Tekst Lars Johnsen
Foto Anders Grydeland (grydis.no)
Ja, med humør vil vi synge Vål’engas sang/
Gutta med kjempetæl satser alt på å vinne nok en gang/
Unge som gamle samles på ny/
Alle er enig i, makan fins ei i vår by/
Vålerengamarsjen
Ingen synger lenger med humør på Vålerengas kamper. Det må i så fall være med dårlig humør. Gutta viser ikke kjempetæl, det ser ikke en gang ut som de satser alt på å vinne. Flere og flere VIF-fans er enige; det finnes bedre ting å bruke tiden sin på enn å se Vålerenga.
– Før fant man på unnskyldninger overfor venner og familie for å komme seg på kamp. Nå leter man etter unnskyldninger for å bli hjemme, sier Kjell Grønningen, bartender på VIF-puben Bohemen og profilert Vålerenga-supporter.
Da Martin Andresen tok over Vålerenga etter 2007-sesongen skulle Oslo-klubben bli «best i Norge innen 2010», «ledende i Norden i 2012» og unike i Europa i 2013». De har til gode å bli best i Norge og ledende i Norden. Svært få av det dalende antallet Ullevaal-tilskuere tror på noen unik posisjon i europeisk fotball i løpet av neste år. «Investeringen som klubben gjør nå er historisk i Fotball-Norge», uttalte VIF-direktør Pål Breen til VG da Martin Andresen tiltrådte.
Vraket Hamrén
Da Vålerenga sportsdirektør Jan-Erik Aalbu sommeren og høsten 2007 fartet tur/retur Oslo-Aalborg for å snakke med Erik Hamrén, ante han lite om at reisingen skulle bli fånyttes. Han hadde fått mandat av styret til å finne ny trener, og møtte den svenske treneren tre ganger i Danmark og en gang på Gardermoen. Hamrén var klar for Vålerenga, og Aalbu skrev en innstilling til styret for å få satt i gang ansettelsesprosessen. I stedet ansatte Vålerenga Martin Andresen.
– Første gang jeg hørte at Martin skulle være aktuell var under selve ansettelsen. Så det foregikk over hodet på meg, sier Aalbu til Josimar.
Hamrén førte Aalborg til gull i den danske ligaen, før han tok over Rosenborg og vant ett og et halvt seriegull. Han forsvant midt i gullsesong nummer to for å bli svensk landslagssjef, og førte landet sitt til et internasjonalt sluttspill ved første forsøk.
Pål Breen, administrerende direktør i Vålerenga Invest Fotball AS, svarer kort at det var klubbens sportslige utvalg som sto bak avgjørelsen om å ansette Andresen, og sier ingenting om hvorfor Hamrén-alternativet ble valgt bort. Sportslig utvalg besto av tre fra klubbstyret og tre fra AS-et. Hvilken innflytelse Vålerengas investorer hadde på avgjørelsen, uttaler han seg ikke om.
– Det var et hundre prosent samlet styre som sto bak avgjørelsen, sier Breen.
Breen sier videre at han ikke kjenner til om Martin Andresens posisjon i næringslivet, som arving til Skeidar-kjeden, ble vektlagt. Men bare noen måneder senere – våren 2008 – ble Skeidar klar som hovedsponsor for Vålerenga.
«Vi er kjempefornøyd med å få en ny hovedsamarbeidspartner om bord. Skeidar er en bunnsolid og tradisjonsrik virksomhet som vi føler står veldig bra til Vålerenga Fotball. Avtalen er tuftet på en felles ambisjon om verdiskapning. Avtalen er en god avtale for Vålerenga Fotball og gir oss ytterligere trygghet og forutsigbarhet i økonomisk vekst», sa Pål Breen i en pressemelding. At Rune Hauge, Martin Andresens agent og bridgekamerat, hadde en rolle i ansettelsen, kjenner heller ikke Breen til. Selv om daværende leder i VIFs sportslige utvalg, Raymond Johansen, uttalte til NRK at «Hauges kontaktnett vil være viktig i overgangssaker».
