San Sebastián har strendene, restaurantene og fotballhistorien på sin side – og nå også Martin Ødegaard.
Tekst: Petter Veland
Hvis du går langs den berømte og iøynefallende stranden La Concha i San Sebastián kan du la Biscayabuktens strie vannstrømmer flomme over føttene dine, mens du passerer det berømte diskoteket Bataplan ved din høyre side. Der har celebriteter som Mel Gibson, Keanu Reeves og Charlize Theron latt musikken til David Guetta og Bob Sinclair styre hoftebevegelsene, både dagen før og dagen etter de har deltatt på den internasjonale filmfestivalen. Litt lenger bortover langs promenaden har Woody Allen i disse dager regissert sin nyeste film, «Rifkin’s Festival», mens Bruce Springsteen helt uforstyrret har ligget langflat og slikket sol sammen med familien, nærmest uten forstyrrelser. Det sies nemlig at baskerne, folkeslaget som bor nord i Spania, ikke liker å plage kjendiser. Det ligger ikke i deres natur.
Fortsetter du til enden av La Concha finner du gamlebyen, hvor det nesten er umulig å ikke få øye på en restaurant med Michelin-stjerne. San Sebastián er nemlig en av byene i verden med flest Michelin-stjerner per kvadratmeter. Fortsetter du over elven Urumea kommer du til Kursaal, det store konsertlokalet, hvor den tidligere nevnte filmfestivalen er ett av mange evenementer som bringer liv til byen. Skjærer du umiddelbart til høyre kan du se over elven og rett på Hotel María Cristina, og her begynner fotballreferansene å dukke opp. Ikke fordi sengelakene har duftet av både George Clooney og Monica Bellucci, men fordi det var der David Moyes bodde da han var fotballtrener i byen mellom november 2014 og november 2015.
Fortsetter du oppover Paseo del Urumea får du Universidad de Deusto på din venstre side. Der gikk Mikel Oyarzabal, stjernespilleren i byen, ut med bestått eksamen i bedriftsøkonomi – like før han ble U21-europamester med Spania i juni. Fortsetter du over elven og inn på Calle Balleneros, kommer du til sykkelparkeringen hvor Ander Barrenetxea, byens nye stortalent, som ble U19-europamester med Spania i juli, ble til en avisforside da han dro hjem på en bysykkel etter å ha blitt byttet ut til stående applaus i hjemmekampen mot Getafe i april.
Åh, jo! Nå er du fremme, hvis målet med denne spaserturen er Anoeta. Og det vil det nok være for ekstra mange nordmenn kommende fotballsesong, ettersom Martin Ødegaard har valgt å spille for Real Sociedad i 2019/2020. I fotsporene til Bjørn Tore Kvarme og Vadim Demidov blir 20-åringen den tredje nordmannen som spiller for Real Sociedad, og det gjør San Sebastián-klubben til den spanske klubben med flest nordmenn gjennom tidene. Kanskje ikke nok til å bli kalt «norskeklubben», men definitivt nok til at mange norske fotballinteresserte vil ha et ekstra øye til La Real i tiden fremover.
En av de største i spansk fotball.
Oppgaven med å kategorisere spanske fotballklubber i et historisk perspektiv blir vanskeligere og vanskeligere jo flere hyller man tillegger byggverket. På den andre siden kan man gjøre det langt enklere dersom man velger å ha litt mer luft mellom hyllene. Barcelona og Real Madrid regjerer på topp med Athletic Club, Atlético Madrid og Valencia i sjiktet bak, og etter dette kan man argumentere for mang en klubb fra den iberiske halvøyen – og blant disse er definitivt Real Sociedad.
Real Sociedad er nummer åtte på maraton-tabellen i LaLiga.
Real Sociedad er ett av ni lag som har vunnet LaLiga.
Real Sociedad er ett av de 10 lagene som stiftet LaLiga i 1929.
Real Sociedad er en av ni klubber som alltid har spilt i LaLiga eller Segunda.
Real Sociedad er nummer seks på listen over klubber med flest spanske landslagsspillere.
Real Sociedad er ett av syv lag som har endt topp 2 i LaLiga på 2000-tallet.
