Miami ICE – del 2
Deportasjoner. Innreisenekt. Propaganda for Donald Trump. I USA lever mange i frykt, men er samtidig fryktløse i kampen for demokratiet. USA skal være vertskap for 78 av 104 VM-kamper sommeren 2026.
Tekst og foto: Lars Johnsen og Andreas Selliaas – i Miami
Illustrasjon: Sara Moss
Lionel Messi, Luís Suárez, Jordi Alba og Sergi Busquets. Det høres ut som Barcelona i 2015, men laget som skal spille er Inter Miami anno 2025, i MLS-sesongen siste grunnseriekamp, borte mot Nashville SC. Stjernegalleriet toppes med Javier Mascherano som lagets hovedtrener.
Puben Twin Peaks, i Miami-forstaden Doral, er en klassisk amerikansk sportspub. Veggene er dekket av skjermer, som viser dodgeball – altså stikkball som nordmenn er kjent med fra gymtimene på skolen, i organisert form, med regler og turneringsformat – og ikke minst amerikansk fotball. Det er en lørdag, som er college football gameday, med en rekke kamper fra hele USA på skjermene. University of Miami Hurricanes spilte derimot kvelden før, med tap hjemme på VM-arenaen Hard Rock Stadium mot University of Louisville Cardinals.
Så fort Inter Miami og Nashville går på banen, skifter flertallet av skjermene over til MLS-kampen og kommentatorlyden overdøver stemmene i lokalet.
Årets julegave er klar – bestill gavekort på årsabonnement (kr. 499,-) HER
Julegave til deg selv bestiller du HER
En gjeng fra Inter Miamis supportergruppering Vice City 1896 har samlet seg for å se bortekampen. Altså den delen av supporterklubben som ikke har reist 14-timer med buss eller to og en halv time i fly for å være til stede i Tennessees hovedstad.
De fleste rundt bordet er vokst opp i USA. Alle har bakgrunn fra Sør-Amerika – Argentina, Peru, Chile og Colombia.
– På Inter Miami-kamper synger vi alle sangene på spansk, sier Ignacio, eller bare «Iggy», med chilensk opphav.
I tillegg til Inter Miami, har de sterk tilknytning til klubb- og landslag i familienes opprinnelsesland. Colo-Colo i Chile, Junior i Colombia, Rosario Central (favorittlaget til Che Guevara) og San Lorenzo (favorittlaget til den forrige paven) i Argentina.
Innad i gruppen har de en selvjustis, en selvpåført 48-timers karantene mot å snakke om internasjonale kamper som involverer klubb- og landslag de holder med. Blodet bruser når lagene møtes. Det er greit å holde avstand til følelsene har lagt seg.
Felles er kjærligheten til Inter Miami og til fotball som idrett og kultur.
Inter Miami er en franchise, ikke en klubb i søramerikansk forstand. De vet det, men likevel.
– Dere tror sikkert at Inter er en plastikklubb, men det er det ikke, sier Iggy.
– Det handler om fortid, nåtid og fremtid.
Han forklarer hva han legger i det.
Fortid er tilknytningen til fotballen gjennom opprinnelsesland og foreldre, samt å knytte dagens Inter Miami til Miami Fusion, som var med da MLS startet i 1996. Nåtid er fellesskapet her og nå. Fremtid er barna som skal få samme fotballtilknytning som han selv fikk av sine foreldre fra Chile.
– Gjennom Inter Miami kan vi viderebringe det vi fikk av dem. Det handler om familie og fellesskap, utfyller Christopher, oppvokst i California med argentinsk opphav, som ble god venn med Diego Maradonas lillebror Lalo da han spilte i Fort Lauderdale Strikers tidlig på 1990-tallet.
Mens de venter på at det nye stadionet Freedom Park rett ved flyplassen skal stå ferdig, spiller Inter Miami sine MLS-kamper på Strikers’ gamle arena i Fort Lauderdale.
Frykter deportasjoner
Lionel Messi signerte for Inter Miami i juli 2023. Fem dager etter den siste grunnseriekampen i MLS-sesongen 2025 mot Nashville, signerte han en kontraktsforlengelse med varighet ut 2028 – helt uten presse eller publikum til stede, presentert i egne kanaler med Messi sittende ved et skrivebord på uferdige Freedom Park.
Det var ikke alle rundt bordet som jublet da Lionel Messi signerte for Inter Miami for litt over to år siden.
For Vice City-gjengen skal fotballen handle om fellesskap, å bygge en supporterkultur fra bunnen av, ikke en merkevare bygget på en superstjerne. Men de har sett hvilken tiltrekningskraft argentineren har hatt, hvordan stadion fylles på grunn av ham. Såvel voksne som barn rundt pubbordet bærer drakten med «Messi 10» på ryggen. Den rosa Inter-drakten med Messis navn og nummer på ryggen var ifølge MLS-hovedkontoret den mest solgte Adidas-drakten i 2024 – ikke bare innen fotball, men all sport.