Store visjoner
Følgende seks satt i det sportslige utvalget som valgte Martin Andresen og vraket Erik Hamrén: Raymond Johansen, Odd Skarheim, Espen Musæus, Stig Grimsgaard Andersen, Jon Pran og Bård Haga. Av disse kan man hevde at det kun var den gamle storscoreren Espen «Supermusa» Musæus som hadde fotballfaglig innsikt. De fem andre kommer fra næringslivet og politikken.
De store ordene om å bli best i Norge og Norden, ansettelsene av en skokk med spesialtrenere, var musikk i mange VIF-supporteres ører. Seriegull i 2005 til tross, klubben hadde ikke tatt rollen som en virkelig storklubb. Signalene fra Valle tydet på at dette skulle endres.
– De store visjonene lød bra. Som supporter blir du glad av å høre lederne si «i år går vi for gull». Fallhøyden blir selvsagt stor, men det er noe med det når en klubb tør å være offensiv. Den store trenerstaben som ble hentet vitnet om at klubben var klar for å bygge ut kompetansen og fagmiljøet, og det var veldig positivt, sier VIF-supporter Magnus Bernhardsen.
Andresen skulle være spillende manager. Støtteapparatet ble fylt med Tor Ole Skullerud (hovedtrener), Mike Speight (offensiv trener), David Brocken (defensiv trener), Johan Kaggestad (mental og fysisk trener) Gjermund Østby (keepertrener), Truls Hallen (fysisk trener) og Andrea Loberto (spillerutvikler). Bare Østby og Lomberto er igjen, og i dag fyller Martin Andresen rollene som manager og hovedtrener for A-laget, i tillegg til å dele på rollen som sportsdirektør etter at Truls Haakonsen gikk av i fjor høst. I følge VG har Vålerenga i Martin Andresens periode hatt budsjetter på over 600 millioner kroner. De millionene har kjøpt ett cupgull, ett seriesølv, to 7. plasser og en 10. plass. To ganger har laget blitt slått ut i 2. runde av cupen, én gang i 3. runde. «Unikheten» i europeisk målestokk er stoppet to ganger av greske PAOK i 3. kvalifiseringsrunde til europaligaen. Over 40 spillere er hentet inn, 40 er gått ut av brakkene på Valle. Én etter én har Oslo-fotballens talenter forsvunnet fra Vålerenga.
Overgangene
– For å ta konklusjonen først: Vålerenga har en lang vei å gå på innkjøpssiden. Selv om man ikke har betalt mye for spillere siden 2008, har bomkjøpene vært altfor mange, og det virker som om det kommer av at man mangler en klar plan og strategi for hva man leter etter, hvem som skal lete, og hvor man skal lete, sier Jørgen Tjærnås fra Fotball- og Spillavisen Tips, som følger de fire øverste divisjonene i Norge svært tett.
Martin Andresen startet med å hente Kristoffer Hæstad (10 millioner), Lars Iver Strand (5,5 millioner), Bengt Sæternes (1,5 millioner), Troy Perkins (3,5 millioner) og Bojan Zajic (2,4 millioner).
– Når man ser på overgangene, står den første sesongen i særstilling. Da skulle det virkelig satses, med store kjøp, både i navn og kroner. Etter det har ikke klubben brukt veldig mye i rene overgangssummer. Men samtidig må man da ta med at det ikke utgjør hele bildet. For spillere som Fredrik Stoor, Youssef Koné og Veigar Páll Gunnarsson er jo ikke blant de billigste guttene i gata, sier Tjærnås.
For Tjærnås virker det som klubben har slitt med en veldig dårlig oversikt over markedet. Tross enormt apparat og økonomiske muskler.