Bjørn Tore Kvarme spilte for Real Sociedad fra 2001 til 2004, og som Martin Ødegaards agent hadde han naturligvis en finger med i spillet da valget falt på klubben fra San Sebastián. Den tidligere midtstopperen spilte 87 kamper for La Real, og var en av bidragsyterne da man kjempet om seriegullet hele veien inn i 02/03-sesongen. Sammen med profiler som Darko Kovačević, Nihat, Xabi Alonso, Mikel Aranburu og Sander Westerveld var han med på å pushe Real Madrid-mannskapet, bestående av eksempelvis Zinedine Zidane, Luis Figo, Ronaldo og Raúl, hele veien inn til siste serierunde. Real Sociedad var serieleder til og med serierunde 36, men tap på bortebane mot Celta Vigo i nest siste serierunde gjorde at gigantklubben fra hovedstaden smatt forbi på oppløpssiden.
Vadim Demidov er den andre nordmannen som har akslet den blå og hvite drakten. Den nåværende Stabæk-spilleren, som også har spilt for Celta Vigo i LaLiga-sammenheng, var en del av Real Sociedad fra januar 2011 til sommeren 2012, og spilte til sammen 40 kamper for Erreala. 32-åringen uttalte tidligere i sommer til Nettavisen at han tror at Real Sociedad er et bra steg for Ødegaard, og var også påpasselig med å understreke størrelsen på klubben.
«Jeg tror ikke noen forstår hvor stor klubben Real Sociedad egentlig er, og egentlig en del andre klubber i Spania også. Det er mange store klubber mange ikke skjønner omfanget av, og jeg tror ikke så mange vet hvor god den klubben er. Det er jeg ganske overbevist om», sa den tidligere Real Sociedad-spilleren, som også poengterte at han ikke hadde et eneste vondt ord å si om klubben.
Gryende optimisme rundt klubben
Forrige sesong ble Real Sociedad nummer 9, hvilket betyr at de har endt på øvre halvdel av LaLiga i tre av de fire siste sesongene. Ambisjonene virker ganske så klare i forkant av 19/20, og flere av klubbens spillere har uttalt helt åpenbart og tydelig at målet er å returnere til Europa kommende sesong. Det betyr at klubben må ende topp 6 (eller topp 7, dersom Copa del Rey-vinneren ender topp 6 i LaLiga) i en av ligaene i verden med udiskutabelt høyest nivå, og det er listen Martin Ødegaard har lagt for seg selv. Ytterligere et steg opp på trappetrinn-modellen fra Strømsgodset, Real Madrid Castilla, Heerenveen og Vitesse, og et mulig springbrett til en plass i Real Madrid-stallen om en sesong eller to.
Gjennom sommeren har sesongkortsalget gått som varmt hvetebrød, og ved månedsskiftet juli/august hadde antallet nådd rekordhøye 32.000. I september åpnes nye Anoeta etter to år med oppussing, uten løpebaner mellom tribunen og gresset, og med økt tilskuerkapasitet til 42.300.
Martin Ødegaard har selv presisert gjentatte ganger at klubbens måte å spille fotball på er en av årsakene til at han valgte dem foran klubber med Champions League- og Europa League-deltagelse. Real Sociedad er en av klubbene i LaLiga som spiller mest langs bakken, som ønsker å bygge angrep bakfra, som bruker ballen som et virkemiddel for å skape rom i laget til motstander og som har mest ballinnehav. Forrige sesong sett under ett hadde Barcelona mest ball i LaLiga med 64,6 prosent, foran Real Betis (62,4), Real Madrid (60,4), Eibar (54), Sevilla (52,3), Celta Vigo (51,9) og Real Sociedad (51,6), og under ledelse av Imanol Alguacil økte snittet fra 49,5 prosent til 53,3 prosent. 48-åringen tok over jobben etter Asier Garitano da laget lå på 15. plass etter 17 serierunder, og klatringen fra 15. plass til 9. plass i løpet av Alguacils periode er en av årsakene til at det spores en stor grad av optimisme i forkant av 19/20-sesongen.
