Av Håvard Melnæs, redaksjonsansvarlig i Josimar
Forrige utgave av Josimar inneholdt blant annet en stor artikkel om Jim Solbakkens agentvirksomhet. I snart tre uker har Jim Solbakken i flere medier gjentatt at han skal saksøke Josimar, men han har fremdeles til gode å påpeke en eneste feil i vår artikkel. Vi er lite bekymret for Solbakkens søksmål, det er mer bekymringsverdig hvordan VG opererer i denne saken.
I stedet for å gå opp sporene i Josimars artikkel, i stedet for å finne egne kilder som kan bekrefte eller avkrefte det som kommer fram i vår artikkel, får Jim Solbakken snakke fritt i VG. I stedet for kritiske spørsmål opptrer VG som tåkelegger og mikrofonstativ for Norges mest kjente fotballagent.
Diouf
Josimar skrev at Jim Solbakken satt på begge sider av bordet da Mame Biram Diuof gikk fra Molde til Manchester United i 2009 og dokumenterte det med åpne førstehåndskilder, Solbakkens eget regnskap og Solbakkens egne uttalelser til flere medier. I tillegg sitter Josimar på upublisert underlagsmateriale som vi vil legge frem ved en eventuell rettssak.
Jim Solbakken opererte fullt og helt som agent for Mame Biram Diouf, men skiftet side til Molde da overgangen var klar – og representerte dermed to sider. På papiret representerte han den selgende klubben. I realiteten representerte han både spiller og klubb.
Da Josimar-utgaven nådde abonnentene, kontaktet VG Jim Solbakken og konfronterte ham med vår artikkel. Han sa:
«Det er det rene vanvidd. De kommer med påstander som ikke samsvarer med virkeligheten.»
Han sa også til VG at han vurderte å saksøke Josimar.
VG konfronterte ikke Jim Solbakken med Josimars dokumentasjon som blant annet viste at Solbakken hadde utgiftsført bilen Diouf disponerte i Molde, ferier, flybilletter, visum-tur til Stockholm med mer, samt utgiftene Solbakkens egen advokat hadde hatt da han plutselig ble Dioufs agent – utgifter som fremstår i et merkelig lys hvis man ikke representerer spilleren.
I stedet skrev VGs sportsreporter Knut Espen Svegaarden – med over 20 års fartstid i tabloidavisen – en kommentarartikkel med overskriften «Med lisens til å skape tvil»:
«Ofte koker det ned til et essensielt spørsmål: har agentene gjort noe ulovlig, som kan bevises, eller er det mest moralen som får kjørt seg? Hittil har loddet falt klart tyngst ned på moralsiden. Dokumentasjonen for det ulovlige har vært tynn, for å si det mildt.»
Det finnes store mengder dokumentasjon på alle ulovlighetene som har herjet agentbransjen. De er bare et googlesøk unna. Likevel slo Svegaarden bombastisk fast at det gjør det ikke – og hoppet også bukk over dokumentasjonen Josimar fremla i vår artikkel.
I samme kommentar skrev han også om Rune Hauge:
«Hauge var spillernes venn og rådgiver, og etter hvert fikk han innpass i mange klubber, at han også ble managernes venn. Dette skapte etter hvert mange situasjoner noen ikke likte, mye misunnelse hos enda flere, og en beskyldning om «å sitte på flere sider av bordet» etter overganger fra enda ytterligere noen.»
«Kanskje skjedde det. Kanskje ikke. Det meste er svært vanskelig, stort sett umulig å bevise.»
Svegaarden unnlot å nevne at Rune Hauge mistet agentlisenesen i to år og at tidligere Arsenal – og Tottenham-manager George Graham ble suspendert fra engelsk fotball i ett år etter at han hadde mottatt nærmere fem millioner kroner under bordet av Hauge.
Likevel skrev Svegaarden:
Kanskje skjedde det. Kanskje ikke.
Gudene veit, lissom.
Før Svegaarden rolig fortsatte med konklusjoner som at «ingenting tyder på at Solbakken ikke har papirene i orden.
Det er oppsiktsvekkende at noe sånt kan komme på trykk i en avis som i teorien skal ha mange ledd for å kvalitetssikre innholdet.
For hver gang Jim Solbakken åpner munnen, kommer det ut en ny versjon.
Vanligvis er det en garantert gjespefremkaller når man stiller en person det samme spørsmålet om og om igjen. Hvorfor? Fordi svaret er forutsigbart. Vi vet hva svaret er idet spørsmålet blir stilt. Men ikke her: Vi ser frem til de neste uttalelsene fra Solbakken – nesten på samme måte som vi ser frem til store fotballkamper.