– Se på hva de har hentet fra 2009 og ut: Her har flere av de billige norske signeringene slått til helt eller delvis, som Stefan Strandberg, Mos, Dawda Leigh. Problemet er at rekken feilsigneringer er altfor mange. Kjøpene av Juan Fuenmayor, Mario Martinez, Sidoine Oussou, Isaac Boakye – i tillegg til trioen Stoor, Koné og Gunnarsson – viser en klubb med fryktelig lav treffprosent.
Bare signeringene av Fegor Ogude og Lars Hirschfeld gjør at inntrykket ikke er helsvart, mener Tjærnås.
– Ingen av kjøpene slår til ordentlig. Spillerne blir feite eller skada, sier talsmann for VIF-klanen, Christian Kjellsen.
Tidligere sportslig leder i Vålerenga, Lars Bohinen, greier ikke helt forstå hvordan Vålerenga går fram når det gjelder overganger.
– Hva slags strategi og baktanker klubben har hatt, det er vanskelig å se. Men det er vel forsøk til en hver tid å hente de beste de har kunnet. Mange av de dyre kjøpene har vært mislykket, sier Bohinen.
Forarbeid, forarbeid, forarbeid, er nøkkelen til å lykkes, mener han.
– Man burde ha en del kriterier å gå etter, og gjøre et ordentlig forarbeid. Og da tenker jeg ikke bare på å se på video og kamper live, men også forhøre seg om hvordan spilleren fungerer i motgang og under press. Du må tenke helhetlig; hvordan fungerer spilleren i en gruppe, er han en leder, er han stille og bidrar lite, er dette en spiller som passer inn i gruppa. En ting er det fotballferdighetsmessige, men det andre er like viktig.
Sportslig utvalg med makta
Den tidligere landslagsspilleren mener mange klubber bommer her, ikke bare VIF. Samtidig har osloklubben brukt mye penger og hatt stor utskiftning, så at de får søkelyset mot seg er ikke unaturlig.
– Det som er sikkert er at det er ekstremt vanskelig å skape kontinuitet og en innarbeidet spillestil med så mange utskiftninger.
Overgangene i Vålerenga er ikke Martin Andresens ansvar alene. Det er klubbens sportslige utvalg (SU) som må gi sin tilslutning til kjøp/salg, lån/utlån og fornyelse eller terminering av en kontrakt, forteller Håvard Lunde, lederen av det sportslige utvalget. Det består av tre representanter fra klubbens styre, og tre fra Vålerenga Invest Fotball AS. Martin Andresen må ganske enkelt utforme en innstilling til SU om et eventuelt kjøp, som deretter behandler innstillingen.
– Martin skriver innstillingen, gjerne etter samarbeid med speidere, eller på bakgrunn av en anbefaling, eller at de har sett spilleren live eller på video. Det er en utfordring for oss at de som har laget innstillingen har bedre kompetanse på dette feltet enn det medlemmene i SU har. I mange tilfeller blir derfor innstillingen fra manageren godkjent, så lenge spilleren passer inn aldersmessig, ferdighetsmessig og økonomisk. Som leder i sportslig utvalg velger jeg ofte å kommunisere mitt syn på en overgangssak, før den blir fremmet til SU, sier Lunde.
Til tross for at rundt ti spillere går ut og ti kommer inn i Vålerenga-stallen hvert år, mener Lunde at SU under hans ledelse har valgt en forsiktig linje, og ønsker god dokumentasjon før de gjør et kjøp.
– Det skal foregå i et tempo der vi kan puste og foreta en vurdering av spillerne vi skal kjøpe, sier Lunde.
For Lars Bohinen er det ikke viktig at det er mange som skal være med å kvalitetssikre en overgang, så lenge man kan sakene sine.
– Jo færre jo bedre, egentlig, så lenge de er kompetente. Problemet i Vålerenga er heller for mange som er involvert uten at de sjekker de rette kriteriene, mener han.
Lunde ser at Vålerenga har hatt stort gjennomtrekk.