I andre halvdel av forrige sesong så man også en økende tendens til at Real Sociedad søkte relativt raske gjennombrudd inn bak motstanderens forsvar mot potensielt bakromssøkende spillere som Willian José, Mikel Oyarzabal og Juanmi, og det gir dermed en stor mengde mening at sistnevnte har blitt solgt til Real Betis og erstattet av svenske Alexander Isak. Det er også en klar tanke og plan bak den 10 millioner euro tunge investeringen i den lynkjappe angriperen Portu. Sommerens treningskamper har indikert at Real Sociedad i enda større grad drives mot 4-2-3-1 kontra 4-3-3, den tid man i 2019 startet cirka like mange kamper i de to formasjonene, og det er i 10’er-rollen bak spissen at Martin Ødegaard har spilt mest til nå i treningskampene.
Hva kan man forvente av Ødegaard i Real Sociedad?
Mikel Encinas i Mundo Deportivo og Óscar Badallo i Marca, to respekterte og anerkjente journalister som følger Real Sociedad tett, har allerede skrevet at Martin Ødegaard kan være spilleren som minsker savnet etter Xabi Prieto, klubblegenden som la fotballskoene på hylla i mai 2018. En av Xabi Prietos store styrker var å trekke inn i mellomrommet og slå den avgjørende siste eller nest siste pasningen, en egenskap Real Sociedad sårt manglet i 18/19 – godt illustrert ved at toppscorer og spydspiss Willian José toppet den interne listen med syltynne fire målgivende pasninger. Sammen med Valladolid (Óscar Plano), var Real Sociedad laget i LaLiga 18/19 med færrest antall målgivende pasninger slått av sin respektive assistkonge, og det er en av årsakene til at Martin Ødegaard er hentet inn.
Å allerede bli ansett som en potensiell erstatter for Xabi Prieto i Real Sociedad er en enorm oppgave, og forteller en hel del om forventningene som er skapt blant lokalpressen etter de første ukene med treninger og treningskamper. Den elegante midtbanespilleren er en av de største klubblegendene i moderne spansk fotballhistorie, og spilte hele 530 kamper for moderklubben fra 2003 til 2018. Den aller siste kampen ble spilt på Camp Nou, og den eneste ovasjonen som var høyere i Barcelonas storstue den dagen var avskjeden til deres egen klubblegende Andrés Iniesta. Uken i forveien hadde hyllesten vært enda større, da han takket av på Anoeta foran sine aller nærmeste, med Real Sociedad-logoen på draktene byttet ut med et bilde av Xabi Prieto. Det forteller alt om hvor stor Xabi Prieto var, og fortsatt er, i San Sebastián.
Det er altså i utgangspunktet en ledig posisjon i laget som aldri helt ble fylt etter at Xabi Prieto, og Sergio Canales, forsvant for et år siden. Sammen med Ødegaards sportslige utvikling i Vitesse, samt hans iboende talent og blikk for spillet, er dette årsaken til at det finnes grunner til å være positiv med tanke på spilletid for nordmannen. Samtidig skal man være veldig forsiktig med å tro at det bare er å spasere inn i elleveren i en tropp som har følgende alternativer på de fire offensive posisjonene, i tillegg til LaLigas eneste nordmann:
Adnan Januzaj (24 år, Belgia) er fortsatt mest kjent fra sin tid i Manchester United, men har vært førstevalget som høyrekant i periodene han har vært skadefri og i form. Startet 13 kamper mellom november og mars, men fikk starten og slutten av sesongen ødelagt av skader. Teknisk briljant, og kan få ting til å skje på egenhånd. X-faktor.
Alexander Isak (19 år, Sverige) ble hentet fra Dortmund få dager etter at Sverige spilte bortekamp mot Spania i juni. Scoret og assisterte mengder med mål for Willem II i Eredivisie i vår, og er på flere måter for Sverige hva Martin Ødegaard er for Norge. Kjemper med Willian José om spissplassen.