De kritiske spørsmålene
For tre dager siden – på fredag 14. – hadde VG et stort intervju med Jim Solbakken over fire sider.
Endelig var det klart for den store konfrontasjonen. Vi tippet at Solbakken blant annet måtte svare på:
1. Hvorfor har du betalt for bil, ferier, flybilletter, hotell og så videre for Mame Biram Diouf hvis du ikke er agenten hans?
2. Hvorfor har du betalt for advokat Erik Flågans utgifter for å representere Mame Biram Diouf under United-overgangen all den tid han representerte en av de andre partene?
3. Er det lov å utgiftsføre disse utleggene hvis man ikke representerer spilleren?
4. Er du agenten til Mats Møller Dæhli?
5. Hvis nei, hvorfor er det du som uttaler deg på vegne av ham i media?
6. Hvorfor er det du som reiser til Wales og har samtaler med Cardiff-manager om Mats Møller Dæhlis fremtid i klubben?
7. Vet du at det du gjør for Mats Møller Dæhli er definert som agentvirksomhet i NFFs regelverk?
8. Hvem representerte Mats Møller Dæhli da han gikk fra Molde til Cardiff siden du selv representerte Molde? Var det din egen advokat Erik Flågan?
9. Hvem kommer til å representere Mats Møller Dæhli neste gang han skal skifte klubb?
10. Du har sagt at landslaget består stort sett av dine spillere: Hvilke spillere er det egentlig du snakker om da?
I stedet fikk han spørsmål som:
Er det noe du angrer på etter 15 år i bransjen?
Svar: Nei.
Har kildene til Josimar en agenda i dine øyne?
Svar: Ja
Er du personlig rådgiver for Solskjær?
Svar: Jeg er bestekompisen hans.
Hvorfor har ikke Mats Møller Dæhli agent?
Svar: Først og fremst fordi han har en ekstremt oppegående far og skjønner regelverket selv – og sin sønns beste.
Dæhli
La oss ta en titt på Mats Møller Dæhli, sønnen til VG-sportens medarbeider Truls Dæhli.
Eller la oss aller først ta en kikk på regelverket.
§2-2. Agentvirksomhet:
1 Etter dette reglementet omfatter utøvelse av agentvirksomhet følgende oppgaver:
– Introdusere/markedsføre en klubb overfor en spiller
– Introdusere/markedsføre en spiller over en klubb
– Delta i møter på vegne av eller sammen med klubb eller spiller vedrørende overgang/lån/kontraktsvilkår
– Drøfte eller forhandle vilkår for en mulig overgang/lån med klubb eller spiller
– Forhandle med en klubb på vegne av en spiller eller annen klubb.
– På vegne av en spiller eller klubb å uttale seg til media om overgang/utlån eller mulighet for en slik.
Josimar spurte Truls Dæhli om Jim Solbakken var agenten til Mats Møller Dæhli. Svaret var at han har ingen agent.
Han visste heller ikke hvem Solbakken representerte da sønnen gikk fra Molde til Cardiff – selv om hans egen avis VG tidligere har skrevet at Solbakken representerte Molde i den overgangen. Han så det heller ikke som problematisk:
«Vi har hatt et samarbeid, han har vært nyttig å snakke med, og det er det, og for Mats og vår del har det vært fremragende. Det har gjort det mye lettere å være bare far og omsorgsperson.»
Men la oss ta en titt igjen på regelverket om agentvirksomhet – særlig det siste punktet. Eller egentlig alle sammen.
Uttaler du deg på vegne av en spiller er du per definisjon spillerens agent.
Og hvem uttaler seg på vegne av Mats Møller Dæhli i media?
Ja, du gjettet riktig.
Hvem var det som nylig var i Cardiff og møtte klubbens nye manager Russell Slade for å snakke om Mats Møller Dæhlis fremtid?
Rett igjen.
Jim Solbakken.
Ifølge NFFS regelverk er konklusjonen dermed klar: Jim Solbakken er Mats Møller Dæhlis agent.
Men Truls Dæhli nekter.
VG-sportens kommentator legitimerer en agent som, ifølge seg selv representerer majoriteten av dagens a-landslag, bryter regelverket og sier hva som helst for å prøve og slippe unna med det.
Hvorfor spør ikke VG Truls Dæhli om dette?
Tør de ikke eller kjenner de ikke til regelverket?
Er Truls Dæhli grunnen til at VG tar i Solbakken med silkehansker?
Eller er det fordi de ikke vil få like stor tilgang på landslagsspillerne?
At de frykter en ny boikott (Solbakken sa selv til undertegnede etter Stengel/Gunnarsson-rettssaken i fjor at han nå skulle boikotte alle medier i overskuelig fremtid)?
