Retningslinjene for prøveordningen med «AS-klubber» er snart klare. Det legges vekt på at fotballselskapene skal følge «idrettens grunnverdier». Spøker det dermed for Start, der det nye AS-et består av personer med eierskap i utenlandske spillselskaper med hovedkontor i et skatteparadis?
Tekst Lars Johnsen
Skøyteløpere er i godt driv i siste indre på Valle Hovin, skøytebanen som ligge kloss inntil Vålerengas nye fotballstadion. Det er snø i lufta og fem minusgrader. «Premieutdelingen vil foregå innendørs», opplyser skøytestevnets speaker.
Den planlagte seriestarten i Eliteserien er to dager unna. I realiteten er det tre dager ettersom åpningskampen blir utsatt på grunn av baneforholdene.
Også innendørs, i puben på stadion, er det et annet arrangement. Det er duket for fotballdebatt.
Deltakere og tilhørere ankommer serveringslokalet i tykke jakker, med luene godt trukket ned over ørene. «Fordeler og ulemper ved tidlig seriestart» ville ha vært et passende tema for debatt denne kvelden.
I stedet er det et annet, og enda viktigere, tema som står på programmet. Norsk Idrettsjuridisk Forening (NIJF) har invitert til debatten «Investorer med sportslig innflytelse – et problem?»
Rune Nordhaug, seksjonssjef for klubbstøtte i NFF, og Pål Kleven, advokat for Norsk Toppfotball, er på plass for å orientere om arbeidet med de nye AS-bestemmelsene og fortelle om utfordringer med dagens dualmodell, med påfølgende spørsmålsrunde.
Til sommeren er det tre år siden Idrettstinget vedtok å utrede nye organisasjonsformer for norske idrettslag, et vedtak som kom etter et kontroversielle lovforslag fra styret i Norges Fotballforbund.
«Naivt å tro»
I februar 2015 meldte styret i NFF inn to forslag til Idrettstinget, som skulle avholdes i juni samme år. Forslagene gjaldt to paragrafer i kapittel 14 i Norges Idrettsforbunds (NIF) lover som regulerer «idrettens frie stilling». Paragrafene sikrer at norske idrettslag er medlemseide organisasjoner og begrenser innflytelsen til idrettslagenes samarbeidende selskaper.
Som Josimar påpekte i utgave 7/2017 ble forslagene sendt inn uten noen debatt i Fotball-Norge. Forslagene ble til og med oversendt NIF før Fotballtinget var samlet. På Fotballtinget 2015 ble saken kun orientert om av Bjarne Berntsen, daværende visepresident i NFF.
I sin presentasjon i puben på Intility Arena vedkjenner Rune Nordhaug at forslagene NFF-styret hadde sendt NIF i 2015, dersom de hadde blitt vedtatt, «ville ha åpnet for alt».
Det ville ha vært fritt fram for selskaper å delta i seriesystemet.
Og dette forslaget, som ville ha snudd norsk idretts eierskapsmodell på hodet, hadde blitt fremmet uten noe vedtak på Fotballtinget, uten noen debatt i Fotball–Norge.
Forslagene ble trukket på Idrettstinget. I stedet foreslo styret i Norges Idrettsforbund å utrede muligheten for alternative «tilknytningsmodeller». Det ble åpnet for en prøveordning. De endelige retningslinjene for prøveordningen skal være klare før sommeren.
Bakgrunnen for at fotballen ønsker en annen modell er at dualmodellen ikke fungerer, forteller Rune Nordhaug fra NFF på debattmøtet på Intility Arena.
– Dagens dualmodell skaper et kunstig skille mellom klubb og investor. Alle ser det at når du går inn som samarbeidende selskap i en klubb, så krever du en form for påvirkning. Hvis ikke stopper pengene. Vi vet at de som investerer i et samarbeidende selskap, tar påvirkning i klubben.
Selv om dagens regelverk er tydelig på at avgjørelser som angår klubbens sportslige virksomhet skal fattes i klubbapparatet og ikke i AS-et, er NTF-advokat Pål Kleven klinkende klar:
– I realiteten er det investorene som bestemmer.
Et portrettintervju med styreleder i Sandefjord Fotball AS, Gunnar Bjønness, i «SF-magasinet», Sandefjord Blads utgivelse i forbindelse med årets seriestart, er et godt bilde på hvordan situasjonen er for klubber som drifter etter dualmodellen.
