Så fort rådmannens konklusjon i saken om Stabæks gatelag var presentert, fant Ingebrigt Steen Jensen veien til tastaturet og åpnet Facebook. Det var tid for en preken til menigheten.
Leder i utgave 1/2019
Foto: allegutta.no
Rett før jul publiserte Josimar en artikkel der vi problematiserte om offentlige tilskudd gitt til Stabæks fotballtilbud for rusmisbrukere i Bærum faktisk ble brukt på gatelaget. På bakgrunn av vår artikkel ba MDGs kommunestyre-representant ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) undersøke saken nærmere. Svarene daglig leder i Stabæk, Jon Tunold, hadde gitt til Josimar var ikke betryggende, mente MDG-politikeren. Saken skulle egentlig opp i formannskapet 29. januar, men allerede 15. januar var rådmannens konklusjon klar. Resultatet av undersøkelsen ble plutselig framskutt med 14 dager, noe politikerne ble informert om noen timer før møtestart.
Uten å ha sett på underbilag, timelister eller fakturaer, konkluderte rådmannen at det ikke var grunnlag for mistanke om mislighold av kommunale tilskudd. Alt rådmannen hadde gjennomgått var svarene gitt av Stabæk. For oss fremstår ikke dette som en undersøkelse, men mer som en redegjørelse fra Stabæk gitt til rådmannen som igjen serverte samme redegjørelse videre til formannskapet.
Så fort rådmannens konklusjon var presentert, fant Ingebrigt Steen Jensen veien til tastaturet og åpnet Facebook.
Det var tid for en preken til menigheten.
Steen Jensen nøyde seg ikke med å konstatere at klubben herved var fri for mistanker, men valgte å øke temperaturen ved å servere oppdiktede historier.
«Dette er en manns vendetta mot Stabæk», og «én manns forsøk på å sverte Stabæks gatelag», skrev han med henvisning til Josimars journalist Lars Johnsen. At saken verken handlet om spillerne på gatelaget eller de frivillige som gjør en stor innsats for dem som har havnet på samfunnets skyggeside, men om Stabæk-ledelsens bruk av offentlige midler, spiller ingen rolle når Steen Jensen har fått skrivekløe.
Tastaturkriger Steen Jensen stoppet ikke der og skrev:
«Lars Johnsen, som ble avskjediget av Asker og Bærums Budstikke for sin uetterettelighet […]»
Dette er voldsomme påstander.
I 2011 jobbet Johnsen fram en sak om Stabæks brudd på FIFA-reglene om tredjeparters innflytelse. Stabæk Fotball AS, som eide de økonomiske rettighetene til Stabæks spillerstall, hadde sent på høsten 2010 solgt eierskapet «til seg selv», som Ingebrigt Steen Jensen skrev på klubbens hjemmeside, ved at de samme personene hadde opprettet investorselskapet Spiller AS. Ved å skyte inn 9,75 millioner kroner, akkurat den summen Stabæk Fotball AS trengte for at Stabæk skulle beholde klubblisensen for 2011, ble eierskapet til spillerstallen overført Spiller AS. Plutselig satt de samme personene både på utsiden og innsiden av Stabæk og kunne kontrollere kjøp og salg av spillere.
På den tiden var Lars Johnsen frilansjournalist, blant annet for Asker og Bærums Budstikke. De ønsket ikke å trykke saken. Den ble i stedet publisert på josimar.no 26. august 2011.
Avskjedigelse betyr at et arbeidsforhold opphører med umiddelbar virkning. Bak en avskjedigelse må det ligge et «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen». Men for å bli avskjediget, må man først ha vært ansatt. Lars Johnsen var aldri ansatt i Asker og Bærums Budstikke. Han hadde derimot i flere år jobbet som frilanser og vikar for avisen.
Budstikka sluttet å tilby Lars Johnsen frilansoppdrag. I Ingebrigt Steen Jensens verden blir dette altså til «avskjedigelse på grunn av uetterettelighet».
Omtrent samtidig som han tastet i vei på Facebook, sendte Steen Jensen også en epost til Josimar:
Hei redaktør!