At det er bedre for bunnlinja at man lager koselige snakke-ut-reportasjer i stedet for å drive med noe som heter journalistikk som også er unnskyldningen for momsfritaket?
Også til egen avis avviser Truls Dæhli at Jim Solbakken er sønnens agent.
Oppfølgingsspørsmålet blir da:
Hvem lurer hvem?
Endring i forklaring
I det fire sider lange VG-intervjuet sa plutselig mannen som omtaler seg som Ole Gunnar Solskjærs bestevenn og seg selv i tredjeperson, at joda, han hadde hatt en agentkontrakt med Diuof, men at den gikk ut i 2008 og før overgangen til Manchester United.
Den informasjonen er interessant, hvis VGs journalist hadde vært klar over hva Solbakken sa til Dagbladet 1. august i 2009.
«Mame Biram Diouf har ingen agent. Jeg har heller aldri opptrådt som agenten hans.»
I en e-post til Bergens Tidende 19. desember samme år slo Solbakken fast det samme, selv om Branns sportssjef Roald Bruun-Hansen mente at Jim Solbakken var Mame Biram Dioufs agent:
«Jeg var i kontakt med Jim Solbakken to ganger angående Diouf. Første gang var sommeren 2008, den andre gangen var ved inngangen til 2009. Jim Solbakken var agenten til Mame Biram Diouf», sa Bruun-Hansen til Bergens Tidende.
I fem år har har Jim Solbakken avvist at han var Mame Biram Dioufs agent før overgangen fra Molde til Manchester United. Til Josimar avviste han «kategorisk» at han var Dioufs agent. Litt etter litt har vi fått nye versjoner.
Etter at overgangen til United var i boks, skrev Solbakken, ifølge VG-intervjuet, en ny representasjonsavtale med Diouf. Noe som betyr at Solbakken har vært Diuofs agent nesten helt siden senegaleseren som tenåring satte sine føtter på norsk jord våren 2006 og frem til i dag, bortsett fra akkurat da den oppsiktsvekkende overgangen, da Diouf gikk fra Molde til Ole Gunnar Solskjærs Manchester United, fant sted.
«Dual representation»
Både NFFs og FIFAs regelverk er krystallklare på at man bare kan representere én part i en overgang – en regel Josimar dokumenterer at Solbakken brøt da Diouf gikk til Manchester United. Nå som det har begynt å brenne under beina på Solbakken, har han helt ut av det blå begynt å snakke om «dual representation», først til Stavanger Aftenblad og så til VG. «Dual representation» er særengelske overgangsregler. Man kan – så lenge gitte punkter i FA-regelverket er oppfylt – representere to parter. Partene må blant annet gi sin tilslutning på at det er greit, og sende de skriftlige avtalene inn til FA. Samtidig som Solbakken har begynt å snakke om «dual representation», sier han til Stavanger Aftenblad at han i overgangene Josimar omtaler bare representerte én part. Som det framkommer av dokumentasjonen vi la ved i vår 17 siders lange artikkel, var det Solbakkens advokatvenn Erik Flågan som representerte Diouf. Papirmessig representerte Solbakken bare én part – Molde FK. Å snakke om «dual representation» er nok et forsøk på tåkelegging fra Solbakkens side. Men VG skrur villig opp mikrofonstativet foran ham. Og leserne sitter igjen som spørsmålstegn.
Redigerte vekk kritikk
I en samtale med en av VGs sportssjefer på lørdag spurte jeg hvorfor VG ikke konfronterte Jim Solbakken med hans tidligere uttalelser vedrørende Mame Biram Diouf. Sportssjefen svarte at det gjorde de. Jeg spurte så hvorfor ikke det sto på trykk (det må i høyeste grad sies å være relevant i et intervju der Solbakken slipper unna med ting som:
«Jeg kan virke arrogant på sportsjournalister som aldri får tak i meg.»
Sportssjefen svarte da at man ikke fikk plass til alt som ble sagt i løpet av halvannen times intervju.
Spørsmålene ble altså sannsynligvis stilt.
Men svarene kom ikke på trykk.
Substansen forsvant i klippen.
Fotball-Norge trenger at VG-sporten retter kritisk søkelys mot fotballens mange gråsoner.
Agentvirksomheten er en av dem.
Det burde medarbeidene i VG-sporten vite bedre enn de fleste.
Fotnote:
Fire timer etter at «Med lisens til å skape tvil» ble publisert på vgnett, oppdaterte Svegaarden sin kommentarartikkel etter at Josimar hadde gjort ham oppmerksom på unøyaktigheter via twitter. Vi tar høyde for at han kan ha oppdaget det selv.
