Det koker under The Old Firm, også på kvinnesiden, og nylig ble Celtic-fans stengt ute fra Rangers’ hjemmebane Ibrox. Lyons nye eier har holdt pressekonferanse, og overraskelsene fortsetter i Nord-Amerika-mesterskapet.
Tekst: Marius Lien
I sommer ble det klart at Lyon skulle få nye eiere, og i februar ble avtalen formalisert og ferdigstilt. Den amerikanske forretningskvinnen Michele Kang (bildet over) eier allerede Washington Spirit i NWSL og London City Lionesses som spiller i Championship. I tillegg kontrollerer hun nå 52 prosent av Lyon Féminin. De resterende 48 prosentene eies av amerikaneren John Textors selskap Eagle Football Holding Group.
Interessant nok eier Textor fortsatt størstedelen av Lyons herrelag. Det betyr at Lyon Feminin nå er et eget foretak – «fullstendig og uavhengig», som det heter i kommunikasjonen fra klubben. Det betyr også at Lyon går i motsatt retning av hva som har vært idealet i de siste årene – Brann Menn og Brann Kvinner henger helt sammen, Arsenal Men og Arsenal Women eies begge av Kroenke Sports & Entertainment. Mange har ment at praksisen der sterke herrelag også starter opp egne kvinnelag er selve gullformelen for å løfte kvinnefotballen.
I en pressekonferanse i februar fortalte Kang om sine ambisjoner for klubben, og det var tydelig at hun ønsket å skille damenes virksomhet mer og mer ut fra herrenes. Igjen – motsatt av hva mange andre storklubber har strebet etter i det siste. Tar Lyon et skritt tilbake? Eller ligger de i forkant igjen? Etter at Jean-Michel Aulas rundt 2010 bestemte seg for å gjøre klubbens avdelinger for menn og kvinner helt likestilte, ble klubben raskt Europas suverent beste. Satsingen innebar kjøp av Ada Hegerberg – som flere ganger har løftet fram fasilitetene i Lyon som lysår bedre enn noe annet hun har opplevd.
Josimar er tilbake i lydformat
Episode 2 av Hibbitt, podcasten for alle barn av tippekampen, ble publisert 28. februar og kan høres HER.
Episode 1 av Lily Parr, Josimars podcast om kvinnefotball, finner du HER.
Episode 1 av Fotballbiblioteket, Josimars podcast om fotball og litteratur, finner du HER.
Det som er helt sikkert, er at Lyon nå har selskap av et knippe andre klubber i Europatoppen. De andre har tatt dem igjen, nå må de franske pionerene igjen fornye seg. Det som også er sikkert, er at Kangs ambisjoner ikke er små. Hun presiserte at arbeidet ikke handlet om å vinne trofeer, men om å heve lista og bidra til profesjonaliseringen av kvinnefotball. Det viktigste elementet virket å være at kvinner fra nå av skulle trene som kvinner, og ikke som menn. Hun pekte på at Lyon inntil nå har hatt «en håndfull» ansatte på trener- og helsesiden, som jobbet like mye med menn som med kvinner. Og videre: «Vi gjorde noen grunnleggende undersøkelser om forskning på kvinner og idrettsutøvelse. Vi fant ut at 94 prosent av forskningen på idrettsutøvelse er basert på menn.» Dermed, mener Kang, er det ikke rart det finnes lite informasjon om hvordan kvinner best bør trene som kvinner. Dette er nok musikk i ørene på Ada Hegerberg og andre som har slitt med skade etter skade – forekomsten av skader er atskillig høyere blant kvinnespillere enn blant herrespillere.
Kang har derfor fått på plass til sammen 26 trenere som skal ha ett mål for øyet. «Når de står opp om morgenen, skal de bare tenke på hvordan kvinnelige idrettsutøvere kan bli bedre.» I tillegg problematiserte hun Lyon-lagenes hjemmebaner. Groupama, der herrene spiller, tar 58 000. Treningsbanen ved siden av, der kvinnene spiller, tar 1200. Det kvinnene ideelt sett bør ha, er en bane som ligger midt imellom. Derfor ønsker Kang å bygge en bane som tar 15-20 000 tilskuere, et eller annet sted i millionbyen Lyon. I tillegg ville hun omgi den av et større anlegg som kommer alle kvinneklubber i byen til gode – ikke spesielt lett å finne en slik tomt på markedet i Lyon.