Kanskje på tide å la Lars Johnsen få skrive om alt annet enn Stabæk? Han driver en privat vendetta mot oss, som Josimar bør holde seg for gode til å gi spalteplass. Dette er vel tredje eller fjerde gangen hans konspirasjoner har vist seg å være skivebom.
Vi er litt usikre på hvilke tre-fire saker det dreier seg om, men det kan godt tenkes at Spiller AS-saken er blant dem. Fotballforbundet krevde den gang at klubbens sportslige leder Inge André Olsen og styremedlem Einar Schultz måtte selge seg ut av Spiller AS ettersom de hadde verv og ansettelsesforhold i (idrettslaget) Stabæk Fotball. Schultz var, i tillegg til å ha styreverv i Stabæk Fotball, aksjonær i Stabæk Fotball AS og Spiller AS, også visepresident i NFF og styreleder i NTF.
I etterkant av Bærums-rådmannens redegjørelse ble Johnsen også beskyldt, av Steen Jensen på Facebook, sammen med en navngitt TV2-journalist, for å gå «ut av sine gode skinn for å få oss dømt i overgangssaken». Nå var overgangssaken, som sprakk i oktober 2011, TV2s verk alene. Men Steen Jensen er ikke en mann som lar en potensiell het Facebook-tråd gå til spille.
Det Josimar gjorde var å gå gjennom overgangssaken i ettertid. Vi har hatt tilgang til politiavhør, interne eposter og SMSer, kontrakter og medieoppslag, og snakket med utallige kilder. Det ble til den 180 sider lange dokumentaren «De frikjente» utgitt i januar 2016. Dokumentasjonen viser endrede forklaringer fra Stabæk-ledernes side i en rettssak der Jim Solbakken spilte en helt avgjørende rolle i å få fire tiltalte fotballedere frikjent. Solbakken hadde siden han oppdaget fotballtalentet Herman Stengel på «Solskjær-akademiet» i 2010 til rettssaken sensommeren 2013 hatt seks roller – gjennom kjøp og salg av Veigar Páll Gunnarsson, i kontraktsforhandlinger på flere sider av bordet og som mellommann for alle de involverte klubbene.
Jim Solbakken løy under ed i Asker og Bærum tingrett, og det reddet i stor grad de tiltalte. To år tidligere vedgikk han i et upublisert TV2-intervju at prisen for Veigar Páll Gunnarsson og opsjonen på Herman Stengel var en konstruksjon for å få ned summen den franske klubben Nancy hadde krav på. De skulle ha 50 prosent av overgangssummen om Stabæk solgte Veigar Páll Gunnarsson videre.
Jim Solbakken var ikke den eneste som endret versjon i retten. Det samme gjorde Ingebrigt Steen Jensen. I oktober 2011 skrev han dette på SMS til klubbens styreleder Erik Loe:
«Vi behøver ikke si at vi stjal og løy, men at vi gjorde en vurdering basert på Stabæks interesser, som vi ser er feil og som vi vil rette opp. Folk tilgir feil som man ordner opp i, men ikke juks som man lyver for å slippe unna med. Lett å si fra et kafebord i Barcelona men kanskje riktig. Du skal slippe å fronte ting du ikke kan stå inne for. Tror du vi kan juge videre og slippe unna?».
SMSen var skrevet i affekt, sa Steen Jensen under rettssaken 2013.
Stabæk-lederne ble frifunnet i retten og Steen Jensen, i permanent caps-lock-modus, utbasunerte F-ordet mot alle som ytret at Stabæks mel i overgangsposen kanskje ikke, tross frikjennelse, var helt rent.
De var frikjent. Stabæk var offer for et komplott iscenesatt av TV2 og NFF, som brukte saken til å sverte Erik Loes presidentkandidatur. All intern Stabæk-dokumentasjon Josimar sitter på i overgangssaken forteller en annen historie. Merkelig nok er ikke «presidentsporet», som Stabæk kjørte på i media, først og fremst i VG, så vel som i rettssaken, nevnt i interne eposter, SMSer eller andre dokumenter.
