VM 2042

Milliarder av mennesker er vitne til et historisk avspark. Fotballgleden er tilbake og tilskuere verden over kjenner igjen sporten de en gang elsket. VM 2042 ble mesterskapet da fotballen fant igjen seg selv.

Tekst og foto: Anlov P. Mathiesen

Motreaksjonen mot VM 2034 i Saudi-Arabia ble massiv. Det spredte seg en moralsk bevissthet blant spillere og fans som fotballverden aldri før har sett. De få gjenværende proffene i den Saudi-Arabiske ligaen hevder at landet mykner, men det var ikke det verden opplevde.

Som i Qatar, bare verre. Regnbueflagg ble brent, journalister «fjernet» og kvinner bøtelagt for de minste forseelser. De fikk tildelt noen få områder på tribunen, og de få som beveget seg inn i herresonene ble kastet ut av stadion og utvist av landet.

Finalen ble et antiklimaks. Stemningen på tribunen bar preg av den autoritære rammen, og vinnermålet åtte minutter før slutt skapte lite av den euforien vi er vant til fra slike øyeblikk. Så ble det stille.

Fotballen var nådd sin grense. Oppvasken i Fifa ble brutal, og organisasjonen ble kastet ut i en ny smertefull runde i det sveitsiske rettsapparatet. Tidligere president Gianni Infantino ordnet seg strafferabatt ved å vitne mot tidligere kolleger, og holdt seg rolig i ørkenpalasset utenfor Riyadh.

Fans over hele verden kjente det på kroppen. Noe var galt med sporten de elsket. Til og med Newcastle-fansen lot Saudi-effektene ligge hjemme, og boikottet kamper for å fjerne eierne.

Kanskje trengte fotballen å gå til enden av blindgata for å gjenoppdage seg selv. Kanskje v...