– Hvis man ser på lagbildene, så skal du ikke bla så mange år tilbake før kun Morten Berre og André Muri er igjen. I likhet med mange av andre klubber, har turnoveren i vår klubb kanskje vært for stor. Der det er mest grunn til å sette spørsmålstegn ved vårt virke, er vår evne til å forvalte spillere som har passert 30 år, der vi skal hente ut maksnivået til spilleren i hans siste del av karrieren. Her har vi brukt altfor mye penger og fått for lite igjen. Framover må vi være nøye på hvilke type spiller og hvilket alderssegment vi ønsker å ta inn, sier han.
Talentene
Økonomisk kommer ikke Vålerenga så verst ut av overgangsmarkedet. De har fått godt betalt for flere av salgene de har gjort. Håvard Lunde sier salgene av blant annet Moa, Stefan Strandberg, Mos og Håvard Nielsen har gitt handlingsrom, men han er samtidig klar over at spillersalgene også betyr å selge seg fra å ha kontinuitet i stallen.
– Problemet er at VIF er i ferd med å tømme klubben for det som skulle være dens framtid. Harmeet Singh, Stefan Strandberg, Håvard Nielsen og Mos burde nå vært bærebjelker og forbilder i en klubb som kjempet om seriemesterskap. I stedet er de mer eller mindre jagd ut av klubben, og Fellah går vel snart samme vei. Ta også med spillere som Kristian Brix og Amin Nouri, og man har mistet hele generasjonen fra 1989 og 1990, som var ekstremt lovende, sier Tjærnås.
Det siste tiåret har VIF-lagene nedover alderstrinnene vært spekket med landslagsspillere. Til VG Nett uttalte Martin Andresen at klubben hadde vært flinke til å utvikle egne talenter. Men det har også stoppet der.
– Årene under Martin Andresen har vel vært en eneste lang frustrasjon, med noen unntak, som høsten 2010. Oppsummert kan vi si: Fem år, 700 millioner, ett cupgull, ett seriesølv i tillegg til å være verdensmestere i å hente 7. plasser. Lederstilen til Martin har kanskje skremt vekk den nye generasjonen talenter. Å gjøre talentene til elitespillere, der har klubben sviktet totalt, sier Kjellsen.
Klubben er tilnærmet enerådende i Oslo og kan hente de største talentene uhindret. Det burde være mulig å få fram talentene i enda større grad, mener Jørgen Tjærnås.
– Nå står man med spillere som Chuma Anene og Nicolai Næss, på litt lengre sikt Kamer Qaka med flere, som alle ser ut som mulige toppspillere. VIF har ikke råd til å kaste vekk enda en generasjon på samme måte som man har gjort til nå. Ser man på junioravdelingen, bør det ikke være noe å si på satsing og ressurser, noe Martin skal ha delvis ros for. Med seier i eliteturneringene på Hamar (G19) og Trondheim (G16) i sommer, de to med mest prestisje, viser det litt av hvilke muligheter man har, sier han.
Fem spillere i samme U21-kamp
I Sandefjord sitter en av dem Tjærnås nevner som et av talentene Oslo-klubben ikke greide å utvikle. Kristian Brix var skuffet over å få lite spilletid i Vålerenga. Han hadde ingen problemer med Martin Andresen, men ser at ting burde vært annerledes.
– På et tidspunkt da jeg var der, rådde klubben over 15 landslagsspillere, fordelt på flere alderstrinn. Det er vel bare Fellah som er igjen av de etablerte. I stedet har de kjøpt, og da spesielt spillere som er på vei nedover. De burde heller ha litt mer tålmodighet. De bør følge ungdomslinja helt ut. Gå ut og si «nå plukker vi ut noen som vi skal satse på og utvikle» og holdt fast ved det. Det hadde Vålerenga tjent på, bare se på Godset, sier Brix.