Ander Barrenetxea (17 år, Spania) er ansett som det neste store talentet som kommer ut av ungdomsakademiet til Real Sociedad. Venstrekanten ble U19-europamester med to år eldre lagkamerater i sommer, startet fem av de syv siste seriekampene i 18/19 og scoret mot Real Madrid.
Luca Sangalli (24 år, Spania) fikk spilletid i halvparten av LaLiga-kampene forrige sesong, til tross for at han var ute av spill i over to måneder etter å ha blitt rammet av et mildt hjerneslag på trening. Banens gigant i baskerderbyet på San Mamés i oktober. Mest brukt som 10-er, men er allsidig.
Mikel Merino (23 år, Spania) ble hentet tilbake til Spania fra Newcastle for ett år siden, og var med på å vinne U21-EM i sommer. Var banens beste spiller da Real Madrid ble beseiret på Santiago Bernabéu i januar, og startet de 17 siste kampene av sesongen på midtbanen – noen av dem i en fremskutt rolle 4-2-3-1.
Mikel Oyarzabal (22 år, Spania) er klubbens stjerne og fansens store kjæledegge. Til tross for sin unge alder har han allerede rukket å spille 151 kamper og score 38 mål for La Real, og han kan spille både venstrekant, 10’er, hengende spiss og i tospann der fremme. Overtok drakt nummer 10 etter Xabi Prieto.
Portu (27 år, Spania) er en av klubbens dyreste kjøp gjennom tidene, og har kun tre spillere foran seg på listen. Spilte høyrekant i 4-3-3 eller som en av to spisser i 4-4-2 i Girona, og takket for seg med 21 mål og 7 målgivende pasninger i løpet av 74 kamper for Girona de to sesongene de spilte i LaLiga. Mest brukt ute til venstre i de første treningskampene.
Willian José (27 år, Brasil) har tatt opp arven etter Carlos Vela og Antoine Griezmann som klubbens toppscorer, og har nådd et tosifret antall scoringer i LaLiga de tre siste sesongene (12-15-11). Totalt står den fysisk sterke spissen med 45 mål på 108 kamper for La Real, og blir en tøff nøtt å knekke for Alexander Isak.
I utgangspunktet er det kun én spiller som er 99 prosent sikkert inne på laget i en toppet ellever i 4-2-3-1, og det er Mikel Oyarzabal. Tett opp mot 90 prosent sikkert er det også at Willian José eier en startplass som spiss i begynnelsen av sesongen. Adnan Januzaj og Portu er begge veldig solide kort å ha på hånden som høyrekant, mens Martin Ødegaard trolig siktes inn på rollen som offensiv midtbanespiller. Forrige sesong var både Luca Sangalli, Mikel Merino og Mikel Oyarzabal innom den posisjonen, men ingen hadde den på permanent basis. Som alltid vil motstander og skade- og karantenesituasjonen inn mot hver enkelt kamp spille inn på valgene til Imanol Alguacil, men det aller viktigste er prestasjonene på trening og i kamp. Det er dét som til syvende og sist avgjør hvor mye spilletid Martin Ødegaard får.
Forvalte og videreutvikle
Eksempelets makt kan nok også ha spilt inn på avgjørelsen til Martin Ødegaard. Real Sociedad kan nemlig kunsten med å forvalte og videreutvikle spillere med stort potensial. Antoine Griezmann ble flasket opp i klubben, spilte 202 kamper og scoret 53 mål før han ble solgt til Atlético Madrid for 30 millioner euro. Kommende sesong skal han leke ved siden av Lionel Messi i Barcelona. Carlos Vela fikk aldri tillit i Arsenal, men blomstret som en vill og vakker rose i San Sebastián. Mexicaneren takket for seg etter 250 kamper og 73 scoringer for halvannet år siden. Mikel Oyarzabal er allerede nevnt. Adnan Januzaj er allerede nevnt. Sergio Canales fikk karrieren på rett kjøl etter at karrieren hans nærmest ble ødelagt av alle kneskadene han hadde i Real Madrid og Valencia, og forrige sesong debuterte han på A-landslaget som Real Betis-spiller. Fellesnevneren her er Real Sociedad, offensiv spiller og venstrebeint. Martin Ødegaard trigger både nummer 1, 2 og 3, men jobben må gjøres, og jobben er stor – men han har utvilsomt fått en god start.