«For selv om personlig eierskap av fotballklubber ikke er lov i Norge er det umulig å komme unna at Bjønness både i teori og praksis har det siste ordet på Komplett Arena», skrev avisen.
Og:
«I dag er ikke Bjønness redd for å karakterisere dualmodellen som ‘en kunstig sak NFF har funnet på’.»
«At aksjeselskapet skal finansiere fotballklubben uten å ha noen påvirkning på det sportslige, er nesten litt naivt å tro», uttalte Bjønness.
Og nå er det også helt offentlig uttalt fra forbund og interesseorganisasjonen for toppklubbene: Det er investorene som bestemmer i norsk toppfotball.
«Fungerer i Premier League»
Når NFF-leder Nordhaug og NTF-advokat Kleven kobler opp sine PC-er med powerpointpresentasjoner inne på Vålerenga-puben, har det gått fire dager siden Fotballtinget 2018.
Selv om NFF og NTF hadde startet arbeidet med å se på AS-bestemmelsene rett etter Idrettstinget sommeren 2015, ble saken verken debattert eller orientert om på Fotballtinget i 2016 eller 2017.
Det ble det denne gangen. Men ikke fordi NFF-styret hadde lagt opp til debatt eller bedt om Fotball-Norges tilslutning for å jobbe for nye AS-bestemmelser, men fordi Oslo-klubben Ready hadde sendt inn et sak. Ifølge Rune Nordhaug, foran den lille forsamlingen i puben på Intility Arena, ble forslaget sendt inn fordi «Ready hadde lest om saken i Josimar, tror jeg».
«Forbundstinget kan ikke permanent eller som prøveordning uten tingvedtak med flertall som for lovendring dispensere fra bestemmelsene i NIFs lov kapittel 14 om idrettens frie stilling», het det i Readys forslag.
Fra talerstolen på Fotballtinget søndag 4. mars gjentok Readys delegat Marius Gisvold det samme han hadde sagt til Josimar i utgave 7/2017: Selv om Norges Idrettsforbund har vedtatt en prøveordning for alternative eierskapsmodeller, betyr ikke det at den automatisk kan implementeres i NFF. Ifølge Gisvold kan ikke NFF-styret bestemme om fotballen ønsker dette. Om fotballen ønsker å benytte seg av prøveordningen, må det vedtas på Fotballtinget først. Fra talerstolen mente Gisvold hele prosessen minnet om å «jukse i poker».
«Dersom noen skal flytte grensene mellom idrettsdemokratiet og næringslivet må dere komme hit først. Dette virker godt diskutert mellom NFF-styret og toppklubbene, nærmest bak ryggen på resten av Fotball-Norge.», sa han
Cato Haug, styreleder i Sarpsborg 08, gikk på talerstolen og uttalte at selv om hans klubb ikke har noe AS, og ikke har tenkt bli noe AS, var prøveordningen «viktig for kollegaene i toppfotballen» og mente den er «helt ufarlig».
En av hans kollegaer i toppfotballen, Espen Moe fra Stabæk, brukte taletiden sin på å fortelle tingdelegatene at «klubbene er ikke dumme, de skjønner hva de holder på med» – med tydelig henvisning til at norske fotballklubber ikke kommer til å slippe til hvilken som helst investor som deltager i en eventuell ny AS-modell.
Selv om han hadde taletid igjen, dro ikke Moe noen historier fra sist hans klubb var helt avhengig av én investor, fra den gangen Kjell Christian Ulrichsen var hovedaksjonær i Stabæk Holding AS, som til slutt endte med en krangel der Ulrichsen satt igjen med eierskapet til det som var ment å bli klubbens storstue og inntektskilde i fremtiden, Telenor Arena, og klubben måtte flytte tilbake til det kommunale friidrettsstadionet Nadderud.
Ulrichsen hadde kommet inn som investor etter en emisjon i Stabæks AS i 1997 og finansierte klubbens satsing, som kulminerte med seriegullet i 2008.
I boka Alltid Uansett, utgitt rett etter Stabæks seriegull, omtalte Ingebrigt Steen Jensen klubbens rike onkel som «Stabæk-historiens viktigste signering» og «den perfekte klubbeier».
