dem vi snakker uformelt med i Stavanger – å snakke uformelt er noe man gjør i Stavanger-området om vi skal tro den tidligere «rektoren ved Vikingakademiet» – er krystallklar: Kommunen kommer til kjøpe stadion.

Støtt kritisk og gravende journalistikk. Send EDER til 2199 og gi 50,- 
(Beløpet blir belastet din telefonregning)

Zeen is a next generation WordPress theme. It’s powerful, beautifully designed and comes with everything you need to engage your visitors and increase conversions.