Fotballdemokratiets kollisjoner

Etter VAR-innstillingen fra Forbundsstyret har konfliktnivået mellom ledelsen og de organiserte kundene økt time for time. Hvordan kom vi dit?

Kronikk av Per Arne Flatberg
Foto: Kanarifansen

Det florerer av mistillit begge veier og vi tillegger hverandre motiver som kjennes helt urimelige fra mitt ståsted, og sikkert også fra den andre siden. Vi er ikke i stand til å forstå hverandres synspunkter. 

Jeg tror mye av dette handler om en helt forskjellig anskuelse av verden. Fra fotballtoppenes ståsted er «fotballfamilien» enige om noen felles mål for hvordan fotballen skal være – visst er det uenighet mellom topp og bredde, men innerst inne vil vi alle det samme. 

Historien fra den andre siden er annerledes. Jeg mener det lenge var sant at vi alle ville det samme, men fra 90-tallet begynte en hyperkommersialisering av fotballen som endret alle spilleregler. I toppen begynte en etterlengtet profesjonalisering. I klubbstyrene kom det inn folk som ikke primært var opptatt av fotball, men av forretningsutvikling og profitt. Det var kjøpesenterdirektører, eiendomsutviklere, advokater og finansdirektører. Mange av disse hadde et svært perifert forhold til klubben de ble satt til å lede, hadde aldri tidligere vært medlem i klubben, og null forståelse for de viktigste kundene og verdiene i en fotballklubb.

Fordi fotballdemokratiet har vært så svakt fikk dette lov til å skje. Mange av oss tenkte også at økt kommersialisering trengte nye typer ledere som var vant til å lede selskaper med tre- og firesifrede millionbeløp i omsetning.

For disse er det ikke fotballglede og fellesskap for alle eller å gjøre innbyggerne stolte som er målet. Isteden har man ta...