Christopher forteller at mange på tribunen har bakgrunn fra Cuba og at det stadig blir flere av dem. På Cuba er baseball og boksing de store idrettene. I Miami-Dade County, er 1,2 millioner innbyggere kubansk-amerikanere, omtrent 45 prosent. Tilsiget av supportere fra dette befolkningssegmentet, som ikke har fotball i blodet på linje med dem fra Sør-Amerika, kan tilskrives Messis appell.
Ikke bare møtes de på kamp for å synge Inter Miami frem til seier på spansk, de samles også til andre sosiale arrangementer, blant annet til fotballtrening to ganger i uka.
– Vi har mange udokumenterte innvandrere blant oss, sier Christopher.
Men det er færre av dem nå, på tribunen og ved andre sosiale møtesteder. Udokumenterte innvandrere er redde for ICE, redde for å bli det neste offer i Trump-regimets jakt på å internere flest mulig innvandrere, forteller de.
Mens Inter Miami, med hat trick av Messi, til slutt vinner 5-2 mot Nashville, ruller en ICE-reklame over skjermen under en spillpause på en av kampene i amerikansk fotball.
«Dangerous Illegals walk free» lyser det på skjermen med ICE-logoen nederst til høyre.
Reklamen er en del av Trump-regimets reklamekampanje for å lokke politifolk til å melde seg til ICE-tjeneste med 50 000 dollar i signeringsbonus, seksifret dollarbeløp i lønn og avskrivning av studielån.
Ifølge amerikanske medier har reklamekampanjen så langt kostet over 10 millioner dollar – eller 100 millioner kroner – som del av potten på 30 milliarder dollar satt av til deportasjoner og nyansettelser av ICE-agenter.
Brev til Infantino
To uker før sommerens klubb-VM skrev 90 amerikanske organisasjoner under på et brev til Gianni Infantino og Fifa der de uttrykte dyp bekymring for Trump-regjeringens innvandringspolitikk, håndhevingen av den og hvilken påvirkning den kunne ha på klubb-VM 2025 og VM i 2026.
Det var organisasjoner innen borgerrettigheter, menneskerettigheter, innvandrerrettigheter, fagforeninger og også noen supporterklubber.
I brevet står det:
«Etter innsettelsen av Donald Trump som president i januar 2025 er det utstedt en rekke undertrykkende presidentordre og gjennomført endringer i politikk som bryter både amerikansk og internasjonal menneskerettighetslovgivning. Dette utgjør en alvorlig trussel mot mennesker – spesielt dem uten amerikansk statsborgerskap – på reise i eller bosatt i USA […] overgripende handlinger fra Immigration and Customs Enforcement (ICE) og videre innreiserestriksjoner har også bidratt til utbredt frykt og usikkerhet.»
«Folk av alle nasjonaliteter bør kunne reise til USA uten frykt for vilkårlig nekt av innreise, arrestasjon eller deportasjon uten rettssikkerhet; folk i USA bør kunne utøve sin ytringsfrihet uten frykt for arrestasjon og utvisning; og innvandrermiljøer skal ikke leve i konstant frykt for CBP- og ICE-razziaer. Hvis Fifa fortsetter å tie, vil ikke bare millioner risikere å bli rammet, men Fifa-merkevaren vil også bli brukt til å hvitvaske et stadig mer autoritært regime.»
Organisasjonene trekker også frem at forholdene i amerikanske interneringssentre utsetter mennesker for «grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling», og at reiserestriksjoner nå rammer borgere fra 19 land.
«Fifa har et ansvar for å reagere», skrev de, med henvisning til Fifas menneskerettighetsstatutter.
«Vi ber Fifa bruke sin innflytelse til å oppmuntre amerikanske myndigheter til å garantere for de grunnleggende rettighetene til millioner av utenlandske besøkende og fans som ønsker innreise i USA for å være til stede under turneringene, og de grunnlovsfestede rettighetene til de mange innvandrerne som allerede bor, arbeider og bidrar til vertsbyene. Fifa burde offentlig anerkjenne den store risikoen amerikanske myndigheters politikk utgjør for besøkende ved Fifas turneringer og innvandrersamfunnet i USA, og offentlig oppfordre president Trump til å reversere politikk og praksis».
Brevet henvender seg direkte til Gianni Infantino og sier han har en unik posisjon til å påvirke politikken til amerikanske myndigheter som vil angå dem med planer om å være til stede under VM, og nevner blant annet at Infantino var til stede under Trumps innsettelse og la ut en rekke bilder og kommentarer på sin Instagram-konto der han uttrykte stor beundring for Trump.