«Uten Kjell Chr. Ulrichsen hadde Stabæk Fotball ganske enkelt ikke eksistert i sin nåværende stand. Uten ham hadde vi sannsynligvis spilt mot Høybråten og Hosle igjen (…) Årets spiller i Stabæk blir Kjell Chr. Ulrichsen aldri. Men årets spiller har han vært hver sesong siden 1997», skrev Steen Jensen.
Telenor Arena viste seg å bli et tapssluk, og Ulrichsen tilbydde seg å dekke alt underskudd mot å selv sitte igjen med eierskapet i Stabæk Holding AS, Stabæk Fotballs samarbeidende selskap i henhold til dualmodellen. Eierskapet av Telenor Arena lå i Stabæk Holding AS. Det var åpen konflikt mellom Stabæk og «den perfekte klubbeier», som endte med at Ulrichsen satt igjen med arenaen. Alt annet ville ha betydd konkurs, som også hadde dratt med seg Stabæk Fotball.
I desember 2010 var Steen Jensen, klubbens styreformann Erik Loe og AS-styreleder Lars Holter-Sørensen noen få ord unna å kalle ham en skurk.
«Har dette vært en sinnrik plan hele veien? Motta en gave, overinvestere, konke, begynne på nytt, kaste Stabæk ut, lage en messehall og bli sittende på en pengemaskin på Fornebu? Det er fæle spørsmål, men vi ser at flere og flere rundt oss stiller dem. Det som skjer de nærmeste dager og uker vil gi oss svaret», skrev de tre på klubbens hjemmeside.
I stedet for å dra den historien, uttalte Moe fra talerstolen at AS-er «fungerer i Danmark, det fungerer i Premier League».
Moe utbroderte ikke hvordan dette «fungerer» i Premier League, der klubbene eies av oligarker, regimer i Midtøsten med brokete menneskerettighetshistorikk og skallselskaper i skatteparadiser – som Glazer-familiens eierskap av Manchester United som ender på Caymanøyene, eller Stan Kroenkes eierandel i Arsenal som ender i den amerikanske lavskattdelstaten Delaware.
Er det dit norsk fotball er på vei?
Eller er vi der allerede?
Malta og Delaware
Det svært juridisk formulerte tingforslaget til Ready fikk ikke gjennomslag i en tingsal der flertallet representerte breddeklubber og investorproblematikken ikke er relevant.
Fra talerstolen på tinget nevnte Ready-delegat Marius Gisvold en av klubbene som har vist interesse for å delta i AS-prøveordningen ved navn: Start.
Kristiansand-klubben inngikk samarbeidsavtale med det nystartede selskapet Start En Drøm AS i fjor, etter ar klubben i mange år har befunnet seg på konkursens rand.
Da avtalen mellom klubben og den nye samarbeidende selskapet var i boks, ble det i flere medieoppslag omtalt at «Start hadde fått nye eiere», selv om det ikke er lov for noen andre enn individuelle medlemmer å eie en fotballklubb – ennå.
Start En Drøm AS består av fem personer med varierende eierandel, som de eier gjennom egne selskaper. Alle fem eierne – Robin Reed, Christopher T. Langeland, Mads Nesset, Frode Fagerli og Kjetil Myrlid – har også verv som styremedlemmer i Start En Drøm AS.
Omtalen den nye Start-avtalen fikk i pressen handlet i liten grad om prinsipielle spørsmål om fotballklubbers eierskap. Omtalen handlet om at de fem har tjent store penger på gamblingvirksomhet i utlandet gjennom selskapet Gaming innovation Group (GIG). I tillegg til å tilby kasino-, poker og oddsspill for gamblere, er selskapet også leverandør av tekniske løsninger for andre aktører i spillbransjen.
Gaming Innovation Group Ltd. har hovedkontor på Malta, med datterselskaper blant annet registrert på De britiske Jomfruøyene og Curacao i Karibia.
Morselskapet, øverst i selskapspyramiden, heter Gaming Innovation Group Inc. og er registrert i Delaware i USA.
– Et skatteparadis
Delaware er USA nest minste delstat i areal, og er ca. 500 kvadratkilometer større enn Akershus fylke. Denne søvnige delstaten på østkysten begynte på starten av 1900-tallet å innrette sin selskapslovgning mot å tiltrekke seg selskaper med base i New York. Delaware omtales som et skatteparadis av Tax Justice Network og Transparency International, så vel som av ledende nyhetsmedier som The New York Times. Å skaffe seg et lånekort på biblioteket er en vanskeligere prosess enn å starte et selskap i Delaware, hevder Transparency International.
