Multi til bulter

Nesten ukentlig blir nye klubber kjøpt opp av selskaper som eier flere fotballklubber fra før. Hvordan fungerer dette i praksis, og hvordan har det gått med klubbene som er del av et multi-club ownership-selskap?

Tekst: Neel Shelat
Oversatt av Lars Johnsen

I begynnelsen av 2020 kjempet Barnsley FC mot nedrykk i sin første sesong tilbake i Championship, AS Nancy-Lorraine klatret jevnt oppover tabellen i sin fjerde sesong på rad i Ligue 2 i Frankrike og KV Oostende holdt hodet over vann i Belgias toppdivisjon Pro League. De hadde til felles at de er tre mellomstore klubber, ellers var det lite som knyttet disse klubbene sammen.

Alt dette skulle endre seg. Klubbenes skjebner skulle kobles sammen, men ikke til det bedre. I 2021 eide Pacific Media Group & NewCity Capital disse tre klubbene. Spol frem til i dag, og både Barnsley og Nancy-Lorraine vaker på nivå tre i sine respektive ligaer, mens KV Oostende ikke finnes lenger. Klubben gikk konkurs i 2024.

Multi-club ownership (MCO), eller flerklubbeierskap, har vært et av de heteste temaene i internasjonal fotball de siste årene. Omtalen har sjelden vært av det positive slaget. Det har handlet om lyssky eiere,  klubber som får sin identitet fjernet, spørsmål om sportslig integritet og tvilsomme overganger. MCO-selskaper har ført til mye frustrasjon, først og fremst for supporterne, men også for fotballens styrende organer.

Likevel har antallet MCO-selskaper rundt om i verden vokst nesten ukentlig. Alle slags eiere – fra statlige pensjonsfond til profesjonelle gamblere og alt imellom – ser ut til å bli stadig mer tiltrukket av tanken på å eie fotballklubber. Utfordringene u...