David Zurutuza uttalte følgende på sesongens første pressekonferanse 8. juli: «Førsteinntrykket er veldig bra. Jeg vil trekke frem mentaliteten hans, i tillegg til kvalitetene. Han kommer til å banke på døren til noe veldig bra om kort tid. Det er det inntrykket jeg har fått.»
Tidligere lagkamerat Asier Illarramendi, som spilte sammen med Martin Ødegaard i Real Madrid, uttalte samme dag: -«Jeg kjente ham i Madrid da han var yngre. Han hadde mye kvalitet og spilte veldig bra mellom leddene. I dag ble jeg overrasket over hvor mye bedre han hadde blitt defensivt, og det er veldig viktig for en spiller med hans kvaliteter. Jeg tror han kommer til å gi oss mye.»
Senest ut var høyreback Joseba Zaldúa, som hadde følgende å si til Marca om sin nye lagkamerat 30. juli: «Ødegaard er annerledes. Han ser ting på en annerledes måte, spesielt når han mottar ballen. Han ser fotball på en måte som gjør at det ser enkelt ut.»
Ungt, lokalt, rutinert og eksotisk
Hva kjennetegner egentlig Real Sociedad som klubb? Vel, forrige sesong hadde Real Sociedad den yngste spillertroppen i LaLiga, men samtidig var det kun fem klubber som hadde flere spillere i troppen med 100 eller flere kamper i LaLiga. Å mikse ungdommelig pågangsmot med kalde, rutinerte hoder er en formel som ofte går igjen i San Sebastián. Det samme er miksen av lokale gutter fra eget akademi sammen med spillere fra andre nasjoner som hentes inn som forbilder og foregangsfigurer.
Ved månedsskiftet juli/august (ting kan dog forandre seg innen overgangsvinduet stenger) hadde Real Sociedad intet mindre enn 15 spillere i A-stallen som har kommet opp fra klubbens B-lag eller fra andre baskiske klubber. Fire «øvrige spanjoler» utgjorde minoriteten i troppen (Diego Llorente, Portu, Miguel Ángel Moyà og Raúl Navas), mens seks spillere var fra andre nasjoner (argentinske Gerónimo Rulli, franske Modibo Sagnan, brasilianske Willian José, belgiske Adnan Januzaj, svenske Alexander Isak og norske Martin Ødegaard).
Slik har det derimot ikke vært hele tiden, altså at Real Sociedad tilegner seg spillere fra andre nasjoner. Mellom 1962 og 1989, som sammenfaller med klubbens mest suksessrike periode, med seriegullene i 1981 og 1982 som de store høydepunktene, hadde Real Sociedad den samme filosofien som Athletic Club fortsatt praktiserer. Kun spillere med baskisk blod kunne representere klubben, men to sentrale hendelser mot slutten av 80-tallet gjorde at klubbens styre skiftet kurs i 1989. I 1986 ble nemlig «el derecho de retención» avviklet, en ordning som kort fortalt gjorde at enhver klubb kunne nekte spillerne sine å bytte klubb.