– Du kan få etablere et selskap på under fem minutter. Du trenger ikke en gang oppgi ID for etablere et selskap. Dette er stedet som har færrest krav i verden når det gjelder registrering av selskaper, sier Peter Ringstad i Tax Justice Network Norway.
Det er ingen innsyn i Delaware-selskaper.
– Norsk selskapsrett balanserer rettigheter og plikter for norsk næringsliv. Et AS er et privilegium, deltagerne i et AS står ikke personlig, økonomisk ansvarlig. Vi godtar økt risikovillighet fordi det skaffer arbeidsplasser. Samtidig medfører dette noen plikter . Man skal føre regnskap, oppgi eierskap og så videre. I et skatteparadis som Delaware har de ingen interesse av å balansere rettigheter og plikter – fordi virksomheten ikke skal finne sted i Delaware uansett. Det er ingen åpenhet om regnskap og eierskap og skatten er svært lav. Delaware er attraktivt hvis du ønsker for å slippe unna norske – eller andre lands – sikkerhetsmekanismer. Om du har uærlige hensikter er dette et av de beste stedene å være på, sier Ringstad.
Det er et perfekt sted for personer og selskaper som ønsker å gjemme bort formuene sine eller å skjule hvem som sitter på eierandeler.
Det gjør delstaten, ifølge New York Times-reportasjen How Delaware Thrives As A Corporate Tax Haven, til et yndet mål for hvitvasking av penger fra kriminell virksomhet, så vel som helt lovlige virksomheter som ønsker å betale minst mulig skatt.
I reportasjen forteller Bradley P. Lindsey fra Universitetet i North Carolina at selskaper med hovedkontor i Delaware kan gjøre om skattbar inntekt i andre stater til skattefri inntekt.
Selskaper har registrert hovedkontor i Delaware, men bedriver all sin forretningsvirksomhet andre steder. Skatten fra virksomheten betales i den jurisdiksjonen der selskapet er registrert – og i Delaware er skatten bare symbolsk.
Selskapene har som regel ikke en gang kontor i Delaware. Bare en postboks. Nesten 1,2 millioner selskaper er registrert i en stat med 950 000 innbyggere.
Adressen 1209 North Orange Street i en enetasjers bygning i Delawares største by Wilmington huser nesten 300 000 selskaper.
Blant dem: Gaming Innovation Group Inc.
Det fysiske kontoret til selskapet ligger i Florida.
Finanstilsynet på besøk
Det Delaware-lokaliserte selskapet er børsnøtert ved Oslo Børs. Selskapet må derfor ha åpne regnskaper og åpenhet rundt eierpostene i selskapet.
I 2017 gjennomførte Finanstilsynet regnskapskontroll i selskapet. Granskningen konkluderte med at GIG i 2015 og 2016 hadde høyere kostnader og avskrivninger enn det som kom fram i regnskapet. Selskapets årsresultat ble derfor høyere på papiret enn i realiteten.
Selskapet har i ettertid endret regnskapsrutinene, som skal gjelde fra 2017-regnskapet.
Aksjekursen falt med tre prosent da rapporten ble kjent.
Selskapet har hatt sterk vekst fra det gikk på børs i 2015. Da kostet aksjen ifølge e24.no én krone. Da Josimar gikk i trykken var GIG-aksjen verdt 6,70 kroner.
Ifølge kvartalsrapporten for 4. kvartal 2017 for Malta-baserte GIG Ltd. hadde selskapet inntekter i 2017 på over 120 millioner euro. Under posten «inntektsskatt» er det bokført 973 000 euro. Dette er et ikke-revidert regnskap.
Det reviderte og innleverte 2016-regnskapet for GIG Ltd. på Malta viser salgsinntekter på 53,6 millioner euro og «inntektsskatt» på 364 000 euro.
Summene i regnskapet til GIG Inc i Delaware avviker i noen poster fra selskapet på Malta – men ikke postene «salgsinntekter» og «inntektsskatt».
Vi tok kontakt med Robin Reed, administrerende direktør i GIG for å forstå regnskapene og spørre om grunnen til at morselskapet er lagt til Delaware.
Han svarte på SMS at han kunne svare på våre spørsmål og ba om å få dem tilsendt på epost.
