For hver overgang, uansett alder, krever NFF et gebyr. Selv om klubbene gjør all jobben selv. Det genererer gode penger til NFF.
Tekst: Lars Johnsen
Det spiller ingen rolle om spilleren er en jente på 10 år eller en mann på 50: Bytter man klubb er den nye klubben pliktig å betale et overgangsgebyr til Norges Fotballforbund.
For alle spillere til og med 12 år er overgangsgebyret 100 kroner, for spillere i alderen 13-15 år 400 kroner og er spilleren over 16 år, krever NFF 600 kroner for overgangen. For profesjonelle spillere er gebyret 2500 kroner.
Ifølge Kristian Skjennum i NFF var det 25 812 overganger i norsk fotball i 2018. Det genererte 13 937 098 kroner i inntekter til NFF.
I hver krok av landet, fra nasjonens største til nasjonens minste klubber, er de nå i hektisk aktivitet med å fylle opp fotballag til sesongen som akkurat har begynt.
Alle overganger gjøres digitalt gjennom fotballens database FIKS. Ved hver overgang er det de overgangsansvarlige i en spillers nye klubb som gjør jobben med å gjennomføre overgangen – en klubb kan maksimalt ha to personer registrert som overgangsansvarlig.
Vedkommende åpner FIKS, fyller ut spillerens personalia og laster opp spillerens underskrevne samtykkeskjema. I spillerens tidligere klubb får klubbens overgangsansvarlig et varsel om at spilleren ønsker overgang. Personen klikker «aksepter» og overgangen er i orden.
Den nye klubben får umiddelbart en mail med faktura for overgangsgebyret. Så fort den nye klubben har betalt gebyret til NFF, er spilleren spilleberettighet for sin nye klubb.
Hele prosessen gjøres «urørt av menneskehender» – ingen overgangspapirer må sendes inn for vurdering og påføres noe godkjentstempel fra sentralt hold.
Forslag om fjerning av gebyr
– Dette er arbeidskrevende, men det går greit for oss som har ansatte. I mindre klubber er det en tilfeldig forelder som har oppgaven som overgangsansvarlig. Vedkommende må også bruke egen bank-ID ved overføring av gebyret og lage en haug med refusjonsskjemaer. Om NFF må ha betalt for dette, hvorfor kan de ikke heller sende ut en samlefaktura i året? Det vil lette arbeidsmengden. Men altså, når en spiller går fra Årvoll til Skeid, hvorfor skal NFF i det hele tatt ha penger for det, når Skeid gjør hele jobben? spør Daniel Holmeide Strand, daglig leder i Skeid.
Ifølge Skeid-lederen betalte Oslo-klubben vel 30 000 kroner i overgangsgebyrer i fjor.
Til Fotballtinget 7.-8. mars hadde Skeid sendt inn et forslag om å fjerne overgangsgebyrer.
«Overgangsgebyrer er ressurskrevende for idrettslagene, både med tanke på den faktiske kostnaden, men aller mest med tidsbruken for de involverte klubber. Skeids motivasjon for forslaget handler ikke om å øke antall overganger i barne- og ungdomsfotballen, men å forenkle tidsbruken for de involverte i idrettslagene. Bortfallet av inntekter til NFF i forbindelse med fjerning av overgangsgebyrer må Forbundsstyret finne alternativ inndekning for», sto det i forslaget fra Skeid.
«Gjennom de siste år har en investert betydelig i IT-systemer for å gjøre og på en mest mulig smidig måte. De aller fleste overganger i breddefotballen går i dag elektronisk. Overganger, som av ulik grunn ikke kan gå elektronisk, blir manuelt behandlet sentralt. Både investeringer i IT-systemer og ansatte medarbeidere utgjør en betydelig årlig avskrivnings- og driftskostnad. I tillegg er NFF pålagt av FIFA betydelig merarbeid for å sikre at vi har et transparent overgangssystem. Det å fjerne overgangsgebyrer i breddefotballen, vil ta bort en betydelig inntekt som må finne sin inndekning under budsjettbehandlingen. Forbundsstyret støtter ikke forslaget», skrev NFF-styret i tingheftet.
NFFs visepresident Arne Larsen Økland gikk på talerstolen og forsvarte dagens system med «det er ikke en uvesentlig kostnad å administrere overganger».