Arbeider- og innvandrerrettigheter
En av organisasjonene som undertegnet bekymringsbrevet til Infantino er Central Florida Jobs With Justice (CFJWJ) som arbeider for levelige arbeidsvilkår i Florida. Omtrent en tredel av arbeidsstokken i Florida er født utenlands og teller cirka 3,5 millioner mennesker og bidrar med 179 millioner dollar i året til delstatens økonomi. I Florida har utenlandskfødte ifølge USAfacts høyere deltakelse i arbeidslivet enn arbeidstakere født i USA.
På papiret har arbeidstakere i USA sterke rettigheter, men ikke i virkeligheten, mener CFJWJ-direktør Jonathan Alingu, og forteller om utbredt praksis med lønnstyveri – å bevisst unngå betaling for arbeid – og underbetaling av arbeidere, og da er midlertidige ansatte spesielt utsatt. Og her er innvandrere overrepresentert.
– Utnyttelsen av dem er grov, forteller han.
I Florida er arbeidstakernes rettigheter sammenvevd med innvandreres rettigheter. De samarbeider derfor med Florida Immigration Coalition (FLIC), som jobber for rettigheter for innvandrere. FLIC er også blant organisasjonene som underskrev brevet til Fifa og Infantino.
Alingu vokste opp i New Jersey, der blant annet Norge tapte for Italia og spilte 0-0 mot Irland i VM 1994. Da var han tolv år, men fikk ikke være med da foreldrene hans gikk på kamp på Giants Stadium. Han måtte bli igjen hjemme. Helt siden da har han hatt en drøm om VM på hjemmebane.
– Når VM kommer til USA neste gang, da skal jeg på kamp, tenkte jeg.
Men det er lite sannsynlig at han kommer til å besøke et amerikansk VM-stadion neste sommer.
– Jeg drar heller til Mexico for å se, sier han og peker på situasjonen for innvandrere og besøkende i landet.
– Jeg har slekt i Afrika og Storbritannia. De blir rådet til å ikke forsøke å komme til USA, men heller å reise til Mexico eller Canada.
Alingu forteller at arbeidet inn mot Fifa og amerikanske myndigheter noen ganger er fruktbart og at de har gode samtaler om det som bekymrer hans og andre organisasjoner, men at det ofte endrer seg raskt.
– Fifa-presidenten har et sterkt forhold til Trump. Og én humørsvingning fra Trump kan endre på alt vi har jobbet med.
Andre kilder som jobber opp mot Fifa og myndighetene, som må være anonyme fordi de er ansatt i universitetssektoren og som er under sterkt press fra Trump-regimet, forteller at de ikke kommer noen vei. De får høre fra sentrale personer i Fifa at brevet med krav de sendte var uklokt.
– Vi vet at Fifa likte dette brevet svært dårlig. De visste at innvandringssaken ville bli tema. Fifa er en tynnhudet organisasjon. Og de har sagt: «Vi har samtaler på kammerset med Det hvite hus og ICE og dere har ødelagt alt ved å gå offentlig ut. Om vi gir etter for dere, ser det ut til at vi gir etter for andre interessenter, og det vil ikke Trump like». En potensiell ICE-tilstedeværelsen under VM sender frykt gjennom folk, mener kilden.
«Det er en jobb»
Av Miami-Dade Countys 19 kommuner er Coral Gables i øvre sjikt hva gjelder boligpriser og inntekt. Kommunen huser USAs dyreste boligstrøk og fasjonable Biltmore Hotel der presidenter og andre av høy rang eller høy formue bor og spiller golf når de besøker Miami. Dette er et strøk der man kan kjøre forbi villaer hvor beboerne uten skam støtter konspirasjonsteorien om at Trump vant presidentvalget i 2020 med «Trump Won»-flagg. Her ligger skolen der Gianni Infantinos døtre er elever. Det er i Coral Gables Fifa har lagt sitt kontor. VMs lokale organisasjonskomité holder til i samme gate.
I dette strøket vandrer Fifa-ansatte med Fifa-adgangskortet hengende rundt halsen og bekledning som avslører hvor de jobber. Mange spiser lunsj på bokcafeen Books & Books, som annonserer med at de selger bannlyste bøker. Ettersom Colombias konsulat ligger over gaten fra bokhandelen, er det ofte kamerafolk og nyhetsjournalister utenfor som skal formidle uttalelser om den siste tollsatsen som er påført Colombia av Trump.
I bokhandelen går praten mellom personalet og kunder i Trump-relaterte temaer. Fifa-ansatte, forteller personalet, klager ofte over organisasjonen de jobber i.
– Da spør vi «hvorfor jobber du for dem, da?». «Det er en jobb», svarer de gjerne, sier en ansatt som ønsker å være anonym.
Via epost og tekstmeldinger hadde Josimar og Idrettspolitikk.no forsøkt å få til intervjuer med både Fifa og den lokale organisasjonskomiteen flere uker før avreise. Uten svar.
Vi kom ikke lenger enn lobbyen. (Se leder HER.)