Dermed er det ikke godt å si hvor lang tid Kang vil bruke på å nå sine mål. Like fullt bar pressekonferansen bud om en spennende fremtid for Lyon og resten av Frankrikes kvinnefotball. Kang ville nemlig hjelpe resten av klubbene også. I NWSL, sa hun, vet ingen hvem som kommer til sluttspillet før siste serierunde. Det er jevnt, alle kan vinne. Sånn må det også bli i Frankrike.
Utestengt fra Ibrox
Du har hørt om kvinnekamper som spilles for tomme stadioner fordi fansen er gammeldags og uinteressert. Men har du hørt om kvinnekamper som spilles for tomme stadioner fordi fansen er litt for interessert – så interessert at den lager bråk, uro og faenskap? Det siste skjedde nylig i Skottland, der det har begynt å koke bra i gryta også når kvinnelagene møtes til The Old Firm – Celtic mot Rangers.
De blå ledet med fire poeng – men så fikk klubben «intelligence», som fortalte at et stort antall billetter var kjøpt av fans som utgjorde en sikkerhetstrussel. Rangers hadde ikke lagt opp til at politiet skulle være til stede, og ba derfor Celtic om å kansellere billettene til de aktuelle supporterne. Dette nektet de grønnhvite, og Rangers svarte med å stenge hele borteseksjonen.
I den offisielle forklaringen til klubben het det blant annet: «A unique selling point of the women’s game is the unsegregated, family-friendly atmosphere, with many children attending these matches.» Denne atmosfæren ville ikke Rangers ta sjansen på å ødelegge. «Ekstremt skuffende», var Celtics svar. Andre har pekt på at den betydelige utgiften politinærvær ville utgjøre kanskje også har spilt inn når Rangers tok sin avgjørelse.
«Jeg var først og fremst overrasket. Vi prøver å promotere kvinnefotball i Skottland, og dette var samme dag som 60 000 møtte opp på Emirates», sa Partick Thistle Women-trener Brian Graham om det hele. Kampen i England endte 3-1 til Arsenal over Manchester United. Graham fortsatte med å snakke om det unike ved Skottlands store derby, og konklusjonen var: «Sett fra utsiden var dette utrolig skuffende.»
Da Celtics Natasha Flint satte inn kampens første mål løp hun bort til noen bortefans som likevel hadde fått sneket seg inn. Flere av dem hadde t-skjorter der påskriften var et gammel stitat fra Celtic-legenden Jock Stein: Football without fans is nothing. Den gamle treneren ville nok nikket anerkjennende om hadde sett det, og da landslagsspiller Caitlin Hayes rusle av banen trakk hun opp drakten og viste en trøye med samme budskap. Kampen endte 1-1.
Mexico
Nord-Amerika-mesterskapet er i full gang. Tidligere har turneringen, som nå heter Concacaf W Gold Cup, gått av stabelen 11 ganger. USA har vunnet ni av dem, Canada to. Men siste kamp i gruppespillet i år viste at de overraskende resultatene fra VM slett ikke har sluttet å dukke opp. Mexico vant fullt fortjent 2-0 over vertsnasjon USA, og særlig Tijuana-spilleren Mayra Pelayo-Bernals perlemål, to minutter på overtid, har blitt en gjenganger på sosiale medier. Finalen spilles 10. mars. USA er fortsatt en av favorittene. En annen er Brasil, som i beste Concacaf/Conmebol-tradisjon er en av fire gjester fra sør. De andre tre er Colombia, Argentina og Paraguay, altså topp fire i Copa America 2022. Mon tro hva som er Conmebols bakenforliggende plan med en slik invitasjon. Finalen spilles i Pelayo-Bernals hjemtrakter, nemlig San Diego, den 10. mars.
