Kronikk: Å konkurrere over dataskjermer bryter med med idrettens egne kvalitetskriterier.
Tekst: Ove Olsen Sæle
Dosent i idrett / Professor in Sports
Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett / Høgskulen på Vestlandet
Vi tar stadig oftere del i virtuelle kommunikasjonsformer, noe som også har nådd idrettens område gjennom såkalt E-sport. Toppklubber driver med det og det tilbys idag som toppidrett på blant annet Gausdal videregående skole. Er dette en bra utvikling, bør idretten spille på lag med E-sporten eller heller fremstå som en motvekt? Jeg heller mot det siste og vil argumentere for dette ut fra en påstand om at E-sport ikke er idrett fordi det bryter med med idrettens egne kvalitetskriterier.
For å si det med en gang. Jeg er ikke imot at mange driver med E-sport, men jeg er bekymret for det omfang skjermaktiviteter har blant barn og unge i dag, hvor E-sport inngår i dette bildet. Og burde ikke idretten som er opptatt av å få mennesker i aktivitet, nettopp stå i bresjen for å være en motvekt til E-sport? Sportskommentator i Bergens Tidende, Anders Pamer skriver om E-sport i BT fredag 10 mai der han stiller seg kritisk til toppfotballens satsing på E-sport. Toppklubbene stiller med egne lag av unge spillere som konkurrerer i FIFA 19. Han argumenterer med at en slik skjermaktivitet står i motsetning til idrettens fysiske krav og vil forsterke dagens fedmeepidemi blant barn og unge. Jeg støtter hans kritikk og vil legge til flere kritiske bemerkninger.
Toppklubber med egen Fifa-liga
Men først hva er E-sport? E-sport står for elektronisk sport og er per definisjon videospill som er formalisert i form av konkurranse. Spill-kulturen har opprinnelse i Asia og har de siste 20 årene ekspandert kraftig i både USA og Europa. Det spilles over Internett i form av større turneringer eller mindre LAN-sammenkomster. Man kan delta både som spiller og publikummer. I Norge er det etablert en egen E-sport liga på Gamer.no hvor man deltar i ulike kampspill. TV2 etablerte i 2015 Altibox-ligaen, på TV2 Sumo. Og nå har altså toppklubbene i fotball hengt seg på spill-galskapen med sin egen Fifa-spill-liga.
Idrettsforsker Jim Parry har skrevet en interessant artikkel kalt E-sport are Not Sport, hvor han argumenterer mot E-sport sett lys av den moderne olympiske idretten. Nå finnes det ulike idrettsdefinisjoner blant fagfolk, men styrken ved Parrys artikkel, er at han viser til en del kjennetegn som gjelder konkurranseidrett generelt. Han definerer olympisk idrett til å gjelde «institutionalised, rule-governed contest of human physical skill». NIFs egen idrettsdefinisjon dekker flere av Parrys kriterier: Idrett er a) fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter, b) målbar konkurranse etter godkjent regelverk, og c) den tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på. Hva legger man så nærmere i disse idrettskriteriene, og oppfyller E-sport disse?
Institusjonalisert
Organisert idrett, i form av NIF, er den største folkebevegelsen i Norge, en veletablert institusjonell ordning som har vokst frem over en 150-årsperiode, bestående av de fleste særidretter i Norge. E-sport er også i dag institusjonalisert. Det er likevel noen klare forskjeller. E-sport er et nyere spill-konsept, hvor spill-turneringer gjerne er regissert av egne spillselskap som driver en ren kommersiell virksomhet. Toppidrett er også blitt «big business». I dag kan man «bette» (sette penger på) både på E-sport og toppidrett. Begge utgjør i dag en stor underholdningsindustri, både for den som spiller og for publikum.
Men samtidig er idrettsinstitusjoner satt til å tjene idrettens ideologiske formål (eks. idrettsglede, helse, forbrødring etc.). Og NIF og idrettsklubbene driver med både topp- og breddeidrett, som skal tjene slike ideologiske formål. Spillselskaper som EA Sports, som utgir Fifa-spillet, har kun et hovedmål: profitt, et selskap som har utviklet flere spillkonsepter, også i idretter som amerikansk fotball, ishockey, basketball og kampsport. De debuterte allerede i 1993 med FIFA Soccer, og har i dag lisensierte toppligaer og topplag fra hele verden. Det innebærer rettigheter til bruk av både spillernes drakter, navn og utseende.
Regelbundet og konkurranse
Både organisert idrett og E-sport er knyttet til konkurranse og gitte regler. Men idretter har utviklet standardiserte regelverk som gjelder globalt, og inngår i en større idrettstradisjon. Siden fotballen ble utviklet i Storbritannia på 1800-tallet, har den vært koblet til moralske idealer og indre karaktertrekk, jf. begreper som gentleman sports og sportsmanship. Selv om toppidretten beveger seg i en mer kynisk retning, er det fortsatt likevel klare spilleregler og fair play-normer som den er bærer av. Hva så med E-sport? Jo, den har også klare regler knyttet til seg. Og det skjer på fair vis, idet alle er underlagt de samme vilkår og premisser for spillet. Her kan man heller ikke «fake seg» til straffe. Siden spillet ikke skjer i «den virkelige verden mellom levende mennesker» uteblir også alle de etiske vurderinger som her tas. Det ligger også en klar forskjell i at spillereglene begrenser seg til det spesifikke spillet, utviklet av spillselskapets idémakere. E-sport opererer også med en mengde uetiske kamp-/krigsspill som aldri ville passert i «den virkelige verden».
Fysisk og human aktivitet
Idrett og E-sport er mest ulike når det gjelder idrettens fysiske og humane aspekter. Parry argumenterer med at konkurranseidrett skjer mellom mennesker, mens i E-sport skjer konkurransen mellom roboter. Mennesker kommuniserer som remote-controllers. Det er ikke lov eller mulig å berøre robot-spillerne. Du kan gjerne kalle det robot-sport, ifølge Parry. Derfor er den heller ikke human. E-sport er heller ingen fysisk aktivitet som krever «whole-body skills», for å sitere Parry. Det kreves mentale ferdigheter og finmotorikk, fingrene styrer fjernkontrollen og avgjør spillets gang.
I NIFs idrettspolitiske dokument 2015-19, punkt 3 står det at NIF skal tilby alle barn et variert aktivitetstilbud tilpasset barnas fysiske utvikling, legge til rette for idrett og fysisk utfoldelse for alle gjennom hele livet og være en pådriver for fysisk aktivitet i samfunnet. Idrettens adelsmerke er nettopp fysisk aktivitet, bevegelse. I E-sport sitter man passivt og spiller. NIF er også tydelig på at de skal fremme en sunn og helsefremmende livsstil. Jeg kan ikke se at å sitte foran en skjerm i mange timer på noen måte oppfyller et slikt krav. EA Sports har utviklet slagordet «it’s in the game» for Fifa-spillet. Et avgjørende spørsmål enhver bør stille seg, er hvilke spill er det vi her snakker om. Det heter E-sport, ikke uproblematisk det heller, men for guds skyld: ikke kall det idrett!