Vi sendte følgende spørsmål til Reed dagen etter:
Hva er bakgrunnen for at GIG Inc ligger i Delaware?
Ut fra årsrapporten fra 2016 til GIG Ltd ser det ut til at selskapet har betalt 363 000 euro i skatt. Er dette skatt på overskuddet, betalt til Malta, eller annen type skatt?
I tallene til GIG Inc fra samme år står det også at det er betalt 363 000 euro i skatt. Betyr det at det GIG Inc ikke har betalt noe skatt i Delaware?
Hvorfor ligger ikke holdingsselskapet i Norge?
Har selskapet fått noen merknader fra Finanstilsynet?
Du eier en andel i Start En Drøm gjennom selskapet Green Grass Ltd. Hvor er det selskapet registrert?
Hva er din motivasjon til å bli med i Start En Drøm?
Dere ønsker å bli med i den nye prøveordningen som skal klubber mulighet til å drifte som AS. Hvorfor det?
«Bulldoserjournalistikk»
Vi fikk raskt svar fra Reed:
«Jeg er overrasket over at du stiller regnskapsmessige spørsmål om GIG, med bakgrunn som journalist i et fotballtidsskrift ettersom selskapet ikke har noen relasjon til Start. Investeringen i Start er gjort av fem enkeltindivider som ser et stort potensial i, samt brenner for, fotball. Jeg stiller derfor spørsmålstegn med hvorfor fotballtidsskriftet Josimar er interessert i børsselskapet GIG, og hva slags vinkling og sak man her er ute etter? Hva er konteksten for å stille disse spørsmålene og blande Start og GIG sammen?»
Vi svarte at dette var relevante spørsmål med tanke på at Josimar er et tidsskrift som dekker alle mulige aspekter av fotballen – inkludert klubbers eierskap og næringsinteressene til dem som er forbundet med fotballklubber.
Reed svarte med å invitere oss til Malta.
«Jeg synes vi skal ta dette enda lenger og virkelig by inn leserne dine på innsiden. Gi dem et godt og reflektert bilde av hele saken. Utrolig viktig som du sier at man forstår helheten I dette og derfor vil jeg gjerne invitere deg til GIG sitt hovedkvarter på Malta så du selv kan se operasjonen. Når passer det?»
«Takk for invitasjonen. Det vi i denne omgang ønsker svar på er:
Hvorfor er GIGs morselskap registrert i skatteparadiset Delaware?», svarte vi.
Igjen kom det et raskt svar fra GIGs administrerende direktør:
«Forstår at en her har tatt en tabloid posisjon for saken. Det er synd. Det er mange interessante tema du er inne på og vi kan som sagt gjerne lage en skikkelig bra sak på dette hvor du får tilgang til et bra underlag, gode kilder, og mye relevant bakgrunnsinformasjon, for dine lesere.
Når det er sagt vil jeg advare deg mot at du ser ut til å gjøre en del faktafeil, ut fra spørsmålene du stiller, noe som selvfølgelig ville vært synd for dine lesere.
Jeg synes ikke noe om bulldoserjournalistikk som skal foregå kun på journalisten sine premisser. Håper derfor du er interessert i å bli kjent med oss, fremfor å ture frem slik.
Som et eksempel kan nevnes at det ledende spørsmål ditt om skatteparadis ikke hensyntar et selskapet vårt er et ordinært amerikansk selskap, som betaler ordinær selskapskatt i USA, på like linje med andre selskap der. Vi er altså ikke registrert i noe skatteparadis. Her må du lese deg litt mer opp på Delaware og selskapet sin historikk.
Inntil videre vil jeg høflig avslå å svare på spørsmålene dine, så fremt du ikke er interessert i å bruke mer tid og ressurser på dette», skrev Reed, som ifølge Fædrelandsvennen tjente 46 millioner kroner på salg av 7,9 millioner aksjer vel én måned før Start En Drøm AS og Start skrev samarbeidsavtale.
Mistenkt bedrageri
Styreleder i Start En Drøm AS er Christopher Langeland. Vi tok også kontakt med ham for å høre om motivasjonen bak Start En Drøm AS’ involvering i Kristiansand-klubben og om det har noe å si for Start En Drøm AS om selskapet ikke skulle bli godkjent som en del av AS-prøveordningen. Langeland ville gjerne svare på våre spørsmål, svarte han vennlig. Han forberedte seg til årsmøtet i IK Start. Vi kunne ta opp tråden dagen etterpå.