Tungen på vektskålen var det som skjedde sommeren 1988 og sommeren 1989. Barcelona kjøpte tre av stjernespillerne til Real Sociedad (José Mari Bakero, Txiki Begiristain og López Rekarte), Athletic Club trigget utkjøpsklausulen i kontrakten til Loren (det var for øvrig, ironisk nok, Real Sociedads advokat, Manuel Sendon, som foreslo innføringen av utkjøpsklausuler i 1985), Lutxo Iturrino tok også turen til Bilbao etter at kontrakten med Real Sociedad gikk ut, keeperkjempen Luis Arconada la opp, og det samme gjorde midtbaneprofilen Jesús María Zamora. Dette var syv nøkkelspillere som betydde veldig mye for klubben, og den plutselige destabiliseringen av laget satte styret og det sportslige utvalget i en prekær situasjon. Det hele endte med at 27 år med «bare baskere»-filosofien ble skrotet, og inn kom John Aldridge i 1989, Dalian Atkinson i 1990 og Kevin Richardson i 1990. Dette var naturligvis en avgjørelse som skapte debatt, og førstnevnte opplevde både å bli spyttet etter og få støtende graffiti skrevet mot seg på stadionveggene, til tross for imponerende 40 mål på 75 kamper, før han ba om å bli solgt tilbake til England og Tranmere i 1991
Baskerland på godt og vondt
Det som ligger i baskernes kultur er patriotisme, stolthet, lidenskap, arbeidsmoral og innovasjon. Kanskje var det derfor det kostet dem så mye å akseptere John Aldridge i den blå og hvite drakten? Høyt oppe i fjellene i Pyreneene ser man alltid haugevis av baskere som heier frem syklistene i Tour de France, baskerderbyene mellom Athletic Club og Real Sociedad er historisk sett blant de heteste klassikerne i spansk fotball, og når det spilles finaler i pelota (et ballspill med en liten, hard gummiball som er utrolig populært i regionen) står hele Baskerland nærmest stille.
Baskerland er blant de tre rikeste regionene i Spania sammen med Madrid og Navarra, og det er kun i sistnevnte region at arbeidsledigheten er lavere. Regionen er også veldig kjent for sin innovasjon, og i 2018 ble det offentliggjort at Sporveien AS hadde valgt CAF fra Baskerland til å levere 87 nye trikker til Oslos skinneganger. Linken til Real Sociedad er også her både klar, tydelig og stolt; Luis Arconada, en av spansk fotballs beste keepere gjennom tidene og førstekeeper i Real Sociedad fra 1976 til 1989, jobbet nemlig for Construcciones y Auxiliar de Ferrocarriles i nesten 30 år frem til han gikk av med pensjon tidligere i år.
Det baskiske språket er særegent, og var det eneste språket som overlevde latiniseringsprosessen i Spania. Baskisk skiller seg typologisk sett fullstendig fra de romanske språkene, samt andre indoeuropeiske språk, og regnes i så måte som et isolert språk. Den dag i dag har man fortsatt ikke bevis på slektskap til andre språk, og baskisk snakkes av cirka 30 prosent av befolkningen i Baskerland.
Regionen har sitt eget politi (Ertzaintza), sitt eget helsevesen (Osakidetza) og sin egen skatteetat, og er sammen med Catalonia den regionen i Spania med høyest grad av selvstyre – men der FC Barcelona har tatt et klart standpunkt i den katalanske frihetskampen, gjorde aldri Real Sociedad det samme i den baskiske frihetskampen. Da ETA (Euskadi Ta Askatasuna – Baskerland og frihet) eksisterte mellom 1958 og 2018 var klubben svært varsom med å ta stilling til frigjøringsspørsmålet, og grunnen var like logisk som den var enkel; i medlemsmassene til Real Sociedad vanket det stor uenighet rundt ETA, frigjøringskampen og hele «Baskerland vs. Spania»-debatten, som det gjorde ellers i samfunnet, og heller ikke her kommer man unna direkte sammenhenger mellom fotballklubben og det politiske; i 1993 ble nemlig den tidligere Real Sociedad-spilleren José Antonio Santamaría skutt og drept av ETA i San Sebastián.
Santamaría var på langt nær det eneste offeret som falt for ETAs grusomheter. Den væpnede separatistgruppen, som ble karakterisert som en terroristorganisasjon av både EU og USA, sies å ha over 800 ofre på samvittigheten, og skapte frykt og redsel i både Baskerland og resten av Spania gjennom flere tiår. Etter at det ble erklært en våpenhvile i 2010, og som i 2011 ble gjort permanent, ble siste rest av organisasjonen oppløst i mai 2018. Den utgjør dermed ikke lenger noen trussel.
San Sebastián kan altså by på en av verdens mest berømte strender, Michelin-restauranter i hopetall, sykkelklassikeren Clásica de San Sebastián i august, internasjonal filmfestival i september, hjemmebanen til det tidligere golfesset José María Olazábal i Hondarribia, LaLiga-fotball fra august til mai og den eneste nordmannen i spansk fotball: Martin Ødegaard.