Høsten 2010 startet Mohammed Fellah, Amin Nouri, Harmeet Singh, Fredrik Carlsen og Stefan Strandberg i samme U21-kamp. De femten landslagsspillerne Brix nevner var: Riki Alba (G15), Kamer Qaka (G15), Victor Johansen (G16), Sharesh Amandi (G16), Marcus Kveen (G16), Chuma Anene (G17), Håvard Nielsen (G17 og G18), Gudmund T. Kongshavn (G19), Mohammed Fellah (U21), Amin Nouri (U21), Harmeet Singh (U21), Fredrik Carlsen (U21), Stefan Strandberg (U21), Moa (A) og Kristofer Hæstad (A)
I tillegg spilte Lars Hirschfeld, Fegor Ogude, Juan Fuyenmayor og Luton Shelton landskamper for andre land.
Kristian Brix mener Vålerenga ikke har råd til å miste enda en generasjon talenter.
– Se på Håvard Nielsen. Han har de tjent penger på, jeg tror de kunne gjort det med flere som var i min generasjon.
– Målsettingen er å utvikle spillere som ønsker å bli i klubben og som tar en plass på A-laget, sier Håvard Lunde.
Lederstilen
23. mai humpet Rosenborg-spiller Daniel Fredheim Holm ut fra Ullevaal på krykker. Fegur Ogudes stempling av den tidligere Vålerenga-spilleren traff så godt at folk hjemme i godstolen nærmest vred seg i smerte. Martin Andresen, derimot, syntes ikke taklingen var stygg. Det går tross alt fort når Daniel Fredheim Holm har ballen i beina, var hans argumentasjon. Daniel Fredheim Holms bror, Thomas Holm, som tidligere spilte i Vålerenga, var raskt ute og kommenterte Andresens oppførsel på Facebook.
«Hvor lenge skal han klovnen Martin Andresen få være trener i VIF? Greit å kvitte seg med spillere som ikke tør å si fra, men det hjelper ikke stort når ingen i stallen liker ham. Hvorfor tror folk at spillere som Singh og Fellah ikke skriver ny kontrakt? [Jeg har] spilt i Nederland i fem år og det nytter ikke reise på besøk til Ajax to ganger og tro du har lært systemet. Synes det er synd for en så stor klubb. He’s a joke. På tide at de som går på kamp sier fra».
Si fra, det gjør Vålerenga-supportene. Både verbalt og med å holde seg borte fra kampene. Nedgangen i tilskuere virker ikke dramatisk når du ser på tilskuerstatistikken, men det er fordi det oppgis «antall solgte billetter» og ikke det faktiske antallet tilskuere som er på plass. Kjell Grønningen sier man kan slå av opp mot fem tusen fra det offisielle tallet. Flere tusen med sesongkort – folk som har betalt fullpris for å se Vålerenga – dropper VIF-kampene. Det er alarmerende.
– Ti prosent av supporterne er ordentlig regimetro. De svelger alt som Martin og klubben sier. Og de har sett seg blinde på 2010-sesongen der vi vant ti kamper på rad. Resten av supporterne er alvorlig bekymret. Folk som har fulgt klubben i 20-30 år blir hjemme i stedet for å gå på kamp. Tilskuertallene har vært nede i 5-6000, sier Grønningen.
Supporterne liker dårlig måten Martin Andresen representerer klubben på i media.
– Ta den episoden der Ogude kvestet Daniel Fredheim Holm. Der sto Martin Andresen på TV og nærmes flirte. Da mistet jeg det siste jeg hadde av respekt. Han skylder på dommerne og andre utenforstående ting. Vålerenga er folkets klubb. Du kan være svær i kjeften og breial. Men alltid fair og real. Du skal ta tap som en mann. Martin er ikke ydmyk og framstår lite sympatisk, sier han.
De mest ihuga supporterne er ikke de eneste som nå mener at nok er nok. Etter den svake seriekampen mot Stabæk (1-2) og cuptapet for Sandefjord, kom også hovedsponsor Hafslund på banen.