– Og send spørsmålene på mail.
Dagen etter fikk vi en SMS:
«I stedet for at vi tar spørsmål og liknende på telefon og epost så hadde det vært mye hyggeligere om vi tok en kveld sammen. Formoder det er Start En Drøm du ønsker å bli bedre kjent med.
Hva med at vi treffes til fotballkamp og Start v Sandefjord andre påskedag i Kristiansand?»
Vi takket nei og sendte disse spørsmålene på epost:
Hva er motivasjonen bak Start En Drøm?
Dere ønsker å bli med i den nye prøveordningen som skal klubber mulighet til å drifte som AS. Hvorfor?
Har dere fått noen tilbakemeldinger på hvordan arbeidet med å utforme prøveordningen går?
Det blir sagt fra NFF at selskaper/klubber som skal delta i prøveordningen, «ikke skal bryte med verdigrunnlaget til norsk idrett». Ettersom dere har tjent pengene deres gjennom utenlandsbaserte spilleselskaper, frykter dere at Start En Drøm ikke vil bli godkjent i en slik prøveordning?
Hva gjør dere evt hvis dere ikke blir godkjent?
Eposten er ikke besvart før denne utgaven av Josimar gikk i trykken uke 12.
Vi kontaktet også Mads Nesset, som også er eier og styremedlem i Start En Drøm AS og aksjonær i GIG.
I 2014 avslørte NRK hvordan Nesset ble etterforsket av Lotteritilsynet da han var styreleder i Uranienborg Futsalklubb. Gjennom 18 givere i perioden 1. januar til 31. august 2014 fikk klubben inn 614 000 kroner i grasrotmidler. Til sammenligning fikk Vålerenga Fotball inn 1,5 millioner kroner i grasrotmidler i samme periode – fra 4031 givere.
Grasrotmidler er ordninger der Norsk Tippings brukere kan øremerke fem prosent (f.o.m. 1. januar 2018 økt til sju prosent) av sin tippeinnsats til én ønsket organisasjon.
Pengene en klubb får inn gjennom grasrotordningen skal gå til klubbens aktiviteter.
Uranienborg Futsalklubb brukte ikke dette til idrettsaktivitet, men til nye spill hos Norsk Tipping. Dette er brudd på forskriften og tippemonopolisten på Hamar anså dette som bedrageri. De mistenkte også at klubben var stiftet for å kunne misbruke ordningen.
Kontoutskrifter fra Uranienborg som Josimar sitter på viser at klubbens bankkonto er benyttet flere ganger til handling av godteri og alkohol i Sverige og annet forbruk av privat karakter.
Ifølge NRK etterforsket Økokrim saken. Lotteritilsynet krevde at klubben betalte tilbake 950 000 kroner, noe den gjorde.
Nesset svarte på SMS at han gjerne kunne prate om saken med Josimar og foreslo en dato. Vi tok på nytt kontakt på den foreslåtte datoen. Nesset var i London på konferansen «Betting On Football» og kunne ikke svare.
Truet med søksmål
Inne på Intility Arena går NTF-advokat Pål Kleven gjennom noen av problemstillingene knyttet til arbeidet med å utforme retningslinjene for AS-prøveordningen. Selv om en klubb går for en «AS-klubb»-modell, må en del av klubbens aktivitet fortsatt ligge i idrettslaget, det er påkrevd fra NIF.
I dag må spillere og trenere være ansatt i klubben og ikke i AS-et. Når klubben ikke lenger er et idrettslag, men et AS, vil spillerens arbeidsforhold overføres fra klubben til AS-et. Juridisk sett bytter spilleren arbeidsgiver – hva skjer om spilleren nekter å la seg overføre til den nye arbeidsforholdet, blir han da bosmanspiller?
Når slike juridiske hindringer er løst, vil den nye modellen ifølge Kleven i realiteten være som det er i dag. Det eneste som endrer seg er at investorene nå formelt sett har makten i klubbene – og ikke bare uformelt som i dag.
Enhver forsamling trenger en gammel grinebiter som motsetter seg det noen mener er «fremskritt». Inne på Intility Arena tar Teddy Moen, daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening (NFT), den rollen.
– Dette har jeg ingen tro på, ytrer han.