NFF, som bare så vidt løftet fingeren for å se på økonomiske disponeringer og rolleblandinger i Spiller AS-saken, var plutselig en organisasjon som konspirerte mot Stabæk.
Etter overgangssaken fikk forøvrig Erik Loe jobb i et av NFFs datterselskaper. Senere ble han kommersiell direktør i NFF – uten at stillingen var utlyst.
Omtrent samtidig som overgangssaken ble Stabæk offer for et annet komplott: Telenor Arena. Stabæk Fotball AS fikk tomt og 50 millioner kroner i kontantinnskudd av grunneieren på Fornebu, mye takket være iherdig innsats av kommunens folkevalgte og administrasjon.
På Telenor Arena skulle «pølsene skulle være lengre, pizzaslicene hottere, woken crispere og halvlitersglassene skulle romme 0,6 liter. Minst», skrev Ingebrigt Steen Jensen i boka Alltid. Uansett.
De bygget Nord-Europas dyreste gymsal. Det gikk ikke rundt. Hovedaksjonær i Stabæk Holding AS, Kjell Chr. Ulrichsen, tok regningen mot å sitte igjen med arenaen. I desember 2010 raste Ingebrigt Steen Jensen og co mot Ulrichsen på klubbens hjemmeside og insinuerte at alt hadde vært del av en «sinnrik plan» fra den styrtrike Bærums-mannen, slik at han en dag kunne være enehersker på Fornebulandet. Steen Jensens lydige disipler fulgte opp. «Hater, hater, hater Ulrichsen» runget det fra supportertribunen.
Men to år før, i 2008, hadde Steen Jensen beskrevet Ulrichsen på følgende måte i boka Alltid. Uansett:
«Uten Kjell Chr. Ulrichsen hadde Stabæk Fotball ganske enkelt ikke eksistert i sin nåværende stand. Uten ham hadde vi sannsynligvis spilt mot Høybråten og Hosle igjen (…) Årets spiller i Stabæk blir Kjell Chr. Ulrichsen aldri. Men årets spiller har han vært hver sesong siden 1997.»
Etter rådmannens redegjørelse til formannskapet, jubler Ingebrigt Steen Jensen og hans lojale menighet over nytt frikjent-stempel. Steen Jensen går til angrep på Josimar og andre som stiller spørsmål rundt rådmannens redegjørelse, selv om problemstillingene om økonomien i gatelaget fortsatt står ubesvart. Hvordan kan Stabæk ha lønnsutgifter på nesten én million kroner når gatelaget stort sett drives av ulønnede? Hvordan kan gatelaget, som trener to timer i uka på halv bane, tillegges banekostnader på tilsvarende summer naboklubber betaler for oppvarming og drift for et helt år, for en hel klubb? FRIKJENT!
Noen timer etter at vi mottok eposten fra Steen Jensen, ringte vi ham opp. Vi ønsket å invitere ham til debatt – i vår egen podcast, kanskje TV2 var interessert, eller hva med å leie Bærum kulturhus? «Hei Håvard! Takk for at du ringer. Jeg er opptatt nå, men kan vi snakkes senere», svarte den hese, men gemyttlige stemmen i den andre enden.
Vi har ringt tilbake, men Ingebrigt svarer ikke. Vi har sendt SMS, uten respons.
At Ingebrigt Steen Jensen gjemmer seg i sin virtuelle virkelighet er hans rett, og det er sikkert en smart strategi å fortsette i samme dur. For han kommer dårlig ut når debatten handler om fakta, og ikke fjas og føleri. Alltid. Uansett.
De mest trangsynte fotballsupporterne, som Ingebrigt Steen Jensen, opptrer som sektmedlemmer som gjør alt de kan for å opprettholde sitt verdensbilde. Men ingen fotballsupportere har eksklusivitet på å mislike vår journalistikk. Vi får kjeft fra alle kanter. Den ene dagen er det Molde-supporterne som raser, den neste dagen er det Stabæk-fansen.
Det er faktisk ikke slik, som enkelte tydeligvis tror, at vi en agenda mot bestemte klubber. Og neste gang kan det være «din klubb» vi retter kritisk søkelys mot.