Forslaget fra Skeid falt med 138 mot 40 stemmer. Skeids subsidiære forslag om at NFF utredet avvikling av overgangsgebyrene falt med 100 mot 76 stemmer.
Spillerne tar regningen
Akkurat når det ble innført overgangsgebyr i norsk fotball, er ikke lett å etablere. Vi må minst tilbake til 1980-tallet.
Stein Pedersen, som i mange år jobbet med overganger i NFF, mener det er «ganske sikkert» at overgangsgebyr var innført da han begynte i forbundet i 1984.
Ifølge Aftenpostens rapport fra Fotballtinget i 1991 måte klubbene i etterkant av tinget det året «fortsatt betale et overgangsgebyr på 200 kroner for en spiller over 16 år, selv om 16- åringen fortsatt spiller i aldersbestemte klasser».
Den gangen ble overgangspapirene sendt inn rekommandert og håndtert manuelt. Aldersgrensen for overgangsgebyr har krøpet nedover. Fra februar 2013 var den nedre aldersgrensen opphevet. Alle overganger krever nå gebyr, samtidig som systemet er heldigitalisert og jobben gjøres av klubbene selv.
At Fotballtinget ikke stemte for Skeids tingforslag, betyr ikke at overgangsgebyrene har opphørt å være er et irritasjonsmoment i norske fotballklubber. Og grunnen finnes kanskje i NFF-styrets egne ord i tingheftet: «Det å fjerne overgangsgebyrer i breddefotballen, vil ta bort en betydelig inntekt.»
«Overgangsgebyrer er den største pådriveren for høye medlemskontingenter i norsk fotball. At man skal betale 600,- til NFF bare for å registrere en 55 år gammel Old Boys-spiller i klubben, er galimatias. Synd at fotballtinget ikke ser dette», skrev Øyvind Jacobsen, daglig leder i Brodd FK i Stavanger, på Twitter da Skeid ikke fikk flertall for sitt forslag.
– Overgangsgebyrer er først og fremst en god inntekt for NFF, sier han til Josimar.
Jacobsen mener NFF har misforstått sin rolle. De skal være medlemmenes servicekontor, ikke bruke klubbene som en melkeku for å forsvare en stor sentraladministrasjon.
– Om en ungdom over 16 år flytter og vil spille fotball for oss, koster det oss 600 kroner – selv om vi gjør hele jobben. Vi har 59 lag og gjør mellom 80 og 100 overganger hvert år. Man snakker om å redusere frafallet i fotballen, man snakker om økende kostnader som et problem. Det er sluttbrukerne, altså spillerne, som sitter igjen med regningen. Høye overgangsgebyrer betyr dyrere treningsavgifter, sier han.
For studentfotballagene til NTNUI i Trondheim er alle som deltar spillere som må gjennom en overgang. Klubben har fire fotballag, to for herrer og to for kvinner. De har ingen klubbkasse som dekker overganger – spillerne må selv betale overgangsgebyret. Spesielt ved studiestart på høsten, er det hektiske dager for den i klubben som til enhver tid er overgangsansvarlig på dugnad.
– Vi har et system der spilleren først betaler til klubben, og så betaler vi videre inn til NFF. Det tar mye tid og vi må ha kontroll på inn- og utbetalinger. FIKS-fungerer godt, og jeg synes overgangsgebyr er i orden ettersom kretsen har stålkontroll, de er behjelpelige og jeg føler vi vi får god service. Men 600 kroner er ikke fair, sier Morten Paulsen Særen som i fjor var overgangsansvarlig i NTNUI Fotball.
Paulsen Særen forteller at han gjennomførte 50 overganger bare på høsten i fjor – det betyr 30 000 kroner inn til NFF.
Ifølge Kristian Skjennum har NFF store kostnader som dekkes inn gjennom overgangsgebyrene
– Bemanning NFF sentralt per dags dato er 3,5 årsverk. Pluss en student på 50 prosent i seks måneder. I tillegg behandles også en del type overganger i samtlige 18 kretser. Dette anslås å utgjøre tre til fire årsverk. I bunn ligger betydelige kostnader til investeringer, vedlikehold og drift av vårt elektroniske kampadministrative verktøy, FIKS, skriver han i en epost.