Folk skal ha hørt brølet over hele Glasgow. Et tordenskrall som liksom aldri tok slutt. Utløst av et mål på Hampden Park i 1933. Skottene brøler fortsatt, men reiser de først hjem i år som de alltid gjør?
Tekst: Sveinung Berg Bentzrød
I 1933 preget fattigdom og arbeidsløshet landet. Men skottene hadde fotballen. Denne dagen, 1. april klokken 16.30 var det 134.170 tilskuere innenfor murene på nasjonalarenaen. Stillingen var 1-1. Motstander England var på hælene.
Det var åtte minutter igjen av kampen. Doc Marshall fra Rangers vant ballen på egen 16-meter, dro av en mann og sendte en crossball til klubbkamerat Bob McPhail. McPhail driblet seg forbi to motspillere, og beveget seg inn mot midten.
Celtics Jimmy McGrory så en mulighet og stormet mot boksen inn fra venstre. Pasningen var perfekt. Englands Tom Cooper løp frem for å takle. McGrory skjøv ballen forbi ham. Han gjorde seg klar til å skyte.
Det var da brølet startet, et forventningens brøl. Englands keeper Harry Hibbs kom ut for å gjøre vinkelen smalere. McGrory la all kraft i skuddet. Ballen eksploderte inn bak keeper. Publikum gikk amok.
Jubelen som møtte McGrory da han løp tilbake har fått navnet The Hampden Roar, det menneskeskapte tordenskrall. Skottene hadde igjen klådd arvefienden fra sør.
Mellom 1874 og 1889 vant Skottland ti av 14 kamper mot England, tre endte uavgjort. Mellom 1914 og 1938 vant Skottland 12 av 20 kamper, tre endte uavgjort.
For det var skottene som lærte engelskmennene å spille fotball.
Du må være abonnent for å lese saken
Allerede abonnent? Logg inn her
Josimar er helt avhengig av våre abonnenter for å fortelle historiene fra fotballen som betyr noe. Bli abonnent i dag!