Sørlendingen, og tidligere hovedtrener i Start, Moen kritiserte i september Start for å ha «solgt sjela si» da klubben inngikk avtalen med Start En Drøm AS. Ordene falt etter at Steinar Pedersen hadde mistet jobben som Start-trener, på et tidspunkt Kristiansand-klubben lå på opprykksplass.
Start vurderte å saksøke Moen for ærekrenkelserr. Søksmålet har uteblitt.
– Selv om norske fotballklubber driver kommersielt, er de, og skal være, institusjoner, mener han.
Institusjoner som han mener gradvis har blitt bygget ned – og det med NFFs velsignelse som har sett på at makten i fotballklubbene har glidd ut av hendene til idrettslagenes medlemmer og over i hendene til investorer.
Fotballen har et regelverk – faktisk et lovverk – som skal sikre disse institusjonene. Sportslige avgjørelser skal i henhold til NFFs lover fattes i klubben, og ikke i AS-et.
Ettersom både Rune Nordhaug i NFF og NTF-advokat Pål Kleven, og omtrent alle andre som har studert klubb/AS-dynamikken i dualmodellen som Josimar har vært i kontakt med i tidligere, innrømmer at «makta ligger hos investorene». Det understreker Moens poeng. NFF har sett en annen vei.
– Hva kan investorene om fotball, egentlig? NFF burde verne om institusjonene. Målet burde være å bygge kompetanse innen administrasjon og sport i klubbene og på den måten sikre bærekraftige klubber. Vi har hatt investorstyrte klubber i snart 20 år. Hvordan har det gått?, spør Moen retorisk.
Moen nevner ikke konkrete tilfeller, men sier han som leder i trenerforeningen har gått i mange møter med fotballklubber etter at treneren har fått sparken av feil styre, av AS-styret og ikke klubbstyret.
I 2015 omtalte NRK at Steinar Nilsen hadde fått sparken som Tromsø-trener – av styret i TIL Holding AS.
– Og aldri har jeg opplevd sanksjoner mot klubbene ved brudd på disse bestemmelsene, sier Moen.
Bred formulering
Retningslinjene for prøveordningen med «AS-klubber» skal være klare i løpet av våren, uttalte NFF-president Terje Svendsen fra talerstolen på Fotballtinget den første helgen i mars. Han påpekte at retningslinjene ikke kommer til å bryte med «norsk idretts verdigrunnlag».
Inne på puben på Intility Arena forteller Pål Kleven at NFF skal godkjenne eierne – både de reelle eierne og bakenforliggende eierskapsforhold slik at forbundet har kontroll over hvem som faktisk eier «AS-klubbene». NIF har satt som krav at «AS-klubben» «ikke kan ha økonomiske interesser i selskaper som driver virksomhet som er uforenlig med norsk idretts verdigrunnlag og interesser».
– Den er ikke så lett å overholde. Oljefondet kunne for eksempel ikke ha eide en fotballklubb hvis man skal tolke den strengt. Det blir spennende å se hvordan den blir forvaltet og håndtert. I dagens dualmodell-reglement finnes det ingen tilsvarende bestemmelse. Man har valgt å gjøre det nå, uten at jeg vet helt hvorfor man har valgt en så bred og omfattende formulering, sier Kleven.
Hva som ligger i «idrettens interesser, blir det en subjektiv vurdering?, spør Josimar.
– Den er tøff å forvalte, i hvert fall. Jeg tenker at det er fint for NIF å ha den, det blir i hvert fall et statement utad, svarer Kleven
– Og hva betyr bakenforliggende?, spør vi.
– Hvis du har en person som eier en liten aksjepost i et utenlandsk spillselskap, for eksempel gjennom et holdingsselskap og holdingsselskapet også eier aksjer i fotballselskapet, så er det i og for seg ikke i henhold til denne ordlyden.
Seansen på Intility Arena har også tiltrukket seg VGs sportskommentator Leif Welhaven. Han spør om denne ordlyden vil gå ut over Start.
– Jeg tror det er veldig mange som vil få problemer med den ordlyden hvis man leser den som fanden leser Bibelen, sier Kleven.
Dualmodell-regelverket har eksistert i over 20 år. Ingen kan anklage NFF for å ha lest det regelverket som fanden leser Bibelen. Spørsmålet er heller om de faktisk har lest det i det hele tatt.
Vil de lese det nye regelverket?