«Nå skal egentlig ikke vi uttale oss om det sportslige, men som en av hovedsponsorene blir man jo oppgitt. Nå må vel de fleste unnskyldninger vært brukt opp. Han ble reddet av cupgull første sesongen, men etter alle de kostbare bomkjøpene, må nok være nok. Resultatene er syltynne i forhold til hvor alle trodde vi skulle og burde være nå. Dessverre, etter mange dyre bomkjøp, er vi fortsatt milevis unna,» uttalte Frode Geitvik i Hafslund til NA24.no i sommer, som i likhet med Kjell Grønningen likte dårlig måten Martin Andresen fremsto på etter episoden med Daniel Fredheim Holm.
Dårlig kjemi
I svingen på Ullevaal står de, VIF-klanen. De synger fortsatt. Men det er slitsomt. På banen ser de en gjeng som mangler entusiasme. Det er ingen spilleglede å se. Det virker som spillerne ønsker de var et annet sted. Ingen blør for drakta. Den grunnleggende kjærligheten til lærkula ser ut til å være borte.
– Martin får ingenting ut av spillematerialet. Den eneste er Håvard Nielsen i år. Da Martin endelig skjønte hvordan han skulle brukes, som spiss, ikke som flankespiller, da slo han til og ble solgt. Harmeet Singh stagnerte, Mohammed Fellah har stagnert, sier Grønningen.
Få tidligere VIF-spillere vil si det offentlig, men Thomas Holms Facebook-melding kan tyde på at Andresen ikke er veldig populær blant spillere. Dyktig når han skal selge deg noe, men mindre dyktig til å få det beste ut av en prestasjonsgruppe. Et eksempel på en trener som har «mistet garderoben».
– Samarbeidet mellom Martini Andresen og meg var ikke veldig godt, nøyer Etzaz Hussain seg med å si.
En av landets mest lovende midtbanespiller gikk gratis fra Vålerenga til Fredrikstad i fjor sommer, uten noen form for videresalgsavtale. Nå spiller han for de regjerende seriemestrene Molde.
Strake pucker
Jørgen Horn var 20 år i 2007, og fikk ni kamper for Vålerenga det året. Så kom Martin Andresen inn og han måtte finne seg ny klubb. Horn følte han hadde fått vist seg godt fram i 2007-sesongen. Men da han møtte opp til sesongoppkjøringen vinteren 2008, fikk han beskjed om at han var femtevalget på midtstopperplass – bak André Muri, Kjetil Wæhler, Dan Thomassen og 38 år gamle Ronny Johnsen.
– Det var et slag i trynet. Konkurransen om midtstopperplassen var hard, men inntrykket mitt var at det ikke var noen konkurransesituasjon. Jeg var femtevalget fra dag én og fikk signaler på at jeg bare kunne finne meg en ny klubb med én gang, sier Oslo-gutten.
Horn beskriver seg selv som en som «tør å si fra – på godt og vondt».
– Vi hadde noen møter og der sendte jeg i vei noen strake pucker. Det var ikke noen god kjemi mellom Martin og meg, sier han.
To og en halv måned etter starten på sesongoppkjøringen var Horn på plass i Viking. Ett år etter at Horn hadde fått beskjed om å finne seg ny klubb var bare André Muri igjen i VIF av konkurrentene på midtstopperplassen – Ronny Johnsen hadde lagt opp, Kjetil Wæhler og Dan Thomassen var solgt. Sett i ettertid er Horn ikke tvil om at han ville vært god nok for Vålerenga.
– Jeg vil tørre å påstå det.
«Endelig en sexy VIF-kamp»
Jørgen Tjærnås var en av mange fra sportspressen som ventet utenfor Valle da Vålerenga holdt evalueringsmøte etter tapet for Stabæk 24. juni. Han var sikker på at Martin Andresen var ferdig som VIF-sjef. Sportslig var tapet for Stabæk lavmål – et lag ansett som Tippeligaens svakeste på mange år. Men kampen representerte også et annet lavmål for «Oslos stolthet»: Forholdet mellom en fotballklubb og dens publikum.
