Strømmen av koblinger mellom fascismen og den kroatiske fotballkulturen ser ikke ut til å avta. Hvorfor?
Tekst: Marius Lien
Det er uklart når de høyreekstreme elementene begynte å dukke opp i kroatisk fotball. Det var i hvert fall ikke da fire fans ble fengslet for å synge fascistiske slagord under kampen mellom Kroatia og Tyrkia 12. oktober i fjor. Ei heller var det da et fascistflagg fra andre verdenskrig vaiet fra tribunene da Kroatia slo Latvia 5-0 en måned før. Det startet ikke da Dejan Lovren og flere andre spillere ble beskyldt for å synge sanger som hyllet det fascistiske Ustasja-regimet etter å ha gått til semifinalen i VM i 2022.
Heller ikke da Dinamo Zagreb-fans marsjerte rundt i Milano og gjorde nazihilsen før en Champions League-kamp i september 2022. Eller under en av de utallige gangene fascistsanger og bannere har dukket opp på hjemlige ligakamper – slike effekter ble observert på over 50 kamper kamper i den øverste serien i 2023. Det startet ikke da VM-laget i 2018 feiret med fascistsympatisøren Marko Perković, artisten som står bak en rekke sanger og uttalelser som hyller ustasjaene. Heller ikke da forsvareren Josip Šimunić dro i gang en Ustasja-hyllest sammen med fansen etter hjemmekampen mot Island i 2013. Eller en av de mange gangene Davor Šuker, toppscorer under VM 1998, tok bilder ved den staselige graven til Ustasja-lederen Ante Pavelić i Madrid.
Pavelić døde i 1959.
– Det eneste stedet han kunne bli begravet var i Francos Madrid, sier Juraj Vrdoljak, journalist for blant annet BBC, The Athletic og kroatiske Telesport.