«Egentlig har vi ikke så god erfaring med å møte vertsnasjon. Vi møtte Nederland i 2017 og ble feid av banen. England i forrige EM, 0-8. Hjemmenasjoner har en ekstra kraft.»
Tekst: Marius Lien
Foto: Christian Belgaux og Marius Lien
Det har gått en uke. Klaveness er debriefet etter Portugal, hun har vært i Kristiansand for å snakke med Starts kvinnelag og Agder fotballkrets – men nå står hun på Linderudbanen i Oslo Øst. Hundrevis av jenter fra de laveste trinnene på barneskoler i Groruddalen er samlet på den trange kunstgressbanen, like nedenfor t-banelinje 5, omkranset av blokker, en solrik aprildag: Ellingsrud, Stovner, Haugen, Årvoll, Trosterud, Vestli og så videre.
– Prosjektet ble startet av Eli Landsem, læreren vår. Tredjeklassejentene tar ansvaret, og vi begynte rett etter sommeren, sier Bina Ahmadi, som spiller på seniorlaget til Grorud og går i tredje klasse på idrettslinja på Bjerke Videregående. Der begynte Eli Landsem å jobbe som lærer, ikke lenge etter at hun i 2012 sluttet som landslagssjef. Hun samlet en arbeidsgruppe for å finne ut hvordan man kunne få opp fotballdeltakelsen blant minoritetsjenter. I denne gruppa satt Klaveness, som applauderer mens jentene marsjerer inn i Linderudhallen, skole for skole. Til slutt kommer Landsem selv, som tar en Ronaldo-feiring foran en gjeng gutter i 18-19-årsalderen, som er en del av Rosa Sko-teamet. Gutta serverer dagens så langt høyeste jubelbrøl til ære for Landsem.
Vel inne ønskes jentene velkommen av Ahmadi og kollega Nawail Butt, som lanserer en superdag fylt med fotball, dans og grilling, før de gir mikrofonen til dagens æresgjest.
«Det er SÅ hyggelig at alle dere har kom...