Rimi, en av Vålerengas sponsorer, hadde akkurat åpnet sinn 300. butikk – på Geilo. Dette skulle feires i forbindelse med kampen mellom Vålerenga og Stabæk. «Rimibowl» var et faktum. Kampen ble pakket inn som en happening der Alexandra Joner og den svenske MGP-vinneren Loreen holdt pauseshow. Cheerleaders tilhørende Oslo Vikings – Vålerengas argeste konkurrent i amerikansk fotball – ble hyret inn. Det skulle være show. Vålerenga ble igjen nevnt på kjendissidene, side2.no omtalte det som «Endelig en sexy-VIF-kamp». Med amerikanskinspirerte virkemidler skulle Ullevaal-tribunene fylles – selv om kampen ble spilt første helg i skoleferien og midt under Fotball-EM i Polen/Ukraina, samme dag som England møtte Italia i kvartfinalen. Kamper under internasjonale mesterskap har tradisjon for å påvirke tilskuertallet på kamper i Norge i negativ retning.
«Vi har ett mål – og det er å fylle Ullevaal. Vi feirer Rimi-butikk nummer 300 og inviterer hele Norge til tidenes fest under kampen mellom Vålerenga og Stabæk. For 50 kroner får du Skandinavias største stjerner live og slaget om Østlandet», sa Rimi-direktør Thor Linge til side2.no.
VIF-direktør Pål Breen sa at han var stolt over å ha en samarbeidspartner som var med på å løfte interessen for norsk fotball. Interessen ble løftet såpass at det kom vel 5000 tilskuere. Vålerenga-supporterne raste. Mange forlot tribunene under pauseshowet. Det ble seriøst diskutert om man skulle vifte med Kiwi-poser inne på stadion.
VIF-supporter Magnus Bernhardsen skrev en kronikk i Dagbladet der han spurte «hva tar dere oss for?» og ba om å få slippe å bli fornedret når han skulle se på laget sitt.
VIF-direktør Breen svarte på innlegget med å takke Rimi, en lojal samarbeidspartner. «Uten lojale samarbeidspartnere som bidrar med langsiktige og forutsigbare midler, er det umulig å henge med i toppen av norsk fotball.» Et paradoks som ikke gikk VIF-tilhengerne hus forbi; klubben har hatt midler nok og rådd over både etablerte spillere og spennende talenter nok til å henge med i toppen av norsk fotball, helt uten «forrykende pauseshow».
Nederlag for Martin
«Kontrakten min er uoppsigelig», sa Martin Andresen, og kom ut av evalueringsmøtet med full tillit. Det ambisiøse spillestilen skulle modereres, men Andresen skulle fortsatt være VIF-trener.
– Andrea Loberto er blitt headhuntet til rollen som spillerutvikler nettopp fordi han skal ha mange og kloke tanker om talentarbeidet. Han har brukt tid på å coache trenere og ledere ned til G13 om hva Vålerenga-modellen er, og tanken er at alle lag skal spille likt i Vålerenga, slik Ajax og Barcelona driver. Så går altså A-laget nå over fra den ambisiøse stilen til å spille en langt enklere form for fotball. En merkelig dobbeltkommunikasjon, og definitivt et nederlag for Martin. Men samtidig var det trolig nødvendig for å beholde jobben, sier Tjærnås
– Full tillit! I hvilken annen toppklubb i Europa ville det skjedd? Martin Andresen har balletak på klubben, sier Kjell Grønningen.
Det vil koste Vålerenga fem millioner kroner å løse millionæren Martin fra sin kontrakt. Det har ikke klubben råd til. Men spørsmålet er egentlig: Har de råd til å la være?
Martin Andresen har ikke svart på Josimars henvendelser.
Kilder: Aftenposten, VG, Dagbladet, TV2, klanen.no, altomfotball.no, Vålerenga Historielag, NA24.no, side2.no
